Nytt bekjentskap i storfeverden

Når jeg og Helle var på tur ble det snakk om en felles bekjent som hadde gjort en innsats hos naboen sin, og brått ble det en tur for å titte hos denne naboen. Godt Helle er like impulsiv innimellom, som det jeg er. 

Jeg har bare sett slike på bilder tidligere, og bare hørt om denne rasen. Men jeg må nok huske litt feil. Jeg var overbevist om at dette var hvite kuer som hadde svarte tegninger, samt mye mindre enn de faktisk var. 

Kanskje jeg rett og slett har koblet de til en tegnefilm... så da var det bare å google når jeg kom hjem. Disse var ikke så nysgjerrige som det skotske høylandsfeet vi hadde tittet på tidligere på dagen. Disse var mer på nivå med "vi konstaterer at dere er der" og fortsatte med sitt.

Dexter er den minste britiske kvgrasen(Irland), og godkjent som flerbruksrase med en gjennomsnittlig vekt for ku på omkring 300 kilo og en skulderhøyde på 90-110 cm. Det er tre fargevarianter rasen. Svart er dominerende, men den finnes også i rød og blakk. I og med at dette er en fjellrase, de svært hardføre, og kan overleve utendørs året rundt. Størrelsen og allsidigheten gjør den til en idell ku for de fleste typer bruk.

En ku som blir brukt som ammedyr, vil kunne fostre opp egen kalv, og i tillegg en større fosterkalv – begge kalver vil gjøre det godt. Rasen vokser fort, og det marmorerte kjøttet er av god smak og kvalitet. En Dexter oksekalv som fôres kun med grovfôr kan slaktes ved 18-24 måneders alder med gjennomsnittelig slaktevekt på 180-200 kilo. Dexter er kjent for sin lange levetid og kan regelmessig avles på i 14 år eller lengre. Problemer ved kalving er sjeldne, og kalvene er raskt på beina, fulle av liv. Med et livlig og nysgjerrig temperament.

Deres evne til å tilpasse seg forskjellige ekstreme klimatiske forhold, og forskjellige driftsformer, er typisk for rasen. Rasen er godt etablert i mange deler av verden. Det finnes Dexter i USA, Sør-Afrika, Canada, Nederland, Danmark, Tyskland, Australia og New Zealand. I Norge er det stambokført omlag 2600 dyr.

Dexterfe kom til Norge via Danmark rundt 1994, med noen kilder som indikerer tidlig import på 1990-tallet og tidlig 2000-tall. Rasen har økt i popularitet, fra rundt 70-80 dyr tidlig på 2010-tallet.

Storfe eller tamfe er drøvtyggende, planteetende klauvdyr, som trolig stammer fra den utdødde uroksen  i India. De ble gjort til husdyr for 6-10 000 år siden for å få lettere tilgang på både melk, kjøtt og skinn. I tillegg ble de benyttet som trekkraft, og bidro derfor til utvikling av jordbruket. Siden den gang har landbruket drevet målrettet avlsarbeid og husdyrholdet har utviklet seg i takt med samfunnets utvikling.

Det er funnet spor etter tamme storfe i Norge fra så tidlig som 1500 år før vår tidsregning. Gjennom flere hundre år har vi foredlet kurasene og tilpasset dem til det svært varierte klimaet vi har i dette langstrakte landet.

Ser ut som de hadde dyppet mulen ned i melkekoppen 

Det var noen svarte der også, de hadde ikke hvit ring rundt nesa.

Det ser veldig reinslig ut med nysnø. Det er ennå 2 måneder til påske, og når påsken kommer da er det vår som regel.

Det er ikke alle dexterfe som utvikler horn, men de som gjør det kan få horn som er opptil 35 centimeter ur fra skallen.

All håndtering av storfe representerer risiko. Det er knyttet ekstra høy risiko til storfe med lange horn, dvs horn som stikker utenfor skulder/bog på dyret. Nortura jobber aktivt med å redusere risikoen for både folk og dyr i enhver situasjon. Både Nortura, sjåføren og leverandøren av dyra har ansvar for å bidra til trygg lasting og transport. Storfe som har lengre horn enn 90 cm fra hornspiss til hornspiss vil ikke bli tatt imot til slakt.

Jeg kan ikke tenkt meg noen som har vennligere øyne enn kuer. De er litt sånn, kom hit så skal jeg trøste deg.

Det var overraskende mye motlys når man skulle ta bilder på lørdag. Til tross for snøvær og overskyet.

Kalvene var de første som kom nærmere gjerdet, men etterhvert så kom de voksne sigende også. De holdt god klaring, så disse hadde respekt for strømtråden på toppen av gjerdet.

Kalvene var ikke stort større enn Bella.

Det var mange som hadde klødd seg på dette treet, for her var det ikke mye bark igjen.

Kalvene holdt seg mye samlet, men stakk innom kuene fra tid til annen.

Det er mange forskjellige kuraser i distriktet her, så kanskje jeg skal ta meg en runde når det blir bart. Da slippes de stort sett ut på beite for å kose seg.

Man kjører jo forbi dem, så man kan jo like gjerne stoppe for en titt. Gjerne et bilde eller to også. Hvem prøver jeg å lure, det blir jo aldri bare et bilde eller to.

Disse kommer nok til å kose seg veldig i vårsola.

Da kan det hende det er litt mer fart i kalvene. Alle unger leiker sammen.

Mødrene hadde alltid et halvt øye på kalven 

Så lenge dyra forholder seg stille og rolig så stresser vi dem ikke. Litt selskap så det ut til at de satte pris på.

Man trenger ikke være biolog for å se at dyr ikke trives, eller føler seg forstyrret.

Kos er godt om man er liten eller stor

Takk for titten

*

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter

*