Kveldstanker

 

Nesten hver gang kvelden nærmer seg så tenker jeg litt over dagen som har vært. Hvordan har dagen egentlig vært? Har det vært en dag full av planer som alle har blitt gjennomført? Har det vært en dag som slett ikke har blitt som jeg hadde tenkt meg? Har det vært en dag som er bare å "glemme" og si ja takk til i morgen?

Stort sett er jeg godt fornøyd med dagene mine. Ikke mange dager jeg har mange planer, men jeg har tenkt ut noen ting jeg skal gjøre i nærmeste framtid. Nå om dagen så dreier det seg litt om å plukke stolper i nærområdet. Får ta de nærmeste først så får en sett seg ut noen nye turmål som kan være aktuelle å gjenta. Litt begrenset hva jeg foretar meg nå med endel pollen i lufta. Det er ikke da en legger opp til lange skauturer uten at en veit en kan komme seg hjem forholdsvis raskt, for en dusj i det minste.

Muskatene blomstrer villig, så verandakassene mine blir nok en fryd for øyet i sommer. Jeg har blomkarse frø fra i fjor som jeg har tenkt å så i ampeller på verandaen. Egentlig har jeg mange  hageplaner i år. Om bare halvparten blir noe av så kommer hagen til å bli en fryd for øyet. 

Håper de blomstrer litt når det blir sommer også, ellers kan det bli ganske grønt i kassene mine. I dag har jeg hatt fri fra jobben, i morgen er det helligdag og på fredag har jeg fri. Så er det helligdag på mandag igjen. Bare Hr Yr er litt medgjørlig så kan jeg få mye ut av disse fridagene mine. Jeg skulle vært en tur i middelalderparken i Oslo, men er ikke så sikker på om jeg får det til iløpet av denne bulken med fridager. Vet ikke hvor mange av disse osloborgerne som har planer om hyttetur disse dagene, eller de skal tilbringe tiden i stora staden. 

Sitrontreet eller trærne, for det er to i samme potta burde bli pottet om i sommer. Jeg håper det snart bærer frukt. Jeg har jo hatt dem noen år. Patran sådde noen steiner fra en sitron og to stykker spiret.

Hvitveisen er kommet på kanten av plenen, da er det liksom vår. Våronna er ferdig og drivhuset er så si i boks. Nå er det bare å vente på at ting skal spire som er nysådd for anledningen.

Noe som er sikkert er at jeg skal ta mye bilder disse fridagene. Det er ikke så gøy i regnvær, men håper det blir skikkelig med fotovær disse dagene. Et håp om å kunne dra til Botanisk hage for å se om det er noe spennende planter å få tak i. De har hatt mye bra i utsalget sitt tidligere år. 

Føljetongen med prosjekt drivhus nærmer seg slutten. Det må da bli annet kapittel på det når livet på innsiden av drivhuset skal tas i bruk. Jeg vil vel helt klart hevde at drivhus i biter ikke er noe å stå etter, hvor du enn kjøper det. Hadde jeg visst alt knotet med det, så hadde jeg aldri verden kjøpt det. Jeg trodde det bare var å skru det sammen... jo det var jo i og for seg det, men det var unødvendig mange deler å skru sammen spør du meg. Jeg hadde helt klart gått for reisverk i tre og montert gamle vinduer om jeg skulle gjort det igjen.

Tenkte å lage et innlegg på lørdag om drivhuset og hva som er plantet ut der. Jeg må sikkert ha noe fyring der med slikt vær som er spådd de nærmeste dagene. Moseplassen har noen tips om drivhusopplegg, men jeg er ikke enig i alt. Noe høres forferdelig tungvindt ut, spør du meg. Men noen ideer kan en jo plukke med seg. Det jeg har mest lyst til å prøve meg på er druer. Hageland hadde en inspirerende artikkel om druedyrking og ikke skulle det være så vanskelig heller.

På fredag har jeg tenkt meg en tur på Hageland og Plantasjen og se hva som finnes i Hønefoss. Nå er det midt i mai og man må jo få ting i jorda før det er høst. Tror det fort kan bli dyrt om man kjøper alt man har lyst på, men man sparer jo endel i etterkant på alt man ikke behøver å kjøpe på butikken.

