Gems weekly photochallenge #17

Ukens ord er Rulla

Takk til Susanne som har denne fotoutfordringen gjennom året. I år er det verb. Man skal jo oversette de fra svensk før en har en viss ide om hva en skal poste bilde av. Jeg synes jeg klarer meg ganske greit jeg.

Uka som gikk #16

Akkurat nå 

Nyter livet og bare venter på å få satt noen planer ut i livet. Ut på tur med fotoapparat og fri fantasi. På lørdag var det EFIT, så da ble jeg med på det.

Ukens tanke

Nå er det vel bare å erkjenne at skal en ha noen mindre sommerkropp så er det bare en skarve måned igjen på å gjøre en liten innsats. Jeg har gjort en liten innsats, så jeg må tydeligvis gjøre en litt større innsats for å få noe resultat. Jo bedre trent du er, jo kjappere mister du formen! For jo bedre trent du er, jo kjappere vil du også merke effekten av inaktivitet og “nedtrening”. En topptrent idrettsutøver kan nemlig merke forskjell i kroppsformen allerede etter én uke, og kan ha større negativ effekt enn hva en typisk “sofagris” vil oppleve etter én eller to måneder uten trening. Idrettsutøveren vil likevel fortsatt være i bedre form (så ikke et argument for å slappe av og droppe trening…), men vil altså kunne miste en større prosentandel av det han eller hun har bygget opp og ens fitnessnivå.

 

Ukens favoritt dag 

Endelig er det så varmt på dagen at det er hyggelig å spise lunsj ute når man er på jobb.

Lørdagskvelden ble tilbragt med Kjersti på kjøretur til Huk og en rusletur langs havet før den ble avsluttet på Røsholmstranda med grillet biffmiddag. Det er venninna si det tenker jeg!

Ukens arbeid 

Det var ikke plass til flere flasker i boden som jeg har tomflaskene i, så da måtte jeg fylle opp bilen og pante dem. Da ble jeg stående ved siden av en som hadde omtrent like mange flasker som meg. Han var tydeligvis veldig pratasjuk, så det ble nå en samtale om veldig springende temaer. Trivelig kar som jobbet som vaktmester, så han var nok vant til å snakke med alle han møtte.

Uka har bestått av endel hagearbeid faktisk. På mandag etter jobb så ble det litt luking av blomsterbed. Nja luking var vel å ta i, men jeg tok nå i allefall bort de blomstene som hadde visnet fra i fjor. Da fikk jeg se at både peoner og pinseliljer hadde planer om å komme med blomster i år også. Håper de klarer seg nå som jeg har rensket bort helle dekket deres. Men tatt i betraktning at det var is under det gamle visne laget, så regner jeg med at det går bra. Jeg raket alt løvet på plenen som jeg ikke hadde ofret en tanke engang i høst. Nå var det tørt og veldig raskt å rake bort egentlig. Pappa kjørte fram traktorskuffen, så da slapp jeg 17 lass opp og ned bakken med trillebår. Fundamentet til drivhuset tok form, så nå er det bare å vente på varmegradene om natta.

På torsdag etter jobb fant jeg fram sommerdekkene til bilen og jekket den opp for å skifte til sommerhjul. Det er jo så fort gjort, så jeg skjønner ikke de som setter det bort og betaler for det. En halv time tok det fra jeg startet og til jeg hadde kjørt på Sokna for å fylle i luft.

Ukens turer

Siden Hailey har startet på løpetiden sin så ble det ikke lange turen på mandag. Det ble heller raking av plenen og luking av blomsterbed. Tirsdag ble det en runde oppe i havna. Men onsdag ble det langtur med Christine. Fra Heradsbygda til Kilemoen og tilbake igjen. Ei mil ble det på både grusvei og asfalt. Torsdag ble det tur i havna for alle fem i og med at Hailey har løpetid er det greit å ikke dra bygda rundt. Der er det gjerde så de løper og leiker mens jeg rusler rundt. Hvitveisbladene hadde kommet, men ingen blomster å se ennå. Fredag ble det en tur oppe i havna på alle sammen. Lørdag ble Mounty, Bella og Ronja med ned til elva en tur.

