En titt i sauefjøset

 

Vil du være med en tur inn i sauefjøset og se på lamminga i helga? Med nærmere 120 lamunger i april, så er det livat på gården.

Når det er langhelg så er det greit å finne på noe, så en har noen andre minner enn hva en har sett på tv de siste kveldene. Jeg holder nå på med denne stolpejakten, så da er det bare å følge med om det blir sloppet noen nye kart innen rimelighetens grenser. 

På Storøya skulle det komme stolper på lørdag, så da var planen satt. Ikke det beste turværet, for det blås iskaldt, men det er jo bare å kle på seg. Jeg fikk en innskytelse om å svinge innom hos Lars og Anne for å titte på de lammene som har blitt født de siste ukene. 

Søyene som har lammet kan gå ut og inn som dem vil når de har lammet. De foretrakk helt klart litt småsurt vårvær, framfor fjøset.

De lurer på hva jeg skal, for meg har dem aldri sett tidligere.

Det kan nok hende de brått får se meg igjen.

Lamungene spiser lite høy, så de oppsøker melkebaren.

Bortsett fra når de er sultene så holder lammene seg stort sett samlet. 

Hadde de villet så kunne de labbe rett gjennom gjerdet. De er jo ikke mange dagene.

Storkoser seg i lauet fra ifjor.

Det tar nok ikke lang tid nå før det er grønt på jordet. 

På baksiden av fjøset hadde de første lammene som ble født fått egen binge sammen med søyene.  Det er utrolig hvor raskt lammene legger på seg og blir runde og ikke bare lange bein.

De svarte sauene er sjarmerende da.

Lukter pøbelstreker lang vei av disse her.

Når jeg tittet inn i fjøset så ble jeg spottet av gutta. Vet ikke om noen som forventer mer kos enn dem jeg. Det måtte i såfall være kopplamma for et par år siden. De var ganske iherdige med å kreve kos når du gikk forbi de også.

 

De sier det er mai

 

Jeg visste jeg hadde tatt bilde en gang, og jeg fant det igjen. 2. mai i 1985 var det mer snø på jordet enn det er i dag. 

Men i dag snør det. Ikke store filler, men noe som delvis går over i regn til tider. I går skinte sola, og jeg prøvde meg en tur på jordet med hundene. Det var nok snø til at det gikk over fjellstøvlene, så jeg måtte holde meg i ytterkant av snøen. På jordet var det bare kline, så det ble en balansegang.

Jeg føler bitte litt for sol, varme og blå himmel akkurat nå. Selv om jeg er glad i vinteren, så synes jeg det er på tide at våren får gjøre sitt før det blir sommer.

I går var jeg nemlig forholdsvis effektiv med både husvask og hundevask. Det begynner å tørke opp på gårdsplassen, så da går det ann å vaske hunder. Kanskje de ikke blir så seige med en gang igjen.

Jeg tenkte ikke på at de ikke hadde fått tur før jeg vasket dem, så da var det ikke så fristende å legge turen til et sted de ble veldig skitne med en gang. Ikke før de hadde tørket i det minste.

Da er det trygt med snø. Jeg kunne godt tenke meg snøfritt snart sånn egentlig. Det er liksom greit med grus og grønt gras når det er mai måned.

Hundene setter stor pris på snø ennå. Tror egentlig de kunne hatt snø hele året. 

Ulempen med nyvaskede hunder på våren, er at det virkelig setter fart på røytinga. Særlig Hailey sin. Ingrid tok en runde med børsten når hun var her i går ettermiddag. Men på kvelden skulle en ikke tro hun hadde blitt børstet siste året.

I kveldinga er det spådd sol, så da er det bare å håpe på at våren kommer i morgen med mer sol og mer varme.

Så vidt jeg husker så ble det bart til 17. mai i 1985 også, men jeg kan nok glemme noe fjellturer i langhelga i mai i år. Tror det blir snø til fjells i veldig lang tid i år. Det er mye snø i fjellet.

Jeg har hestehov i grøftekanten hos meg, så jeg kan ikke si at våren ikke har vært innom i det minste. Det er helt greit at det ikke er arbeidsdag i dag, mai er fin sånn. Fridagene står i kø.

