fredag 25. mars 2016

Langfredag - Marimesse

Skinte sola så lenge at en kunne sale en hest ble det et godt år/ fint vær i sju uker.
Marimesse
Slik været er i dag, skal det være i 7 uker.
Er det en kald dag - en kald vår.
Er det en varm dag - en varm vår.
Skinner solen og varmer godt - blir det en varm
August.
Ser du vårtegn, spår det ille, vinteren kunne 
ta hevn.

Marimesse om våren, vårfrumesse, Maria budskapsdag, Maria bebudelsesdag, en av de mange kirkehøytidene for jomfru Maria, egentlig til minne om at erkeengelen Gabriel forkynte for Maria at hun skulle føde Kristus. Primstavene kan ha en krone som tegn for Maria som himmeldronning. Dagen var den siste av de viktige merkedagene før sommermål, og vi finner særlig mange merker for vårværet. Dette kan ha sammenheng med at folk har misforstått navnet vårfrumesse og ment at det hadde med årstiden å gjøre. Over hele landet heter det at så lenge bekkene surrer før Marimesse om våren, så lenge skal de tie etter. Vårtegn i mars spådde ille. Mange aktet særlig på Marimessenettene, tre før og tre etter; de første spådde for våren, de siste for høsten.

Vaffeldagen


Vaffeldagen 25. mars har svensk opprinnelse, og datoen er langt fra tilfeldig. 25. mars er nemlig den dagen da man tradisjonelt har feiret Marias budskapsdag – altså den dagen Maria fikk beskjed av engelen Gabriel om at hun var gravid med Jesus. Men hva har det med vafler å gjøre?


Forklaringen skal være at Maria i tidligere tider ble omtalt som ”vår fru”. Budskapsdagen var ”vårfrudagen” – og det ble altså til ”våffeldagen”. Et slags bevis på at det er sant er at folk i Skåne ikke fikk den samme tradisjonen. Og der heter dagen ”fruedag”, som på dansk.

En like sannsynlig forklaring kan kanskje være at det i slutten av mars begynte å bli litt mer tilgang til både egg og melk etter mange magre vintermåneder, og at feiringen av denne dagen var en kjærkommen anledning til å kose seg litt.

Vaffelhistorie
Begynnelsen til vafler kan spores helt tilbake til det gamle Hellas. Grekerne stekte flate kaker mellom to varme metallplater, som hadde varmeisolerende håndtak av tre. Denne måten å steke på spredte seg gjennom middelalderen til store deler av Europa.

De første egentlige vaffeljern ble laget i Tyskland og Nederland på 1300-tallet. Dyktige håndverkere smidde jern som hadde det karakteristiske vaffelmønsteret. Vaflene ble vanligvis laget av bygg, og ble stekt over åpen ild eller i ovn.

Jernene ble etter hvert utstyrt med emblemer, våpenskjold og ornamenter, og var mest vanlige i den mer velstående delen av befolkningen. Det første elektriske vaffeljernet ble laget i USA i 1911. Det var ganske avansert for sin tid, og hadde termostat for at vaflene ikke skulle bli svidd.

Visste du at:
• Navnet vaffel kommer fra det nederlandske ordet wafel.
• I middelalderens Europa var det vanlig at folk skaffet seg en ekstra inntekt ved å selge vafler utenfor kirkene ved forskjellige høytider. Kampen om de beste salgsplassene var hard. Så hard at kong Charles IX av Frankrike på slutten av 1500-tallet innførte en vaffel-lov, som fastslo at det skulle være minst 4 meter mellom salgsbodene.
• Den hjerteformede vaffelen som vi er vant til er en skandinavisk variant som antagelig opprinnelig kom fra Tyskland. I andre land er det vanlig med vafler som er firkantede, store og runde eller formet som et kakestykke.

torsdag 24. mars 2016

Våren er her


Nå er det bare å følge med framover, nå er det ikke lenge før den ene trekkfuglen etter den andre dukker opp på verandaen. Enn så lenge får vi kose oss med de som er her hele vinteren. Jeg synes både gulspurv og de andre er trivelige besøkende jeg da. 


