Merethe jobber noen helger og det er spådd knallvær, da lurte Marius på om vi skulle ta en fjelltur. Dårlig med fjell i Nittedalen, så da ble det til at vi skulle møtes i Hønefoss isteden. For et par år siden gikk vi på ski til Høgfjell på Vikerfjell, så da fant vi ut at vi skulle gå den samme runden som vi hadde tatt på ski tidligere.
Vikerfjell er ikke et sted jeg er veldig bevandret, og det kommer aldri til å bli noe favorittsted. Men helt greit som en avveksling til turer i nærområdet. Vi fant vassfarstien rett ved parkeringsplassen på Ringerudsetera. Så fulgte vi den oppover lia i retning Høgfjell.
Bella gomlet mye blåbær på turen oppover.
Multa var det i tidligste laget på, men innimellom var det noen spiselige. Jeg spiste de som Bella gikk forbi. Men jammen er hun ram til å se dem, eller lukte dem.
Det er mye lyng og myrer på hele Vikerfjell, det er vel kanskje derfor jeg ikke trives så veldig der. Jeg er ikke akkurat kjent for å holde meg til ferdig opptråkkede stier hele veien på tur.
Markens grøde.
Er nok minst ei uke for tidlig om ikke lenger. Ikke mange tomme hamser, så det er nok seint her i forhold til andre steder.
Utsikt over Sperillen og Ådalen.
Det ble noen puster i bakken oppover, javn stigning helt til tops. Verandalivet har helt tydelig satt litt preg på formen i sommer. Marius har så vidt startet på opptreningen av formen igjen etter armbruddet i vår, så ytelsen var ganske lik. Det var ikke mange folk å møte i fjellet til tross for at det var siste helga i fellesferien. Vi møtte noen og ble tatt igjen av en som jogget forbi oss oppover. Han var i definitivt bedre for enn oss.
Hardtråkket sti og godt merka, så her trenger du ikke være kjent for å gå på tur.
Det var et godt vinddrag, men hundene benyttet hver minste anledning til litt drikke og avkjøling.
Det var mange muligheter for avkjøling, men pyttene var ikke alltid så reine etter at hundene hadde valset rundt oppi dem.
Vi gikk i shorts og singlet hele dagen, men hadde med en genser i tilfelle. Det kan brått bli iskald på toppene på fjellet selv om det er juli.
Såkalt lettskyet, men jammen var det godt det var litt svalende vind. Lenger ned i lia på vei tilbake var det ikke vind og sola steika skikkelig mens svetten rant.
Fjelltur for å ta bilder like mye som for selve turen sin skyld.
Høgfjell på 1010moh og vi kunne finne fram nista vår. Det viste seg at vi begge hadde gått for spekeskinke på brødskiva vår.
Hailey venter på at vi skal bli ferdig med å spise så hun kanskje kan få siste skorpebiten.
Ingen servering ennå, så de la seg ned for å hvile litt de også. Vi tok oss god tid på toppen for ei skikkelig pause. Kikket litt på kartet for noen alternative ruter tilbake til bilen, men gikk for opprinnelig plan om å gå der vi gikk på ski tidligere.
Viktig med litt energipåfyll når det er såpass varmt. En har lett for å gå seg helt tom på fjelltur om man ikke har nok drikke når det er så varmt. Som regel finner man en bekk med drikkbart vann på fjellet, men her tor jeg ikke det er noen.
En slik dag i fjellet gjør nedtelling til ferie og neste fjelltur litt kortere. Som du skjønner så har jeg mye bilder fra før ferien, selv om jeg har ferie i dag. Så feriebildene tar det noen dager før blir lagt ut. Må jo ha en viss kronologi i disse innleggene.
Idyll på fjellet. Om man huker seg litt ned og nyter fjellheimen så blir det mange flotte bilder.
Det er stilig med vann som ligger helt på kanten av en skråning. Naturens egen demning.
Vi nyter toppen så lenge vi kan før vi begir oss nedover lia mot Koffertkrysset.
Kvannegrø
Vi brukte 5 timer i fjellet denne dagen.
Jeg skjønner ikke hvorfor folk skal lage slike fjelltroll. En varde har en misjon i fjellet, disse her har ingen funksjon i det hele tatt og ser bare dumt ut.
Enkelte steder var det laget klopper, men nå var det så tørt i fjellet at de slett ikke trengtes.
Mange steder en kan sette seg ned og bare nyte resten av dagen.
Eller rett og slett ta seg et bad i en helt grei temperatur.
Godt å avkjøle seg når man er på tur i varmt vær
Marius er anvendelig når jeg trenger litt illustrasjonsbilder. Tidligere i august hadde jeg et innlegg om turistforeningens grønne lue. Da gjør det seg jo med et bilde eller to. Om ikke Marius hadde stilt opp så måtte jeg bedt Kenneth, det er liksom menna i mitt liv.
Myrulla vaier i vinden
Jeg har sett mer myrull i fjellet enn det det har vært i år.
Så bar det bare lengre og lengre ned i skauen, de siste kilometerne til bilen. Runden ble på snøtt 14 kilometer, så det var greit å komme seg tilbake til bilen.
Røsslyngen trenger ikke mye næring for å klore seg fast og blomstre fantastisk.
Stien fulgte mye i traseen til skiløypa før vi måtte følge bilveien tilbake til parkeringa.
Sykkelforeningen har nok lagt ned mye jobb her, for det var breie stier med grus isteden for bløt skaugrunn. Det er noe drit da, for sånne små steiner har lett for å sitte fast i mønstret på fjellskoa og skvette opp i skoa isteden for å holde seg på stien.
Her sto det en og fisket på andre siden helt til hundene badet, da gikk han lenger opp gitt.
Det ble mye bading og drikking selv om det ikke var veldig dypt i disse vannene. Vi fikk oss noen stopp for å drikke og tørke svette i panna. På slutten kjentes det ut som jeg hadde ansiktet fult av sandkorn. Det var nok både salt og grus.
Jeg må si at det er litt langtekkelig siste kilometerne tilbake til bilen.
Det var gått å få av seg svette varme fjellsko og kunne ta på seg reine sokker og joggesko ved bilen.
Ingen av oss hadde noe ide om hva vi skulle lage til middag da vi kom hjem, så vi fant ut at vi stoppet på Hallingby grill for å spise kebab i pitabrød. Hallingby grill kan absolutt anbefales, knallgod mat!
Takk for turen Marius