Langhelgen nytes

 

Da er vel våren offisielt kommet. Daisy er ute om natta og tilbringer dagen på verandaen. Er en liten tur inne for å spise litt og tar middagsstrekken på sofaen. Tror ikke hun har tilbrakt så mange timer ute siden september.

Til tross for at det har tørket opp på gårdsplassen så er det fremdeles litt buskete inne hos meg. Bella har funnet ut at sommeren kommer rett rundt hjørnet, så hun holder på å slippe vinterpelsen. Det har vært noen dager nå med intensiv børsting.

Et annet sikkert tegn på at sommeren nærmer seg er gåsungene som går fra fine små grå til store bustete gule uhyrer.

Jeg vil si de er penere under første stadiet, enn det de utvikler seg til.

De simpelthen ber om å bli klappet på

I motsetning til disse som ber deg holde deg på tre meters avstand, for å unngå å bli gul fra topp til tå.

De er flotte å ta bilde av da. Se så langt knoppene har kommet, snart er det grønt alle steder i naturen. Det er jo stort sett lau til 17. mai, og om vel to uker er vi midt i mai.

På kvelden lukker hestehovene i grøftekanten seg. Venter på sola og varmen neste dag.

Om jeg henger ut klær på snora, henter ved eller bare er ute med søpla så stiller Oliver opp for å være med. Så her en kveld jeg tok bilder av gåsungene og hestehoven, så da var han en selvskreven følgesvenn. Han har laupa et par netter, men brått så satt han på verandaen når jeg skulle stå opp en morgen. 

På fredag etter jobb ble det en times tid på verandaen med verandadøra åpen. Jeg satt ikke ute helt til sola gikk ned, for det ble fort forholdsvis kaldt når den var på vei ned. 

Det er tia for orrhaneleik nå, men med all den råtne snøen innover Holleia og de iskalde kveldene... ja så frister det ikke å komme seg dit og ikke minst sitte å vente til morgengryet kommer og spillet starter. Sånn som det har blåst denne helga, så er det ikke sikkert det har vært så stor aktivitet heller. De liker litt penvær de også.

Kanskje neste år blir et år med mindre snø. Det datt jo ned en halvmeter her om dagen, og med slike temperaturer, så så sier det seg selv at det ikke smelter i rekordfart akkurat. 

Ellers i helga så har jeg fått kopp av Sofie med "Verdens beste bestemor" av Sofie. Vi koser oss masse vi og sees flere ganger i uka. Det har blitt litt stolpejakt i helga og ikke minst en tur i fjøset for å se på lamminga.

Fugletitting er oppskrytt

 

Ved påsketider kom jeg over på nettet at de hadde satt opp et fugletittertårn på Ask ved Tyrifjorden. Nå regnet jeg med at de fleste nysgjerrige hadde vært der og tittet, så det var litt fredeligere. Jeg har jo vært på Østensjøvannet og tittet på fugler i slikt tårn. 

Der står tårnet ute i vannet og du har fuglene så nære at du simpelthen kan ta på dem. Det var ikke akkurat sånn ved Tyrifjorden, for å si det sånn. Jeg hadde med meg kamera med mest zoom for jeg forventet faktisk å få fuglene litt på skuddhold. 

Parkerte ved riksveien og krysset jernbanen. Det var en mann som var noen meter bak meg nedover veien. 

Først trodde jeg det var unger som hadde laget seg trehytte i skauen, men så skjønte jeg at dette faktisk var fugletårnet. Om man skal se fuglene så måtte man vel hatt med seg teleskop, så besøket mitt ble veldig kort i går.

Det er greit at tårnet står i sumpland, men så langt fra vannet da... Litt lenger ut på våren vil det være høyt gress og siv her, da vil en ikke se noen fugleunger uten i fjorden heller. Nei dette var en skuffelse.

Dagens fangst, om man kan kalle det det, ble ei and og ei trane.

Trana var ikke særlig opptatt av annet enn å spise. Den klassiske tranetutingen kunne jeg ikke høre. Det er  en fasinerende opplevelse.

Nei dette er ikke noe tårn jeg kommer til å valfarte til for å være helt ærlig.