Gulspurv, fugleart i buskspurvfamilien. Litt større enn gråspurv. Hannen betydelig gulere enn hunnen med oversiden stripet i rødbrunt og svart. Var tidligere en vanlig rugefugl fra Sørlandet til Finnmark, fra lavlandet og opp til bjørkebeltet. I sangen teller den til 7 i sitt karakteristiske sangmotiv. Siden ca. 1960 har den avtatt betydelig i antall, noe som muligens delvis har sammenheng med miljøgifter. Bestanden har nå tatt seg en del opp. Reiret, som oftest plasseres på eller nær bakken, består av gress og fôres med fine strå og hår. De 3–5 gråhvite eggene med brune og svarte snirkler og flekker ruges av hunnen i 12–14 dager. Ungene forlater reiret etter 12–13 dager. Frøspiser, men tar også noe insekter. Stand- og streiffugl, men noen trekker ut av landet.


Selje, busk eller tre i vierfamilien. 3–8 m høyt, med helrandete, grågrønne blad, blomstrer på bar kvist tidlig om våren, med hannrakler og hunnrakler på atskilte trær. De gule hannraklene, «gåsunger», blir ofte drevet frem innendørs ved påsketider. Vanlig i lavlandet i hele landet, til fjells opp til ca. 1150 moh. Yteveden er helt lys, kjerneveden gulbrun. Densiteten ved 15 % trefuktighet er 0,53 g/cm3. Trevirket er stabilt og seigt, men lite elastisk, og det har dårlig holdbarhet under fuktige forhold. Det anvendes til tresko, treull, kurvmøbler og sponarbeider.


Gåsungene står i full blomst på selja. Hestehoven nærmer seg heimen, blåveis fant vi på geocachetur langs Randsfjorden i påsken. Våren er definitivt i nærheten. 


Ikke bare naturen som er yr i påsken. Lady er ferdig med løpetiden og kan ferdes fritt på jordet igjen. Nå er det bare Tessy og Ronja igjen, så er det et halvt år til neste gang. Tessy burde startet, hun har pleid å være rimelig samstemt med Lady.


Kanskje hun venter til Merethe drar hjem fra påskeferie, så hun får nyte senga så lenge som mulig... bare vent til søndag kveld!


Tidlig nok på dagen så kan jeg også gå på skaran, men utover dagen så gjør ikke så reint få varmegrader seg gjeldene. Er nok ikke så lenge til med skiføre på jordet heller, man får nyte det når man kan. 


Jobber med en cacheserie som skal ha en bonuscache, nå har jeg funnet et bra sted tror jeg. Så nå må jeg dra dit så jeg får koordinatene slik at jeg kan lage hintene til de andre cachene. Spørs om det er litt mye snø rundt om ennå, men mange av dem kan jeg plassere ut. Spørs om jeg må ha litt hjelp av Partran så jeg slipper å bære rundt på så mye alene. Blir litt kontorarbeide i forbindelse med den. 


For dere som ikke geocacher så kan jeg legge ut beskrivelsen her, så får dere en liten fornemmelse fra en svunnen tid...



Skjærtorsdag

Dette er en merkedag for året.
På denne dagen satte de en bøtte med vann ut
på gården med en sopelime oppi.
Frøs den fast i løpet av natten, slik at de kunne
løfte bøtten opp etter sopelimen, da ble året kaldt.
Det er slutt på sledeføret.

Slik denne dagen er skal våren bli.

Ventetiden kan bli lang


Begrenset hvor det kan monteres, for med 30 meter ledning så må det være innen rimelig nærhet.


