Island del 1

 

Turen til Island ble bestilt i september og ventetiden har vært litt lang. Men endelig ble det juni og endelig ble det 22. , kofferten var pakket og huspasser, dyrepasser og drivhusvanner var i hus. Merethe kjørte meg og Patran til Gardermoen ved sekstiden om morgenen. Innsjekking gikk greit og det var bare å sette seg ved gaten for å vente på ombordstigningen.

Sikkerhetsgjennomgangen på flyet mens vi tackset mot rullebanen vi skulle ta av ved. Som du skjønner, ja om du var i tvil, her kommer det til å bli mange bilder de neste dagene. 

Vel oppe i lufta og utsikten kunne nytes. Jeg liker seter langt bak i fløyet når jeg flyr. Så er det jeg som booker billetter så havner vi lengst mulig bak. Statistisk sett så har du størst sjanse for å overleve bakerst om en skulle styrte. Bakerst er det nødutganger og en kan komme seg kjapt ut. Men siden vi skulle til Island så hadde det vel ikke så mye å si, jeg er ingen langdistansesvømmer.

Vel gjennom tollen etter en trygg landing så var det å finne seg et sted for litt mat. Vi endte opp i en amerikansk bule like ved flyplassen, der var det meg og Patran, samt de barske Harleygutta. Tydlig vis litt stamsjappe for gutter i alle aldre. Vi spiste opp hamburgertallerken vår og de første islandske kronene var brukt. 

Vannet i springen kunne drikkes, og det bød de gladelig på. Vi lærte raskt at uansett hva en bestilte av mat, så fikk vi en karaffel med vann. Vannet var slett ikke vondt.

Island ligger to timer etter oss nå som vi har sommertid. Vi hadde ikke innsjekk på hotellet før klokken 15, så vi trengte å slå ihjel noen timer før vi kunne finne hotellet. Da satte vi kursen mot Reykjavik for å gjøre oss litt kjent i området. Leike litt urbane turister, før vi skulle ta et lite overblikk i omgivelsene.

Leif Eiricsson skuet nedover gata fra kirkeplassen. Der var det gratis parkering, så det passet oss godt. Vi tråkket oss litt rundt, måtte jo finne inngangen og titte litt.

Man blir bitte liten vedsiden av et slikt byggverk.

Jeg er ikke så opptatt av kirker for kirkenes skyld, men kirker har stort sett veldig mange detaljer og fin arkitektur. Så de er verdt et besøk.

Det var et enormt orgel, som man knapt kunne forestille seg hvordan låt når det var gudstjeneste der. Vi hørte bare betongboring fra restaureringen på utsiden.

Skulle man gå opp i kirketårnet så kostet det penger, så vi tok bare en runde nede.

Det var litt rart, for siste dagen vår på Island endte vi også opp med å parkere ved denne kirka før flyet skulle lette på kvelden.

Det ble veldig mange landskapsbilder iløpet av uka. De hadde en flott natur i geoparken sør for Reykjavik, der vi hadde hotellet vårt. Nordover var det mer som en vanlig halvhøyt fjell uten de store vulkanpregingene av landskapet.

En annen ting vi lærte fort var å sjekke værkartet. Vi la stort sett ferden dit det var minst regn, for vi hadde regnskurer hver dag. Vinden plaget oss lite, for den var forholdsvis varm. Man kunne fint gå i kun genser. Vi stoppet der vi fant noe som vi ville se på, eller noe som andre mente vi burde stoppe å se på. En måtte se på bilder som var lagt ut, for kommentarene var "Amazing" om det var noe å se eller ei.

Jeg har jo vært en god del rundt i Norge på både fjell og skauturer, så det skal vel litt mer til å imponere meg enn noen som er oppvokst og bor i byen. Den norske naturen er unik sammenlignet med andre land jeg har vært i. 

Små lavasteiner dekket av mose som vi lot oss imponere av til å begynne med, de ble små og daglidagse mot andre naturopplevelser seinere i uka.

Det er et fasinerende landskp, der man virkelig ser naturkreftene som har herjet for bare noen få år siden. Det er ikke så lenge siden det siste vulkanutbruddet på Island. I fjor var det rødglødene lava der, men i år var den blitt kald.

Det var mye flatt landskap så langt øyet kunne se mange steder.

Andre steder var det store hauger av aske og lavaansamlinger.

Jeg likte meg best i de områdene som var merket som naturvernområde og geopark.

Det var en overraskende grønn øy, mosen dekket både lava og aske veldig raskt.

Veiene fulgte terrenget for å gå mest mulig i ett med naturen. Bortsett fra motorveien, de var laget med linjal.