Ukens anbefaling 

Rett og slett ta deg en lang tur ut i naturen, se på alt som har skjedd siden sist du var der. Fysisk aktivitet har ingen vondt av. Våren er en skikkelig inspirasjonskilde til å finne på noe utendørs, aleine eller sammen med noen. Inne kan en sitte i lange kalde vinterkvelder, og de er det lenge til akkurat nå.

Ukens generelle tips 

Ett foto i timen

Bokfinken koser seg i grantreet.

Det er min dag i dag. Herregud for en herlig dag. Det er min dag i dag... det synger Åge Aleksandersen, men akkurat i går føltes det litt som om "det er min dag i dag". Jeg har nemlig fått beskjed for lenge siden om å holde av datoen og være klar klokka fem på ettermiddagen. Da skal jeg få vite hva jeg skal resten av dagen. Så i går var det min dag! Kleskode er varmeklær og gode sko, mulighet for fotografering... 

"Sidan som alltså går ut på att man dokumenterar sin dag med ett foto i timmen. Den har funnits på nätet sedan mars 2004 och du kan läsa mera om det hela på sidan Informasjon du hittar i menyn här intill. Här hittar du kommande dagar också. Meningen är att man gör EFIT på avsedd dag och att du då postar en länk till din sida när du uppdaterat den genom att klicka på länken här ovan. Men kan man inte den dagen så går det bra göra detta en dag när det passar och då posta i den senaste länk som finns."

Min frokost i dag, ferskt brød, bløtkokt egg og kald melk.

Siste rest av montering av sokkelen til drivhuset. 

En tur med hundene ned til elva.

Jeg for min del sto over å bade, men Mounty kunne nok tenkt seg å badet mer enn han gjorde.

Da vi kom opp igjen fra elva var det på tide med lunsj.

For en tid tilbake kjøpte jeg meg Alvekort. I og med at jeg skulle ut på en overraskelseettermiddag med Kjersti, så stokket jeg for å få dages kort. Det var slett ikke det verste kortet å få dette her, men hva dagen ville bringe fikk jeg ikke videre innsikt i.

Det viste seg å bli en utrolig flott ettermiddag og kveld, som ble avsluttet med å grille biffmiddag på stranda.

Tusen takk for en utrolig flott dag Kjersti! Den satte jeg utrolig stor pris på!

Drivhuset tar form

Telen holder på å gå og det blir mer og mer vår for hver dag. Da var det på tide å ta fram jordhakka og gå løs på et hjørne av plenen. 

Greit å starte før våronna for da kunne jeg få litt hjelp av pappa til grunnarbeidet. Jeg er ikke fult så nøye på ting, men han irriterer seg om ting ikke er rett. Ikke bare rett, men helt rett.

Når man har noen veldig hjelpsomme firbeinte gartnere, så er det greit å ta noen forhåndsregler og gjerde det inn. Jeg har nemlig ikke tenkt å sette poteter så jeg trenger ikke fårer eller dype hull for trær.

Så når jeg kom hjem fra jobb i går hadde han slått ned fire påler slik at drivhuset blir forankret i bakken. Da blåser det nemlig ikke av gårde om det skulle komme ei vindkule eller to. Om jeg hadde plassert det på et forholdsvis vindstille sted her, så er det skygge mesteparten av dagen.

Så når jeg hadde spist litt etter jobben så var det bare å hente eskene som sto lagret fra januar eller så da drivhuset ankom gårdsplassen. Jeg startet med esken med sokkelen, men der manglet det muttere til skruene. Så jeg måtte finne esken med reisverket for å kunne starte monteringen.

Ehhh jeg skjønte rimelig raskt at jeg bør ha ett par bøtter med mer tålmodighet enn det jeg er utstyrt med. Så for å være helt ærlig så er jeg spent på om det blir noe drivhus på meg i sommer. Jeg og pappa samarbeider ikke særlig godt, for vi tenker i prinsipp akkurat motsatt av hverandre. Når han da ikke klarer å trøkke tor seg hva han tenker før han gjør noe, og jeg bare får beskjed om å se på han hva han gjør. Det hadde jo vært enklere om han hadde sagt at han skulle snu det ved å gå ut på plenen og gå rundt for å få andre delen inn på verandaen så lenge. Jeg er mer praktisk av meg så jeg ville reise det opp på høykant og bare vippe det rundt. Det var jo bare en jævla sokkel ennå. 