I går ble fuglekassa hektet opp på veggen på garasjen, så nå er det bare å vente på at det flytter inn noen leieboere. Godt fornøyd med bildet kamera gir, spent på om lyden er like klar...


HER kan du bestille deg din egen fuglekasse.


Det er kanskje litt tidlig på at de skal sette igang redebygging, men om ikke vinterfuglene vil ha det, så håper jeg at det er noen trekkfugler som kunne tenke seg å flytte inn om ikke annet. 


Hakadal kirke


Hakadal kirke, slik den står i dag med tilbygg, skriver seg fra 1620-årene og er dalens eldste kirke. Kirken har prekestol, altertavle og døpefont med utskjæringer fra 1720-årene. Det er 150 sitteplasser i kirken.

Hakadal kirke ligger nord for Kirkeby gårdene, på østsiden av dalen, ca. 12 km. fra Nittedal hovedkirke. Det er tydeligvis et gammelt kirkested, og i nærheten (Klokkertoppen) er det registrert 3 graver fra jernalderen.

Første gang vi hører omtalt en kirke i Hakadal, er i biskop Eysteins Jordbog, hvor det i 1393 oppregnes alle de gårder som hører til kirkens gods.

Kirken selv kalles St. Laurentius kirke. At denne kirken har vært beskjeden forstår vi dels av at kirken var viet St. Laurentius - de fattiges helgen, dels at bosettingen i Hakadal før jernverkets oppkomst i midten av 1500-årene, var meget sparsom og dels at funn av oldsaker fra forhistorisk tid og middelalder er få.

Middelalderkirken ble revet før 1589.

onsdag 23. mars 2016

Bønsnes kirke


Bønsnes kirke er en liten langkirke fra 1100-tallet. Den ligger på Bønsnes, ytterst på Røysehalvøya i Hole kommune, Buskerud fylke. Bønsnes kirke har lange tradisjoner som gavekirke, og kan ha vært det fra begynnelsen av. Kirken ble tidligere gjerne datert til tidlig på 1000-tallet, men det er nå mer alminnelig å tro at den først ble bygget etter både Norderhov kirke (ca. 1170) og tidligere Stein kirke (trolig bygget i årene etter Norderhov kirke).


På folkemunne heter det seg at det var Olav den Hellige som bygget kirken, men denne teorien er forlengst forlatt av både forskere og vitenskap. Det står imidlertid en bauta til hans minne inne på kirkegården, like foran klokketårnet. Noen mener også at Olav kan ha vokst opp på Bønsnes, som er en gammel storgård (nå delt). Andre mener at det var på Stein han vokste opp.


Bønsnes kirke kalles en middelalderkirke fordi den har vesentlige bevarte konstruksjonsdeler fra middelalderen. Den middelalderske steinkirken var forfallen og ute av bruk i 1500 og 1600-årene. Fra 1680 begynte en oppbygging av kirken fra gaver som ble gitt den og fra ca 1727 ble Bønsnes kirke tatt i bruk igjen. Murene er ca 130cm tykke og pusset utvendig og innvendig. Øvre delen av begge gavlmurene ble tatt ned da kirken fikk et nytt tak med mindre takvinkel på 1800-tallet. Et vesttårn av tre ble oppført foran vestgavlen i 1862. Vestportalen er opprinnelig, men den ble omarbeidet i 1952 da den fikk nye dører.


tirsdag 22. mars 2016

Randsfjorden


Ute i Randsfjorden er det et stort antall "?" på kartet, så jeg og Hilde bestemte oss for å plukke dem en etter en i dag. Når vi først var på de kanter så tok vi med oss noen ordinære cacher også. Totalt i dag ble det 28 cacher på meg.


Denne runden bragte oss høyt opp så vi fikk skikkelig utsikt over Randsfjorden. Både oppover og nedover. Cachene var på begge sider av fjorden, så vi tok en side om gangen.


I morgen blir det handling til fridagene i Påskeuka og langtur med hundene!