I dag skal jeg og Bella på bytur for litt sosialisering innimellom regnbygene. Om det blir noen fine bilder så dukker de nok opp utover i uka.

Været framover er skikkelig trøttende og nesten ikke verd å gå ut på musejakt, eller annen jakt heller...

Svindel i kjærlighetens navn

 

Kjære leser. Denne boken startet som skriveterapi i dagboksform etter jeg ble grovt bedratt og svindlet av daværende samboer. Boken besta.r av en salig blanding av tanker, notater og dokumenter jeg har opparbeidet meg underveis fra min tid med svindleren. Jeg har ogsa. med bilder og screenshots fra samtaler med han for a. fa. dere sa. nærme situasjonene som mulig. Underveis gis ra.d og forha.pentlig noen aha-opplevelser i forhold til hva man burde være obs pa. i diverse situasjoner. Spesielt i nære relasjoner blir id-tyverier vanligere, og etter hva jeg har erfart skal du ha en god dose flaks og et særs godt støtteapparat rundt deg om du ikke skal bli sta.ende alene og drukne i økonomisk ruin og psykiske problemer. Ryddejobben i etterkant tilhører ingen, og trykket havner pa. offeret imens svindleren kan løpe uforstyrret videre. Jeg ønsker gi en detaljert skildring av denne type kriminalitet og personen bak som fa.r slikt til, og med hvilke strategier og metoder. Jeg synes det er pa. høy tid a. stanse formeringen av denne form for ondartet svindel. Ma.let med boken er a. dele av mine erfaringer fra en vond tid slik at andre kan lære av min historie og forha.pentlig unnga. a. bli lurt. Jeg ønsker a. forhindre at flere svindlere fa.r herje fritt, og a. hjelpe andre i tilsvarende situasjoner med a. a.pne opp øynene. Hvor fantastisk hadde det ikke vært om e.n setning fra denne boken kunne bidra til at noen der ute er tidlig nok ute til a. oppdage og stanse en bedrager? Det alene har gjort at jeg har skrevet denne boken med stor appetitt.

Når jeg har lest boka sitter jeg igjen med en følelse av at hvordan ting utvikler seg, så er du prisgitt hvem dust du treffer på andre siden av bordet. Om det gjelder kjærlighet, bedrag og kampen mot samfunnet. Jeg ble ikke det minste forundret over mangelen på tiltak i politiet. Vil de egentlig bare sitte på rumpa og få servert ting i fanget uten å legge to pinner i kors?

Absolutt ei bok som er interessant å lese, det er alltid veldig enkelt å være etterpåklok. 

Gems weekly photochallenge #19

 

Mennesker kan ta på seg masker som gjør dem "beskyttet" mot andre, masker så de skal slippe å forholde seg til det de helst ikke vil. Sorg og glede kan skjules om du er god, men øynene er vanskelig å lure. Lengsel og savn kan du lese i øyet. Det sies at øyet er sjelens speil.

Ukens ord er Missa

Takk til Susanne som har denne fotoutfordringen gjennom året. I år er det verb. Man skal jo oversette de fra svensk før en har en viss ide om hva en skal poste bilde av. Jeg synes jeg klarer meg ganske greit jeg.

Heradsbygda til Kilemoen

 

Når man har månedsavslutning så trenger man helt klart en runde i skauen etter jobb. Noen å skravle litt med og ikke minst kunne ha en god latter og løse noen verdensproblemer. Holde resten av verden oppdatert på snap i ny og ne ettersom terrenget blir litt mer krevende enn fortau med asfalt. 

Starten på turen gikk helt greit på forholdsvis kjente stier. Grunnlaget for turen var nemlig ett stikryss vi gikk en vei på forrige tur til Midttjernhuken. Hvor i all verden går den stien der henn da? Så denne gangen gikk vi motsatt vei for at turen ikke skulle bli for lang, så vi traff stikrysset forholdsvis raskt.

Etter hvert fant vi ut gikk på en sti som Bedriftsidrettens 10-på topp har, for vi møtte mange folk. Mer eller mindre trente, og innimellom hang det en avskjært gulmalt dings i trærne langs stien. Etter hvert kom det mindre folk og vi fulgte en annen blåmerking og kom igjen på veien der vi trodde, sånn nesten i alle fall.

