Anskaffelse av middag

 Når man har med kamera bare for å ha det med når man går en liten tur bortover jordet etter at jeg har vært hos sauen til kvalds. Når Oliver stiller opp for å være med og jeg tenker at det hadde kanskje blitt pent med et bilde av katta oppe i røsslyngen. Ronja er jo alltid linselus, så da må det bli sånn da.

Det må være lov å si seg fornøyd når en får slike bilder uten for mye slit. Jeg har prøvd mye annet rart med mer slit uten å få til halvparten så bra bilder.

Men klart når en har jaget rundt med kamera siden jeg fikk kattene i hus, så er de jo ganske vant til å bli dyttet hit og dit for å kanskje få knipset et bilde eller to før de stakk den andre veien, eller kom for å få kos.

Noen ganger virker det som om Lurven provoserer med vilje. Kommer bærende på mus, ikke ei bitte lita mus, men ei svær ei. Må vise den fram og sier "du servere med ikke mat med musesmak"! 

Så er det fredag igjen og på tide med en Feline Friday, vil du hilse på andre som har fredagsfølelsen så klikker du bare på linken.

Han passer på at alle ser at han har vært flink til å skaffe seg middag på egenhånd.

Litt skeptisk da jeg nærmer meg, er nok litt i tvil om jeg kommer til å ta fra han musa, eller om han kan spise den.

Middag, sushi variant...

Han skal være sikker på at jeg har sett hvor flink han har vært. 

Så kunne han begynne å spise.

Han bruker ikke mange minuttene på å spise opp musa.

Etterpå så må man sove middag...

Da gjenstår det bare å ønske God Helg og håpe at du får bedre middag enn Lurven!

#helenorgedaterute

DNT gjør 4. august til en nasjonal datedag, og du kan bruke den til et tradisjonelt stevnemøte 

Fjelltur + sjekking = sant. Jeg tok ingen fjelltur i dag, men på lørdag var jeg en tur på Vikerfjell.

Siden DNT innførte sjekkeluer i fjellet som en aprilspøk, har det nemlig blitt alvor av de grønne og røde luene. Grønn lue viser at du er singel og på utkikk etter turfølge eller en fjellflørt. Husk å ta med grønn lue hvis du er singel, rød lue hvis du er opptatt og oransje lue hvis du kanskje er åpen for kontakt. 

DNT vet at fjellet både er en arena for store naturopplevelser og for sosialt samvær. DNT arrangerer også singelturer i fjellet, og har en egen side for nettsjekking kalt Fjelltreffen, hvor du kan møte andre som er glade i friluftsliv. DNT har også lansert "Fjellsjekkereglene". I motsetning til Fjellvettreglene sier de at du kan legge ut på sjekking uten trening, for øvelse gjør mester!

Good Girl - Ingenting er som du tror

Jeg har skygget henne de siste dagene. Jeg vet hvor hun handler matvarer, hvor hun leverer vasken sin, hvor hun jobber. Jeg vet ikke hvilken farge hun har på øynene, eller hvordan de ser ut når hun blir redd. Men det kommer jeg til å få vite.

Som datter av en fremstående dommer i Chicago, har Mia Dennett gitt blaffen i farens forventninger og blitt kunstlærer på en skole for problembarn. En kveld går Mia til en bar for å møte kjæresten, men da han ikke dukker opp, tar hun det valget å bli med en fremmed hjem. Til å begynne med later det til at Colin Thatcher er en grei one night stand med sin innsmigrende holdning og tørre humor.

Colins oppdrag er å kidnappe Mia som et ledd i et innviklet utpressingskomplott, og å overlevere henne til sine oppdragsgivere. Men planen tar en uventet vending da Colin plutselig bestemmer seg for å gjemme Mia i ei isolert hytte i villmarken, langt fra både politiet og mennene som ga ham oppdraget. Mias mor og kriminaletterforsker Gabe Hoffman gjør alt de kan for å finne dem. Men ingen kunne ha forutsett den vasen som til slutt får hele familien Dennetts verden til å rakne.

Nå ja ennå ei bok som har endel logiske brister på slutten. Husker de ikke hva de skrev i begynnelsen og utover i boka. Når de liksom skal ha slike twister på slutten så bør de ikke ha logiske brister. Boka gikk egentlig litt i langdrag og det var vel ikke mye spenning.

Min nye venninne

 

Jeg og min nye venninne hvisker hemmeligheter til hverandre allerede første ettermiddagen. Nå ja helt ny er hun vel ikke, hun er alltid først i køen når jeg kommer for å hilse på. Da kommer hun brekende og resten av flokken følger etter.

Som du kanskje skjønner så har jeg vært latesombondekone denne uka. Kopplammene trenger høy og sjekke vannet to ganger i døgnet, mens jeg har hatt beitetilsyn en gang i døgnet på de som ikke er kjørt til fjells. Kuene og kalvene har fått ettersyn etterhvert som de har oppholdt seg i forholdsvis sentrale strøk.

De er like optimister hver gang jeg kommer, kanskje jeg har med noe til dem... men jeg har aldri hatt med noe til sauene. Kun de som har vært inne og vært litt syke, slik at de har trengt litt ekstra forpleining. Da har de fått gress og bringebærkvister tidligere i sommer når de måtte stå inne for å få medisinen sin. 