Ulvestøtten


I vegkanten ved Røyseveien står en støtte kalt Ulvestøtten, til minne om en ung gutt som skal ha blitt drept av ulv på begynnelsen av 1800-tallet. For å gi fred til guttens sjel begynte folk som passerte å legge grankvister i en haug ved dette stedet. Haugen ble fjernet en gang mellom 1945 og 1960, og støtten ble reist i 1963.


Støtten, som er en flott Ringerikshelle, bærer påskriften:
"Påkastet her minner om ungt liv og brå død i fjerne tider"

På baksiden er det festet en metallplate som beskriver hendelsen:
"Et sagn forteller at en gutt som var på vei til konfirmasjonsforberedelse i Hole prestegård i begynnelsen av attenhundreåra, ble revet i hjel av ulver på dette sted. For å gi hans sjel fred , kastet de som kom forbi friske grankvister på stedet helt til kvisthaugen og en gammel gran som stod her blev borte engang mellom 1945 og 1960"

For å minne om dette sagnet ble denne stein reist i 1963 av direktør Throne-Holst på Rytteraker i samarbeid med Hole Ungdomsforening.

Det er flere ulvehistorier fra området. En annen er gjenfortalt av Øivind Fjeldstad:
"Detta som jeg nå vil fortelja, skal ha hendt i Byermoen itte langt frå Kastebakken. Det var en kar frå en av Flatinrud-plassa som skulle ut på noe arbe på en av Byer-garda. Nere i moen varte'n v´ar en gråbein som såg ut som'n ville gå på'n. Mannen bar ei øks i armkroken, men hu var kortskafta, så han fant'a itte høvlig som verje. Karen fant seg da en tørrstaka med en rotkluns i enden, og fikk dratt sei oppå en litten hau. Bestet flekte tenner og kom imot'n med busta telværs, men måtte angripe i motbakke, så mannen gredde seg godt. Han dengte laus på ulven med tørrstaken tel nakkeskinnet løsne og revne, så det vart henganes framover aua på'n som ei kappe. Enda ga itte ulven seg, men tel slutt fekk da karen kakka høl i hausen på'n, så han fekk livet av'n."

mandag 21. mars 2016

Hjem til påske


Så var dagen kommet for å få Merethe hjem til påske. Jeg fikk melding etter at jeg hadde dratt hjemmefra om at de ble litt forsinket, så da rakk jeg flere cacher enn jeg hadde planlagt i dag. Men når jeg kom hjem og sjekket kartet... hva ser jeg??? Amatørfeil! Jeg har hoppet glatt over to bokser uten en gang å ha sett etter dem!


Da vet jeg iallefall hvor jeg må stoppe neste gang jeg er på de kanter!


Fuglefotografering


Få fuglene til å komme til deg. Om du etablerer en foringsplass et sted som du enkelt kan fotografere. Bruk vinduene, fugler kan være vare og oppdager de deg flyr de vekk. Om du vil snike deg innpå må du gå rolig. Oppdager de deg må du stoppe og tålmodig vente til de er opptatt med sitt igjen.


De fleste bildene du tar må beskjæres, slik at de blir bedre. Det har lett for å bli lite fugl og mye omgivelser. Fotoutstyret trenger ikke være veldig dyrt for å ta bra bilder. Du må holde kamera helt rolig, særlig om du skal zoome inn mye. Da er det kjekt å ha en vegg eller en buske å lene seg mot. Hold armene inntil kroppen, eller bruk stativ til kamera. 


Med selvutløser kan du da ta bilder forholdsvis nære foringsplassen. For å få bra bilder er det viktig å tenke på bakgrunnen. Blir det bedre om du går et skritt til siden?


Benediktusmesse

Er det pent vær i dag, så blir det et godt år.
Slik været er i dag, skal det være til Jonsok.