Langt ute i steinhaugen vokste det plutselig blomster. De trenger ikke mye næring for å overleve. 

Lysten på en ridetur på Island forsvant allerede første dagen. Det er alt for mye regn og vind til å nyte en dag i naturen på hesteryggen der.

Det var tepper av lupiner over hele øya. Lupiner tilfører jordsmonnet nitrogen, så den har noe bra for seg. 

Det var ikke mye pågående reklame der, noen ganger lurte vi på om butikken var åpen, eller om det var noe butikk der i det heletatt før vi gikk inn døra. Her serverte de sjømat, men det passet ikke med når vi var sultene. Man stopper ikke for å spise bare for å spise når maten er såpass dyr. Helt på norske priser og vel så det.

Det var veldig flatt hav til tross for mye vind.

Utrolig mange dyr som beitet, men veldig lite jorder for foring til vinteren. De importerer kanskje mye av dyreforet sitt?

Den første svarte stranda vi stoppet ved for å lee litt på oss. Det ble mye bilkjøring denne uka.

Milevis og folketomt er vel to stikkord som gikk igjen gjennom uka.

Det tok ikke så lang tid før vi skjønte at det var mer enn en håndfull kirker der som lå ute i havgapet. Like mange kirker som fyrtårn, med en håndfull golfbaner der det var plass i mellom.

Noe annet som var rart var at det alltid var lavvann. Vi så jo mange merker på at havet hadde vært mye høyere for kort tid siden. Men uansett når vi var ved havet, så var det lavt.

Det var ikke mange geysirer å se, men ganske mange steder som svoveldampen sto opp fra bakken. Varselskilt om temperaturer opp mot 1000 celsius eller høyere. 

Du hørte leira putret og kokte i hullene i bakken, svovellukta var intens og til tider kvalmende.

Det er fasinerende å ha opplevd det selv og ikke bare sett det på bilder på nettet eller på tv.

De fleste andre turistene som vi hørte rundt oss på hotellet og ellers også forsåvidt, var amerikanere og tyskere.

For enkelhets skyld spiste vi middag på hotellet når vi hadde sjekket inn til kvelds. Det ble mange seine innsjekkinger på det hotellet den uka. Vi hadde forholdsvis mye program og bilkjøring om dagene. Patran var en kløpper på Googlemaps for å finne flotte steder å se som ikke var turistfeller. Kø og folkehav er vel ikke vår sterke greie. Det beste i livet er gratis, er det ikke det de sier? I løpet av oppholdet fikk vi oppleve både huler, geysirer og vulkankrater uten å tråkke i kø.  

Grilla lammekoteletter var slett ikke der verste man kunne fått servert. Det ble mye god mat gjennom uka på forskjellige steder. Vi spiste middag et nytt sted hver kveld. Frokosten var inkludert på hotellet.

Vi hadde en veldig flott tur, men vi hadde ikke trengt å være der så mange dager. Det var utrolig mange golfbaner, åkre så langt du kunne se med lupiner, sauer, hester og noen få kuer. Det luktet mye svovel, og når man dusjet så luktet det svovel av vannet. Min konklusjon ble at de tok de varme vannet fra de varme kildene og det kalde vannet til å drikke fra grunnvannet som var på 8 meters dyp. Det kalde vannet smakte godt og man kan vel ikke drikke svovel?

Feriekos

På onsdag før jeg dro til Island lånte jeg Sofie noen timer. Hun hadde feriert to netter på Kielbåten, så da var det greit med en liten overlapp hos meg før jeg skulle på ferie.

Jeg tok på henne en pysj som både Kenneth, Merethe og Patran har sitti i den samme stolen med når de var en 6-7 måneder gamle. Nå var jammen Dua Mi blitt så stor at pysjen passet og jammen hadde jeg stolen ennå. Den er både sliten og stygg, blitt degradert til hundestol. Men stolen er den samme. Tenkte å ta med bildene av dem og scanne dem inn på kopimaskinen på jobben, så jeg kunne få alle på en.

Hun har to dubber om dagen, så etter en bolle med graut satte jeg meg på verandaen for å lese litt. Siden jeg skulle bort en ukes tid, så tok jeg meg den bestemorfrihet å la henne sove i armkroken. Men når man leser og noen sover i nærheten. Ja da ble jeg jammen meg trøtt jeg også.