Når det i tillegg var bitte små skruer og mutere med syltynne skiver. Ja da ble det bitte litt lite hyggelig stemning. Det er vel stort sett det som kjennetegner når vi skal gjøre noe sammen som ikke er rutine og vi har gjort det tidligere. Da slår vel tanken meg atter en gang, jaggu glad jeg ikke deler annet enn gårdsplass med han lenger. For å være helt ærlig så er jeg vel egentlig veldig glad for at jeg ikke deler hus med noen lenger. Setter stor pris på å gjøre akkurat som jeg vil og ikke forklare noen noe av det jeg tenker. 

Så var sokkelen skrudd sammen helt på egenhånd, mens pappa laget treramma som den skal skrus fast på og festes i forankringen som han hadde laget i dag når jeg var på jobb. Så får vi se om monteringen går smertefritt av resten av huset. Om det i det heletatt blir planter i dette huset i sommer... så det er vel bare å følge med framover for å se hva jeg kan høste inn av godsaker utover sommeren. Siden det gikk litt i overkant dårlig med forhåndssåingen min, så ble det en tur innom Rema for litt påfyll av frøposer i dag. De tror jeg jeg skal vente med å så til jeg kan så de ute.

Det er TrädgårdsFägring som holder oversikt over hageplaner, se mange andre sine planer for deres hager 2021 hos TrädgårdsFägring.

Fem en fredag #16 Veckogöra

Det er fredag og da er det roser, og det er også Fem en fredag med Elisa Matilda . Om du går inn på hennes side så kan du se flere som er med på dette her, kanskje det frister deg også? Det er fem spørsmål om deg og livet ditt som du noen ganger må tenke litt over før du svarer. Da er det bare å slå seg løs på dagens spørsmål...

Nei jeg har ikke roser hjemme hver fredag, men jeg synes det er trivelig med blomster. Avskårne har en viss levetid, men de holder mer enn en uke. Når de nærmer seg slutten så henger jeg de opp ned for å tørke. Når de har mistet fargen og blitt brune så kaster jeg de. Det tar en god stund. Disse her har havnet opp ned for et par dager siden.

Vad gör du sällan på måndagar?

Nei si det? Jeg har stort sett mye rutine på mine dager, mange faste ting som må gjøres om det er hverdag eller helg. Dyr trenger rutiner, men vasking er vel noe av det som aldri skjer på mandager. 

Vad händer ofta på tisdagar?

En litt lengre tur med hundene. Gjerne en god middag, for jeg handler stort sett hver mandag. Da er nemlig kjøleskapet ganske tomt etter helga. Blir stort sett en veldig rolig kveld. Om jeg ikke har fått ordnet med bildene etter helga, så blir det ofte å lage noen blogginnlegg for resten av uka. Jeg blogger for flere dager stort sett. Det er liksom bare "Fem en fredag" en ikke kan gjøre i forkant. Jeg liker egentlig det meste som kan gjøres i forkant.

Om du ska ha ”Lill-lördag”, vad gör du en onsdag?

Onsdager er liksom en slik mellomdag og jeg gjør ikke noe ut av den egentlig. Jeg har all oppladingen til helga på torsdager egentlig. 

Vad är det bästa med torsdagar?

Det er praktisk talt helg og jeg pleier å vaske huset. Egentlig kunne jeg vasket det hver dag når jeg har fem hunder, men jeg er ikke så huslig av meg, så det blir en gang i uka. Etter at jeg har reint hus så er det bare å kose seg og planlegge hva man skal bruke helga til. Man finner alltids på noe, for bare sitte inne i sofaen en hel helg, det skjer ikke. Da blir jo hele helga bare borte uten at en har fått noe ut av den. 

Hur ser dagens fredag ut?

Etter jobb i dag skal jeg innom butikken og pante flasker. Jeg lempet nemlig bilen full i går kveld for å tømme kjelleren. Det blir så fort fult av flasker om man setter de ned i kjelleren, da ser man dem ikke før man skal ned dit. Egentlig burde jeg være mye flinkere til å pante etterhvert, men det er vel en ting man helst skyver på. Når jeg kommer hjem skal jeg montere mitt drivhus, i allefall sokkelen så den blir festet til bakken slik at der ikke blåser bort. Jeg skulle absolutt ha vasket huset, men det tror jeg blir utsatt til i morgen. 