Etter en stund kom vi inn på en sti jeg hadde gått tidligere når jeg dreiv med Geocaching, så vi krysset den veien og fortsatte blåmerket sti nedover mot samme veien som vi hadde på runden til Kilemoen sist.

Så slo vi inn på en ny sti for ikke å havne ned til byen og ta asfalten hjem. Egentlig skulle vi vel bare fulgt denne stien, ikke tatt av i stikrysset som viste seg å ikke bli en fult så brukt sti som hovedstien. Men jeg hadde noen minner fra denne Geocacheturen min opp til Oppenborgen. Da var det sikkert lurt å gå ned der...

Bella og Simba er veldig enige i hva som skal sjekkes ut når de er på tur. Klart det er vel de fleste andre firbeinte i bånd også, så da er det best å sjekke alle sjekk-pointene langs veien.

I stikrysset ligger det en klatrevegg med maljer opp mot toppen. Men siden vi ikke hadde med oss klatresele eller tau så valgte vi altså den andre stien.

Her var stien fremdeles rimelig tydelig og vi hadde trua. Klart man må ha trua for å oppnå noe...

Men stien ble litt og litt mer utydelig, vindfall og ras bar terrenget litt preg av. Men å snu er ikke aktuelt, så da må man liksom velge minste motstands vei. Jeg hadde på meg klokka og der hadde jeg tracking og så i det minste at retningen stemte bra. Men så skjer det som det ofte skjer når jeg er på tur og følger en sti...

Christine lurte et øyeblikk på hvor fornøyd jeg var med stivalget mitt... Jeg for min del skjønte ikke hva hun snakket om. Jeg la jo bare inn en intervalløkt med skikkelig rumpe og lårtrening...

Til tider var det så bratt og steinete skråning med tiltider så mange vindfall som var i en vanskelig høyde. Litt for høye å skritte over, men litt for lave å krabbe under, så da ble hundene løse noen meter. Hund i bånd der du nesten ikke kom fram på egenhånd engang er ikke så enkelt. Sannsynligheten for dyr der var heller liten. De liker litt luft rundt seg de også.

Når vi kom oss litt til oppover så fikk vi utsikt rett ned på grustaket til Myhrvang. Vi hadde jo gått forbi et varsel skilt nede i bunn av bakken om at dersom siren gikk måtte vi løpe, for da gikk sprengingen av. 

Etter litt justeringer for å finne en sti, som vi visste gikk på kryss og tvers der, så kom vi endelig på kjente stier. Leieboeren til Christine ventet tålmodig med middagen og fulgte med på oppdateringene. Konklusjonen hans var at vi "kødder ikke tur" nei det blir sjelden kort når vi er på tur.

Jeg fant et bitte lite tjern som huser Nøkken. Det ligger rett ved stien, men det var ukjent for Christine. Jeg ble ett øyeblikk beskylt for å hallusinere... klart jeg begynte å bli sulten, men det var faktisk vann blant trærne. Så da måtte vi jo bort dit da.

Stor vannskål til hundene, men ingen ville bade, så de var nok litt skeptiske til bunnen i tjernet.

Skikkelig trolsk stemning når sola nærmet seg horisonten.

Når vi nærmet oss parkeringen prøvde vi oss på noen stemningsbilder, men med kun telefon til å ta bilder med ble det liksom ikke det optimale. Men Belle vil gjerne være modell hun og poserer som en helt.

Magisk lys når det nærmer seg kvelden

Ennå er det mye snø på Norefjell, det hjalp jo liksom lite med at det snødde en dag forrige uke. Når det snødde her, så kom det vel en halvmeter nysnø der.

Bare å glede seg, kanskje det blir asfalt tur med innebygd is spising på torget neste gang?

Det vara mye både hvitveis og blåveis langs stien. Alt i alt ble det nesten 9 kilometer i forholdsvis ulent terreng til tider. Så godt fornøyd med utbytte av den runden.