Brått hadde det gått en time og hun sov fortsatt ved siden av meg på sofaen ute på verandaen. Vi koset oss like lenge som resten av ettermiddagen. Så ble det kveldsbad og levering hos Kenneth og Ingrid igjen. Jeg var ferdig pakket og klar til avreise tidlig dagen etter. Bilder kommer, men en slik intens tur så blir det mange inntrykk en må få med. Greit å gjøre det litt grundig når en bruker bloggen for å ha en viss oversikt over hva en driver med om dagene.

Tante holder på med spennende ting som hun helst ikke skulle hatt fryktelig mye hjelp til. Men Sofie er så nysgjerrig at det er vanskelig å holde fingrene unna.

Dagen etter jeg og Patran kom hjem fra Island var vi litt barnepike. Kenneth og Ingrid skulle hente møbler og da er det greit å kunne slå ned setet i bilen slik at de fikk større lasterom.

Når blomsterkransen av prestekrager var ferdig, så ble det full fotoshoot på en plen som ikke var klippet siste uka. Men jenta var skjønn da.

Jeg er redd det kan bli mange fotoseanser med henne etter hvert. Hun smiler og nyter å være midtpunktet, uansett tema.

En skikkelig skøyer som vokser så alt for fort. Tiden skulle stoppet for lenge siden. Det første året skulle vært dobbelt så langt.

I slutten av juli er det nytt overnattingsbesøk, det gleder jeg meg skikkelig til. Da skal vi kose oss da.

Det ble mattid og tante fikser både mating og trilletur etterpå. Når vi var på Island hadde Merethe benyttet anledningen for å ha kontakt med tanteungen sin. Så denne uka har Sofie hatt mye familiekos med de som hun ikke ser fult så ofte som meg.

Endelig har hun blitt så stor at hun passer i bilsetet jeg kjøpte med når jeg kjøpte ny bil. En svipptur innom for å godkjenne med Ingrid og Kenneth om vi kunne ta henne med på handletur. Når man har vært borte ei uke så er det ganske tomt i skapene. Vi landet på Gardermoen litt over midnatt, så da var det ikke så enkelt å få fylt opp skapene på vei hjem.

Stor jente og sitter i handlekurven, ikke i babysetet lenger. Tante triller og passer på at hun ikke vipper i svingene.

Etter middag plukket vi opp Ingrid, før vi dro på Breivannet for å bade. Kvelden ble avsluttet med jordbær og vaniljesaus på verandaen. I dag har det vært jobb, for neste uke er det ny månedsavslutning igjen. Dagene flyr fort med mye kos.

 

Vestmannaøyene – Nordens pompei

Uten vulkansk aktivitet ville ikke Island ha eksistert. Vulkanutbrudd er langt fra en sjeldenhet på øya ute i Atlanterhavet. Et vulkansk belte går tvers over Island, fra halvøya i sørvest til et godt stykke ut i havet i nordøst. Nesten ingen land i vår del av verden har så mange aktive vulkansystemer. 16 av de i alt 30 systemene de islandske vulkanene er delt inn i, har vært aktive de siste 1200 årene.

Før vi dro hjemmefra hadde jeg tenkt meg it på Vestmannaøyene. Men da jeg så hvor utslettet alle merker etter utbruddet ved Reykjavik for et par år siden var. Ja da var sikkert Vestmannaøyene blitt sporløse fra asken som begravde dem for 50 år siden. Derfor dro vi ikke dit når vi var på Island. 

Øyene er kjent fra nyhetene i 1973 da kraftig vulkanutbrudd førte til at hele øyas befolkning måtte evakueres. Det samme året ble 1000 barn invitert til gratis ferie i Norge. Ei oversikt som NRK har viser at barna ble sendt til Tromsø, Gjøvik, Husebyvangen, Kragerø, Langesund, Bergen, Norefjell og Oslo. Sommerferien varte i to uker for alle, og barna reiste i grupper utover i juni, juli og august.

Natt til 23. januar 1973 eksploderer Vestmannaeyjar utenfor sørkysten av Island. Med åpningen av en 1.600 m lang sprekk på østsiden av øya, omkring 400 m øst for bygrensen. I løpet av de første timene ble lava kastet opp fra hele sprekken i en høyde av 50-150 m i høye glødende fontener. Neste dag fortsatte utbruddet fra to kratere, og fra den 6 februar kun fra ett, men derfra fortsatte aktiviteten helt til den 26 juni da det hele endte. Utbruddet var ikke over før 160 dager senere, nærmere bestemt 3. juli 1973. I løpet av dette nesten halve året ble 417 hus ødelagt av lava og tefra, og resten av byen ble dekket av millioner tonn aske. Alt i alt produserte utbruddet 230 millioner kubikkmeter lava og 20 millioner kubikkmeter aske.

