Fjelltoppjakt på Puttekollen

 Jeg tenkte ikke på å ta bilde av fjelltoppen som markerte seg på lang avstand, men vi tråklet oss forbi Begna bruk og svingte ikke bort til skytebanen, men tok neste vei til høyre isteden. Turen ligger på UT.no og det arrangeres et løp opp på toppen "Puttekøllen opp"

Her var hundene rimelig styrinne oppover, så vi trodde det hadde hoppet både rådyr, harer og alt mulig annet som krysset stien. Da var det bare å holde dem i bånd.

Vi var litt undrende til oppførselens deres, men når vi kom på toppen så tok vi igjen ei dame som hadde en løs breton hannhund. Så da skjønte vi jo hvorfor våre hunder hadde så store utslag til begge sider av stien og var veldig på hele tiden.

Det var javn stigning helt fra parkeringa og opp på toppen, så det ble noen stopp på veien oppover for å ta noen bilder. Dokumentasjon er viktig synes jeg, da er det mer givende å gå tilbake på turer man har hatt, i etterkant.

Det var noen vindfall, men kun dette som lå over stien.

Elva var stor og noen bekker synes lang vei når man kommer så høyt opp. Vi skulle opp på 500 meter omtrent, så denne toppen ville ikke være uten trær.

Stien er tydelig hele veien opp, så den er nok mye brukt. Når vi kom opp viste det seg at stien gikk ned på andre siden igjen. Den fulgte ikke vi, for den sto ikke på kartet, så vi hadde ingen anelse hvor den endte opp hen. Dumt å måtte gå lang vei på på grusvei for å finne igjen bilen. Hr Yr hadde ymtet opp utrygt for regnbyger,

Når vi nærmet oss toppen var det veldig fint oppå der. Utsikt og furubusker.

Siste kneika og vi kunne sjekke inn i fjelltoppjakten. Nå har vi 70 topper på statistikken.

Belønningen med oppoverbakker er utsikten når vi når toppen.

På toppen var det en stor rund varde, postkasse og utsikt i flere retninger.

Siden dama med hund forsvant ned stien på baksiden, så slapp vi løs hundene når vi gikk nedover igjen.

Greit å ikke snuble på kanten her.

Hundene tuslet helt vanlig i beina på oss ned igjen, Så det var helt klart denne hunden som vi tok igjen på toppen som var utslaget for adferden oppover.

Åse passet valpen til Una den ukam så Frida koset seg med søsteren sin. Det tok litt tid før Varga fikk med seg at det var tre andre med på tur, så da ble det litt sjekking.

Regnbygene kom sigende nedover dalen, så det var bare å sette kursen mot bilen igjen. Flott utsikt fra toppen ned mot Sørum (vær obs på stupet, spesielt med barn). Ca. 300 m sør for toppen er det enda et utsiktspunkt, helt ute på pynten, der du kan se helt til Sperillen. Puttekollen bærer også navnet Valdreshornet fra den gang det gikk båt på Sperillen til Sørum.

Vi rakk akkurat bilen før de første regndrøppene kom. Nedover Ådalen hadde det regnet ganske mye mer, for der var asfalten skikkelig våt.

Det ble blåbærspising på både to og firbeinte på vei ned igjen. Takk for turen,