Ha en flott helg!

Jeg dyrker kropp og sjel

Veskehunden Bella har fått seg en ny venn. Flaten Simba, som til og med har egen instagramkonto. Ta en titt inn for å følge han der. I går ble det nemlig en ny runde med han og Christine. Vi holder oss rundt ei mil når vi er på tur, så får vi skravlet en hel del også.

Jeg kjørte ned til Christine, så la vi i vei i retning Kilemoen. På ukjente stier ble det denne gangen, jeg hadde vært der veien kom igjen tidligere når jeg har drevet med Geocaching, men måtte jukse bitte litt i starten nå så vi traff riktig vei. Litt dumt å havne inne på et gårdstun og veien stoppet på trappa til noen.

Simba er en ekte kavaler som passer på at Bella har det bra. Det vanket mange kyss på Bella iløpet av turen. Simba ble så begeistret at han hoppet inn i bilen når vi skulle dra. Han ville helt klart bli med Bella hjem.

En vakker drøm

Er livet som

Jeg fører her så kom ut hit og finn den

Her er det ingen verdens ting

Som kan bryte stemningen

Jeg ligger her og slikker sol i vinden

Her på livets lyse side lever jeg

Hvor naturens mjuke stemme alltid når meg

Og jeg dyrker kropp og sjel

For da føler jeg meg vel

Og blir fylt av alt som dagene har med seg

Visesang er vel ikke akkurat det jeg hører mest på, ikke Finn Kalvik heller for den saks skyld. Men denne sangen er det mye sant i. Det er bare å nyte livet så lenge en har det, gjøre det beste ut av det og like de små tingene. Velg hvor du vil ha fokuset ditt. Følg din skinnegang til ditt mål.

Vi valgte å ta en avstikker ned til elva da Simba trengte et bad etter å ha testet noen grøfter på Kilemoen. Der var det forholdsvis seig masse av kline, for å si det sånn. Godt ikke Bella hadde vabbet seg ut der også, men hun stilte villig opp ved elva for å få slukket tørsten sin.

Været var litt til og fra, alt fra sol til overskyet med noen skikkelige vindkast. Men vi hadde kledd oss bra vi, så det var bare å nyte turen.

Etter et par timer var vi så si hjemme igjen, da ble det blå himmel og sola skinte. Akkurat som Hr Yr hadde lovet.

Bella har godt av aleineturer i urbane strøk med nye turkompiser, Jeg synes også det er å foretrekke nye turrunder fra tid til annen. Ikke minst å ha noen å gå tur sammen med også. Greit å kunne skravle litt om løst og fast og løse noen verdensproblemer.

Takk for turen!

Hun var velkommen

Forestill deg det verste en venninne kunne ha gjort mot deg Dette er verre Da Mel etter mange år plutselig blir kontaktet av en venninne fra studietiden, nøler hun ikke med å strekke ut en hånd. Hun trenger et sted å bo, bare en stund, og Mel tar varmt imot henne. De to var bestevenninner i sin tid, hang sammen i tykt og tynt da de gikk på universitetet, helt til Mel uventet ble gravid og måtte avbryte studiene. Sytten år senere kunne ikke livene deres ha vært mer forskjellige. Mel er lykkelig gift etter noen år som alenemor for sønnen, som nå er tenåring, og med ektemannen har hun fått to døtre. De lever et kaotisk, men harmonisk familieliv. Abi, på sin side, ble med kjæresten sin til LA, der hun i mange år har levd et glamorøst liv med festing, kjendisvenner og overflod. Alt var perfekt - helt til hun oppdaget at kjæresten var utro. Nå trenger hun å finne nytt fotfeste, og hva er vel da bedre enn en god venninne? En hun kan gråte på skulderen til og slikke sårene sine hos. Og hvor passer vel det bedre enn hjemme hos Mel, med sine skjønne barn og forståelsesfulle ektemann?

Gud så dum kjerring! Ingen skulle ha lov til å være så dum. Boka hadde ingen overraskelser, for det forfatteren trolig trodde skulle være skikkelige overraskelser hadde jeg forutsett noen kapitler før de ble avslørt. Til og med slutten var innlysende.