Ingen forventa at Heimaey, den største av Vestmannaøyene sør for Island, skulle eksplodere denne kalde januarnatta. Advarslene var en serie med små jordskjelv, som knapt kunne merkes av befolkninga på øya. Seilasen nordover til Thorlakshofn på «fastlandet», som er det øyfolket kaller Island, tok noen timer i hard sjø. Gravide og eldre vart sendt med fly, fra den vesle flyplassen sør på Vestmannaeyjar. Igjen på øya var omkring 300 mennesker, som jobba hardt for å minske ødeleggingene fra vulkanen. Resten av Island var klare for å stille opp for de over 5000 personene som nå var flyktninger i eget land.

Det var gått over 5 000 år siden vulkanen Helgafell hadde hatt utbrudd på øya. Nå fikk vulkanfjellet plutselig et nabofjell ut av ingenting, som trua med å dekke hele fiskelandsbyen i lava og aske. Men få timer etter utbruddet, natt til 23. januar, var alle innbyggerne evakuert. Ingen mista livet den natta.

Vestmannaeyjar er en gruppe på cirka 15 små øyer og 30 havklipper og skjær omkring 11 kilometer sør for Islands sørkyst. Arealet er på 17 km2, med 4264 innbyggere (2014). Den eneste bosetningen er den lille byen Vestmannaeyjar på Heimaey.

Dagen før utbruddet i 1973 var det uvêr på havet, og byens mange fiskeskøyter bestemte seg for å bli liggende til havn i steden for å reise ut på sjøen igjen. I tillegg blås vinden i gunstig retning da jorda eksploderte på østsida av øya og evakuering vart nødvendig.

Alle tok seg ned til havna og vart plassert i fiskebåtene som de heldigvis kunne nytte seg av. Hele evakueringa så kanskje organisert ut. Men ingen trodde at noe sånt kom til å skje på øya. Norge og de andre nordiske landa hjalp Island med penger og utstyr. Ifølge Røde Kors på Island kom det inn nær 200 millioner kroner (etter dagens kurs) i nødhjelp, og mesteparten kom fra nordmennene.

Det er fergeforbindelser med Landeyjahöfn og Thorlákshöfn, og flyforbindelse med Reykjavík. Navnet Vestmannaeyjar visstnok etter vestmenn (irer) som var fanger og treller til norrøne folk, og som flyktet dit. Vestmannaeyjar er dannet av undersjøiske vulkanutbrudd. Øyene er oppbygd av tuff og lava. Basaltsøyler (stuðlaberg) kan ses mange steder. Havbølger har erodert myke bergarter og dannet en rekke viker og grotter.

Øygruppen er cirka 38 kilometer lang og 29 kilometer bred. Nærmeste fastland er omkring åtte kilometer borte. Heimaey (13,4 km2) er den største øya. Et vulkanutbrudd i 1963-67 skapte øya Surtsey, og Eldfell på Heimaey hadde et utbrudd i 1973 som økte øyas areal med 2,1 km2. Vestmannaøyenes høyeste punkt er Heimaklettur, 283 meter over havet.

Vegetasjonen består hovedsakelig av gress. Det er rikest vegetasjon på skråninger og hyller på og ved fuglefjell. Omkring 150 arter av karplanter er påvist på Heimaey.I havet omkring er det flere arter av hvaler og seler. Alle islandske sjøfugler er representert, med mer enn 30 arter, blant annet i tette kolonier i fuglefjell. Lunde er den mest tallrike fuglearten, med mer enn ti millioner fugler. Omkring 80 insektarter er påvist. Det er rike fiskefelter i havet omkring med blant annet torsk, hyse (kolje), flyndre, sild og lodde.

Det var et enormt arbeide med å gjøre Vestmannaeyjar beboelig igjen. Etter to år hadde 80% av befolkninga flytta tilbake til øya. Det skulle likevel gå mange år før alt var som normalt igjen. Bakken var varm i mange år etter utbruddet, og øyfolket utnytta lavamassene til oppvarming av hus. Vulkanutbruddet gjorde at øya vart noen kvadratkilometer større. Den viktige havna vart faktisk bedre enn den var før, fordi den nye kystlinja gjorde den mindre utsatt for vær og vind.

Øygruppen har Islands høyeste gjennomsnittstemperatur med 11,7 0C i juli og 3,4 0C i januar. Golfstrømmen har en varmende effekt, særlig om vinteren. I året er det gjennomsnittlig 190 døgn med nedbør, til sammen 1588 millimeter og 28 solskinnsdager. Vestmannaøyene har mye vind.