Og merkelig nok så går det rykter om at denne vennen er meg... kan ikke skjønne hvor de har det fra? men et lite skjermdump fra Facebook gir et lite hint kanskje... men jeg har ikke brukt opp alle ennå, for jeg får med meg folk på tur fortsatt.

Uka som gikk #18

Ukens tanke 

Covid-19 er her, mange blir smittet, noen blir syke, noen blir alvorlig syke, og noen dør. Det har jeg aldri benektet, og det kommer jeg ei aldri til å gjøre. Hvis jeg skulle slumpe til å ha lik mening som alle andre innimellom, så betyr ikke det nødvendigvis at jeg ikke klarer å tenke selv eller ikke klarer å ta mine egne avgjørelser. Det å ha motstridende meninger i forhold til resten av samfunnet, betyr ikke alltid at alle andre har feil. Det å tenke selv er viktig, for seg selv og for samfunnet. Jeg vil ikke ha et samfunn av dyr, som blindt følger den med bjella, eller pelletsbøtta. 

Det er slik at selv om jeg selv mener at mange av tiltakene rundt denne pandemien er tvilsomme og lite hensiktsmessige, og mye er for inngripende og ødeleggende for både samfunn og menneskeliv. Det at jeg selv mener at det blir brukt frykt og skremsel som en del av en agenda for at folk under frivillig tvang skal vaksinere seg. Mye av informasjonen vi får er selvmotsigende og ikke henger på greip. Det er flere sider av en sak, og at disse vaksinene finnes for lite kunnskap om og vi ikke har noen kjennskap til langtidsvirkningene av dem. At jeg ikke skal ha noen vaksine, og at jeg er motstander av koronasertifikat. Det betyr ikke at jeg ikke anerkjenner viruset som eksisterende og til stede. 

Ukens overnatting

Natt til mandag ble det hengekøyetur til Aklangen. Utrolig til leven i skauen om natta og noe mer overnatting i hengekøye tror jeg ikke det blir med det første. Jeg sover faktisk bedre på underlag på bakken enn i en innretning jeg ikke får snudd meg noe vesentlig i. Men vi hadde det utrolig hyggelig på tur med masse skravling til langt på natt. 

Ukens arbeid 

Hundene har fått en tur hver dag, noen ganger langs veien og andre ganger bare oppe i havna her. De er spesielt heldige de gangene jeg er på stolpejakt, da er det nytt turområde. På lørdag ble der Bergerbakken. Litt overraskende at det ikke fantes en eneste liten bekk engang så de fikk slukket tørsten.

Måneds avslutning og full fart hele uka. Drivhuset ble litt mer ferdig enn det var i helga. Men jeg skjønte ikke låsemekanismen til vinduene, så jeg får kjøpe litt Tec7 på mandag etter jobb. Da skal det bli bra og endelig kunne plante ut litt der på tirsdag tenker jeg.

Ukens stolpejakt 

På lørdag etter å ha fått kommet et lite hakk videre med drivhuset, så ble det stolpejakt på Bella, Tessy og Hailey.

Siden den statistikksaken ikke virket som jeg trodde, den viste bare funn i kommunen og ikke på de som var registrert i kommunen. Så da vil en automatisk ha samme plassering i og med at en har tatt alle stolpene der. Så jeg måtte heller bruke nasjonal liste, og der er jeg milevis fra topp fem for å si det sånn.

Det er ingen delte plasseringer, så om du kommer til en med like mange stolper som deg, så får du bare nummeret etter. I Ringerike er det 46 stolper og det er mange som har tatt alle sammen, ergo er jeg nummer 11 da jeg er den 11. personen som har tatt alle 46 stolpene. Det er 14 558 stykker som har tatt flere stolper enn meg på landsbasis, så noen topplassering skal jeg ikke sikte etter. Vi får se hvordan året utvikler seg, jeg kan brått få leia og jeg.

Ukens anbefaling 

Ta deg en tur ut i naturen og bare nyt... glem hverdagens kjas og mas. Ta deg tid til det du liker, det du ikke liker blir du ikke kvitt om du ikke dytter litt på det...

Ukens generelle tips 

Vi ønsker deg en flott uke, jeg skal bare jobbe to dager så har jeg tatt noen feriedager! Kanskje det blir flere stolper...

Hilsen veskehunden Bella og meg!