Det sto en mann på taket av tårnet når jeg kom ned og når han bak meg kom opp på taket så ble det tjatring av en annen verden. Jeg trodde kjerringer kaklet jeg, men jammen tok disse to mannfolka kaka. At det skulle komme noen småfugler og sette seg i buskene kunne jeg i allefall bare glemme. 

Det er faktisk bedre å ta bilen mot Oslo og få en bedre opplevelse og slippe kaklete folk i det minste. De som er rundt Østensjøvannet er enten fugletittere eller folk som jogger. 

Turgleder i Vassfaret

 

Jeg har vært så heldig å få låne turbok av Inger Synøve, Turgleder i Vassfaret. Jeg har kikket litt i den på morgenene når jeg har spist frokost. Vassfaret er ikke helt ukjent for meg, men noen av plassene har jeg aldri vært på. Målet er å få krysset av noen av disse iløpet av sommeren.

Boka foreslår 30 flotte turer i Vassfaret, mest på beina, men også noen på sykkel og noen med fiskestang. Turene tar deg ofte med til spesielle steder i Vassfaret, for eksempel et kulturminne, et bjørnehi, en boplass, et fløtningsanlegg, eller en spesiell topp. Hovedteksten består av en turbeskrivelse, sammen med historier og informasjon om kulturminner og natur. Du får gode kart og mye bakgrunns- og faktastoff.

Jeg hoppet raskt over de sidene med steder som omhandlet padling, sykling og steder jeg allerede har vært. Da endte jeg opp med en håndfull turer jeg skal prøve å få med meg i sommer og utover høsten. Regner med å få litt turfølge på disse turene. Treknatten har Tove vært på i august 2020. Gyranfisen var jeg og Hilde i juli 2016 og Bukollen som Tove tok i samme sveiven har jeg vært på mange ganger, så de har jeg ikke tenkt å gå til til sommeren.

Denne her har jeg knapt hørt om, så da kunne det vel kanskje vært gøy å tatt turen opp hit for å få litt utsikt. Middagsknatten ligger mellom Vassfaret og Vidalen. Turmålet kan du nå fra begge dalførene. Fra Bogbrua i Vassfaret kan du følge grusveg ca. 5,5 km før du kommer over skoggrensa og på stien som går fra Storekrakkoia opp til Steinhyttevatnet.  Den flotteste turen har du fra Steinhyttevatnet til Middagsknatten. Kan man lese på siden for Hedalen. I juli 2021 var jeg og Bella fra Hedalen, opp på Storekrakkoia og opp til Steinhyttevatna. Den strekka var trøstesløs og kjedelig, så skal jeg dit må jeg finne et annet utgangspunkt enn Hedalen.

Festningen var også et navn som jeg ikke kan si jeg har hørt om. I allefall ikke at det var bjørnehi der. Jeg visste bare om bjørnehiet ved Bjørke og ved Ørneflag. Inger Synøve og Tove har vært der i september i 2017. 

Hansespranget derimot det er et sted jeg skal til i sommer. Dette er et sted som også er vesentlig under krigen og har en bauta ved Hedal kirke kan en lese om i bloggen til Brit. En litt annen vinkling enn drapet på budeia. 

Nevlingkollen har jeg både hørt om og sett på som et turmål. Kanskje jeg skal få det til i år. Det er et av stedene jeg gjerne vil gå til. Nevlingen er liksom hjertet i Vassfaret. Det er selve essensen med mektig natur, forlatte boplasser og kulturminner.

Jeg og Wenche Lill har tenkt å ta en tur til Vassfaret med base på hytta på Teinvassåsen som vi har gjort tidligere da vi gikk vassfarstien fra Hallingdal til Hedalen september 2021. Dette er vel også ett av stedene som er høyt oppe på lista. 

Bringen er kanskje et sted man burde ha vært innom iløpet av en planlagt tur til Vassfaret, men om det frister er jeg ikke helt enig med meg selv om egentlig.

Selve boka var grei nok, men at han skulle ha med folk på alle bildene sine likte jeg dårlig. Veldig detaljerte var vel heller ikke disse kartene heller. Så det er godt en har Norgeskart.no som man kan gå etter for å finne det beste stivalget til målet.