Ingolf Arnarsson, som regnes som den første norrøne bosetter på Island, drepte alle irske slaver på Vestmannaeyjar som hevn for drapet på hans bror Hjörleifur. I 1627 kom barbareskpirater fra Algerie og tok 300 av beboerne som slaver. Disse ble fraktet til Algerie. De fleste tilbragte resten av livet i fangenskap, men noen få kom hjem etter at den danske kongen hadde betalt løsepenger.

Et undersjøisk vulkanutbrudd inntraff sørøst for Hellisey i 1896. Et nytt undersjøisk utbrudd startet i 1963, varte i nesten 4 år og dannet den nye øya Surtsey 20 kilometer sørvest for Heimaey. I januar 1973 inntraff Eldfell-utbruddet på Heimaey, som dannet et 223 meter høyt fjell på en tidligere eng. Nesten alle innbyggerne ble evakuert til fastlandet. Utbruddet varte i 155 døgn og ødela 417 hus. Lavastrømmen ble stanset med store mengder kjølende havvann.

Heimaey stavkirke er en kopi av Haltdalen stavkirke og ble reist i 2000 som en gave fra den norske stat. Larvik er norsk vennskapsby med Vestmannaeyjar.

En titt i hagen

 

Nei jeg er ikke tilbake fra Island ennå, men tenkte å gi deg et lite innsyn i hvordan ting gror i hagen dagen før vi dro. Løytnantshjerte blomstrer. Jeg kjøpte et hvitt og rødt også, men det har det nok vært litt hardt for ser det ut til. Det spretter litt nede fra rota, så det er jo lov å håpe på at det kommer seg i sommer.

Litt synd å dra fra Irisen. Nå står alle tuene mine i full blomst. Synd de ikke blomstrer over mange uker. Men jeg får nyte de mer til neste år.

Jeg kjøpte noen løker i vår, men de har ikke spiret en eneste en av dem. Kanskje de ikke har tenkt å spire før til neste år? Det ser ikke ut til at jeg har veldig grønne fingre i år egentlig.

Har du lagt merke til hvor utrolig mange detaljer og fargenyanser blomster i hagen eller ellers i naturen har? Ingenting er overlatt til tilfeldighetene liksom.

På tirsdag spiste jeg mitt første hjemmedyrkede jordbær i år. Søtt og godt. Forsvant ned i magen min før jeg hadde dokumentert det engang. Det er gartneren sin det tenker jeg. Merethe får nok mange bær å nyte mens vi er borte.

Jeg bør kanskje ikke fortelle at det bor en engulveedderkopp der?

Hjelpegartneren er opptatt av eget vedlikehold og reinslighet

Ringblomstfrøene har spirt over all forventning i alle krokker og kasser som jeg har sådd. Bare de blomstrer nå, så får jeg laget ringblomstsalve til høsten.

Før vi dro var det både tørt og tordenvær. Da var det stadig passering av helikopter for å sjekke om det var blitt utløst en skaubrann etter lynnedslag. Det var ikke så langt unna det brant godt iløpet av den siste uka. Brannvesenet var glade da det kom noen dager med litt regn.

Slikt skiftende vær gir spektakulære kveldstimer på verandaen.

Oliver tar sommerkvelden med stor ro. Tipper han er glad for at Merethe er hjemme så de får både mat og kos hver dag.

Det skal ikke stå på matmengden til fugleungene heller. En kveld var det uhorvelige mengder med insekter i bjørka. 

Det var en god del å se i grana på plenen også.

Gleder meg litt til å nyte verandakvelder når vi er tilbake på tirsdag kveld.

Merethe har heklet drage til meg, den får sitte på kanten av sofaen til Sofie kommer på besøk. Og ja, den er så stor som den ser ut på bildet. Du får følge med utover i uka, da kommer det et par bilder fra Island regner jeg med. 

Island here we come

Her skal vi bo de kommende dagene. Lighthouseinn.

I går tidlig satte jeg og Patran kursen til Europas vestligste øy. Jeg har ordnet Merethe til dyrepasser og drivhusvanner disse dagene vi er borte. Jeg gleder meg enormt til å tilbringe sankthans på denne øya. Om det svarer til forventningene gjenstår å se. Planene er mange og løse, noe vi ikke skal gjøre mye, er soving. Bil, hotell og fly er booket siden september 2022, så nå er det bare å sette alt ut i praksis. Man har vel ikke vært på ferie om man ikke er sliten når man kommer hjem?

Sommeren er den eneste årstiden du kan komme opp til Islands mektige høyland, som kan beskrives som et stykke Hobsyssel omgitt av et stykke Mordor, for alle som kan sin Ringenes herre. