Igletjernrunden på ski

 

Serriøst??? sa Pink da jeg dro fram potesokkene. Da var hun ikke særlig imponert over meg, til tross for at jeg hadde kidnappet henne for skitur. I tillegg var det kjefting for jeg var alt for treg til å få på meg skiene, votter og staver, få låst bilen og legge i vei fra parkeringa.

Så blei hun fornøyd og farten avpasset seg litt etterhvert. De første 500 meterne går det det hun orker. Hun legger seg i selen og løper det hun makter. Hun har jo gått Igletjernrunden noen ganger, så hun veit jo hvor langt det er. Men å være med meg på tur er noe av det beste hun veit tror jeg.

Jeg parkerte ved kirka på Veme, så er det bare nedoverbakke til bilen når man er rundt.

Det er noen småbakker oppover, men høydeforskjellen er liksom lit javnt fordelt om en går med klokka. Jeg synes det er tyngre å gå runden andre veien i alle fall. For går du med klokka får du nesten helt sammenhengende nedoverbakke fra toppen før Flismoen og helt til kirka igjen. 

Tydelig at dyrene trekker til tråkkede løyper for tiden. Selv om det har blitt mildere så er det enklere for dem med scoterspor. Både rev og hare var iherdige både i løypa og på kryssing av løypa.

Paulsevillaen kommer nok med raskt forfall nå som både dører og vinduer står på vidvegg. Rart ingen har interesse av å bevare denne hytta. Nå som all skauen er borte rundt den, så er det riktig så idyllisk plass. Men nå begynner det snart å bli rimelig dyrt å få satt den i stand igjen.

Selv om det sto flere biler på parkeringa når jeg stoppet der så var det ikke en levende sjel å se. Det er også en grunn til at alle bør gå samme veien rundt. Når jeg hadde passert Flismoen kom det en i møte, men Pink hadde ikke noe plan om å stoppe opp for å slå av et par ord med Per Henrik. 

Man ser godt at det er mildere i høyden, Holleia har snøfri skau og tåka ligger i dalbunnen. Her ser jeg helt hjem. Ved den hvite flekken midt i bildet.

Når vi kommer til Igletjern har jeg og Pink samme farten. Hun småjogger og jeg staker.

Idyll og lørdagens nytelse.

Når vi kom til hytta ved Igletjern så var det så mye elgspor og elgmøkk at da måtte Pink sjekke grundig rundt for å se om de fremdeles var der. De hadde raspet både bresk og furu. Det var frostroser på møkka, så det var nok noen timer siden de hadde tusla der.

Det var ikke mye solskinn på lørdag, skyene holdt seg liksom der sola var. Men temperatur rund -10 så var det helt grei å ta en skitur.

Nok av blå himmel andre steder. Her ser du mange av elgsporene.

Halvveis kommer vi til toppen før Flismoen og herfra er det så si nedoverbakke helt til bilen igjen.

En liten smakebit

Når jeg kom ned på parkeringa så jeg bilen til ei på jobben som hadde parkert ved siden av meg. Så da var hun nok på skitur hun også. Pink ble kjørt hjem og jeg kunne dra hjem til mine egne hunder. Da ble det vedbæring og ikke minst middag. Lammekoteletter fra Lars og Anne, hasselback poteter og lit gulrøtter. Jeg hadde ikke handlet inn noe til helga, for Patran kommer ikke hjem før neste helg.

Takk for turen, verdens beste skikompis Pink.

Det slike dager som gir meg energi til ei ny arbeidsuke.

Takk for følget, stikk innom seinere for å følge med på flere turer.