Det er vel snart bare barnepass jeg ikke har gjort der. Jeg har vært hundelufter, avløser, flaggfirer, fotograf, gledespike for syke søyer og sjåfør. Bondekona satt på hjem her ei natt, når jeg avlikevel var ute å kjørte. 

Det er ikke gjort i en håndvending denne jobben her, de skal jo ha litt kos og litt småprat, for de kommer jo løpende når de ser meg. Da må de jo ha litt oppmerksomhet når de når fram. Bondekona sier at jeg skjemmer dem bort, men jeg koser meg jeg.

Jeg passer jo på å ta noen bilder av dem før jeg drar igjen. Noen av dem har blitt riktig så linselus etter hvert. Andre er litt mer tilbakeholdne. 

Hun sto lenge å gnei hodet mot låret mitt, hun var slett ikke fornøyd med at jeg tok bilder isteden for å kose med henne.

Hadde hun ikke vært så stor så skulle hun fått sitte på fanget.

Noen går for å spise etter en klapp eller to, andre holder seg bare i nærheten.

Så har du den lille fanskaren som følger med meg rundt på beite for å se om det er noe galt med noen av dem. De er stort sett 4 skritt bak til enhver tid.

Noen av lammene er snart like store som mamman sin. Utrolig hvor raskt de vokser på noen få måneder.

Denne venter på tur, står og følger med til det blir ledig plass, så skal hun ha kos også.

Lamungen hennes var mye våtere enn alle de andre, så han må ha koset seg i regnet tidligere på dagen.

Får litt mer personlighet når de har noe flekker på seg.

Håper bonden og bondekona har koset seg like mye på tur, som jeg har koset meg som dobbeltarbeidende denne uka.

På vei tilbake til bilen passerte jeg koppelama igjen, De klatret omtrent ut av bingen for å få mer kos.

Humler i min hage

I Norge har vi 34 humlearter. De tilhører en av fem kategorier: To gule striper, hvit bak. Tre gule striper. Striper og rød bak. Svarte og rød bak. Brune.

Dette er en markhumle

Dette er en lys jordhumle

Dette er en åkerhumle

Buzz-pollinering skjer når humlen setter seg på en blomst og rister kraftig og fort med vingemusklene. Det er nyttig når pollenet er fanget inne i hulrom i blomsten som humlen ikke kommer til. Da kan den riste slik at pollenfrøene løsner og kommer ut. Og fordi det er klebrig, fester det seg til kroppen. De fleste frøene børster humlen sammen og samler på beina sine, men noen frø blir sittende fast på den hårete humlekroppen. Så faller de av på den neste blomsten og befrukter den. 

På New Zealand ble rødkløver innført på 1800-tallet. Det var bare ett problem: Den svært så vanlige og vekstvillige blomsten formerte seg ikke der. Det forandret seg da det ble innført humler. Da spredte kløveren seg. Det er fordi noen blomster trenger spesielle insekter for å formere seg. Formen på blomstene har nemlig mye å si for hvilke biearter som kommer innom for å finne nektar. Blomstene må passe til biens kroppsform og lengden på tungen som de suger nektar med. For å nå pollenet hos rødkløveren trenger insektet lang tunge. Det samme gjelder bondebønneblomsten. Den er det bare humler med lang tunge som får nektaren ut av.

Så fornøyd med hagen

 

Jeg er utrolig fornøyd med min nye klematris, når skuffelsen over at den ikke var hvit avlikevel, hadde lagt seg. Jeg hadde ikke trodd at den kom til å blomstre første året, i allefall ikke så mange blomster som den har kommet med allerede. 

Ennå er det mange knupper som venter på å sprette ut.

Bringebærrosen står også full av både knopper og blomster. 

De selvsådde petuniane har endelig funnet det for godt å blomstre. Litt heselig farge på dem, så godt de ikke ble så mange.

De i den andre krukka ble det heller ikke mange av, men betraktelig bedre farge. Her ser de jo nesten svarte ut. 

De er mer burgunder enn det som kommer fram her.

Disse har jeg kjøpt i vår, og jammen har de blomstret hele tiden.

I hele sommer har jeg tenkt å potte om potteplantene mine som jeg har hatt i vinduskarmen i det store stuevinduet. De har stått på bordet på verandaen en god stund, men nå har jeg endelig fått de ut av de gamle pottene og ny jord på dem.

Som du ser så skulle det nok vært gjort for en stund siden. Men det er jo en grunn til at det heter potteskjuler... her i naturlig variant.

Godt en har spart på noen potter etter andre potteplanter som har avgått ved døden.

Endelig ei potte som det var plass til jord i også, ikke bare røtter.

Jeg veit ikke om jeg skulle være rå og brutal, men halvparten av røttene nappet jeg av.

Så er det bare å håpe at den overlever når den kommer inn igjen til vinduskarmen.

En snartur innom drivhuset viser at endelig kommer tomatplantene med kart og ikke bare en mengde med blomster.

Om alle blomstene bærer fram blir det mengder med tomater i år også. Like mye som i fjor.

Jeg burde følge litt mer på hvor agurkblomstene er ser jeg i ettertid. De brøyter seg plass, så da kan den jo ikke bli rett.

Slangeagurkplanten vokser mye fra dag til dag.

Jordbærplantene i drivhuset blomstrer fortsatt.