Sognafaret

torsdag 9. mai 2013

Kjøretur med valpene til Stalla

Ny kjøretur med valpene i dag.

Første rapport fra Molly er kjempe bra. Etter en liten stopp på Gjøvik så bar det rett hjem for å møte pusen. I går kom det en trist beskjed. Sognafarets Lady of Glittertind ble avlivet da hun hadde fått hudkreft med spredning. Synd med denne kreften som herjer i flatekroppene.

Utpå ettermiddagen så regnet det ikke lenger og sola prøvde å titte gjennom skyene. Da tok jeg og Patran med oss valpene og kjørte til Stalla for å lufte valpene. Ronja ble med også, for da er det greit å få samlet sammen valpene igjen når vi skal hjem. De er ganske freidige blitt, så samlet er vel å ta i om man skulle sagt det.

I skauen så er det masse rart å bite i og bære på.

Men det er sjelden en får beholde det alene, det er mange søsken som også er nysgjerrige.

Skal man ha noe alene så må man gjemme seg bort i lyngen, men da kan en jo gå glipp av noe av det de andre driver med også... litt dilemma det der...

Ingen engstelige småpelser selv om de var langt til skogs.

Full fart mellom træne, lyngen var ikke noe hindring selv om valpene har korte bein.

Utrolig flotte og javne valper. I morgen skal jeg bare kose meg med dem, for da er det ingen som skal dra.

Kongler er spennende uansett hvor valpene er, for det har de ikke noe av hjemme her.

Valpene er veldig til å følge med hvor Ronja er, for det kan jo hende hun finner på noe spennende.

Så når hun løper så løper de etter, alt de orker.

Synkronoppvisning

Vent på meg da!

Her luktet det godt!

Hvor er valpen?

Kanskje det er både tusser og troll i skauen, best å sjekke!

Om jeg ikke hadde hatt så mange så skulle jeg beholdt en fra denne kombinasjonen.

Ha en trivelig helg, bare i morgen nå så...

Så var den første valpen dratt til sitt nye hjem...

Sognafarets Twinkling Snowflake "Molly" er nybadet, ny klipte klør og markekur. Da er det bare å få ut litt energi før den lange bilturen oppover Gudbrandsdalen, helt til Fåvang.

Ronja påtok seg oppgaven med stor innlevelse, men det medførte at valpen ikke var fult så rein og pen før de kom for å plukke henne opp.

Den myke fluffy pelsen fikk litt jord og grus på seg, men det hjalp på energi nivået. Tipper hun sovnet ganske fort i bilen oppover. Spent på å få rapport i kveld på hvordan hun taklet sitt nye hjem med to jenter og til og med pus innen rekkevidde. Håper ikke pus får samme behandlingen som Ronja... det kan i såfall bli spennende!

By tur med mamsen

Stilig, jeg er ikke redd bjørner!

Når mamsen har fri og skal handle så får jeg være med. Mamsen kaller det sosialisering, haaaa som om jeg ikke er sosial! Da sier mamsen at det er fordi hun har sosialisert meg fra jeg var liten valp og kom til Norge. Men sånn sosialisering kan ikke stoppe opp serru.

Det betyr jo bare at jeg har masse spennende å få oppleve framover! Her er vi på brygga i Hønefoss. Deilig i sola, så vi satte oss ned litt og "nøt livet" som mamsen kaller det.

Jeg hadde visst godt av å gå i bånd også, det er jo ikke så ofte jeg får ha på meg det. Når jeg er på tur langs veien med de store pelsdottene så har jeg sele på meg så jeg ikke skal få vondt i nakken min. De er så store og sterke så jeg bare dingler om det var så sier mamsen.

På sånne brygger må man være forberedt om noen detter utenfor kanten, så da tok jeg oppgaven seriøst med å passe på redningsbøyen.

Etterpå gikk vi bort på torget, der er det en stor fontene.

onsdag 8. mai 2013

Løse valper, med en i manko

Valpene storkoser seg når de får være utenfor hundegården.

Etter at valpene ble tatt bilde av en etter en, så var det fritt fram og full rulle på dem. Særlig der de kunne bli møkkete og det var enkelt å grave litt.

Ikke sikkert at pappa blir like imponert over at haugen med subbus ble noe flatere på toppen...

Tror valpene fant alle steder de kunne grave i grus i ettermiddag.

Vi møkkete? Grus?

Sandkassa er et veldig interessant sted å undersøke.

Traktorer og annet med hjul er kjempegøy å bite i. Særlig hvis de får så godt tak at de kan få det med seg.

Man må passe på å lukke øynene så de ikke blir fulle av grus når en graver!

Både Ronja og valpene koser seg i hverandres selskap så lenge de klarer å la være å bite henne i ørene. Nå som Happy har dratt hjem har de godt av å få litt knurring og flekking av tenner så de lærer seg litt språk. Happy sa aldri en ting til valpene, hun var så tålmodig og snill så de kunne gjøre hva de ville med henne.

Bare å vente så skjer det sikkert noe... for når det var på tide å finne valpebingen inne til kvelden så var det en valp for lite. Telle og telle, men både jeg og Patran kom ikke lenger enn til 8. Storstilt leiteaksjon på gårdsplassen og rundt husene. De pleier å holde seg i nærheten, men vi hørte ikke en lyd noe steder når vi gikk og ropte. Til slutt fant jeg den. Den hadde krabbet inn i hundegården og lagt seg til å sove. Den ble riktig så fornærmet på meg som løftet den opp fra skjønnhetssøvnen og bar den inn til de andre. Må si jeg ble bitte litt lettet da...