Benediktusmesse har navn etter Benedikt fra Nursia, og hans helgensymboler, ildkulen og krusifikset, finnes begge som merke på primstaver. Krusifikset blir stilisert til et kors og ofte redusert til et halvkors, fordi dette er en mindre viktig helligdag. Halvkorset kunne bli skåret og tolket som en hakke, for nå nærmet våronna seg. Andre navn på dagen var Jamvår (Vårjevndøgn), Bendik, Bent og Bent Prøvesvin. Det svinet som på denne dagen kunne tåle et slag av en staur uten å falle, hadde fått så god vinterfôring at det sikkert ville klare seg. I svensk tradisjon feires Bendiksmesse sammen med Gjertrud (17. mars), på samme måte som Gjertrud og Gudmund i Norge.

søndag 20. mars 2016

Vår jevn døgn

I dag er det vårjevndøgn. Endelig blir dagene lengre enn nettene og solen vil varme mer.

Vårjevndøgn er den dagen jordaksen står slik at dagen er like lang som natten over hele jorden. Akkurat denne dagen står solen rett over hodet på de som bor ved ekvator og de vil oppleve solen på sitt sterkeste. Det betyr at dagen er like lang enten du bor i Oslo eller Timbuktu. I dag er det dermed nesten nøyaktig 12 timer fra solnedgang til soloppgang og omvendt.

Klokken 05.30 i dag tidlig beveget solen seg inn på den nordlige delen av himmelen, og astronomisk sett ble dermed sommerhalvåret innledet. Dagene blir nå merkbart lengre. Vårjevndøgn kommer alltid 20. eller 21. mars. Det er fordi jordens bevegelse og jordaksens stilling er veldig stabil. Grunnen til at datoen varierer, er at vi har en kalender som flytter på seg, blant annet på grunn av skuddår. Ikke før høstjevndøgn 22. eller 23. september vil nettene igjen bli lengre enn dagen.

Den korteste dagen i året er når det er vintersolverv 21.desember. Den lengste er ved sommersolverv 21.juni. Nå når det er vårjevndøgn er vi dermed midtveis til sommersolverv og det som er årets lyseste dag

Palmesøndag

Tidligst 15 Mars til senest 18 April.
En merkedag for Påsken.
En regnfull Palmesøndag varsler en regnfull
sommer.
Pent vær Palmesøndag er et godt tegn.
En klar Palmesøndag, gir et godt år.
Kommer det snøfokk på denne dagen blir det uår.



Palmesøndag klar betyr godt år.

Palmesøndag klar gir ein mild vår.

Palmesøndagværet skal vare til Jonsok.

lørdag 19. mars 2016

God påske!


Så var det endelig påske og mange dager med fri! Jeg gjorde en iherdig innsats i dag så jeg skal slippe å gjøre noe særlig de kommende dagene. Nå ja jeg skal sikkert gjøre noe, men ikke noe som innbefatter husarbeid i alle fall!


Her er gjengen helt klart i feriemodus alle sammen. Skitur,appelsiner og påskegodt i påskeegg må man ha. Da kan det komme helligdager på løpende bånd!


Dagen startet med litt handling, før en geocache ble tatt på veien hjem. Husvask og klesvask før det ble skitur og middag. Hjemmesiden må jo få litt påskepryd, så da var det bare å samle sammen noen remedier og kommandere hunder på plass. Solbriller er ingen enkel sak å få plassert på glatte pelsneser uten ører å henge dem bak, men den som gir opp har tapt. Det endte med at jeg startet med brillene forholdsvis høyt opp på hodet, så seig de sakte nedover etterhvert som jeg knipset.


Med slike forhold ved heimen så er det ingen grunn til å dra på hyttetur i påsken. Er man hjemme så kan man ta dagsutflukter uten å pakke bilen full og ha masse styr. Som de sier på radioreklamen, har du glemt noe hjemme, da blir påsken på fjellet lang da...


Vi ønsker dere alle en riktig god påske!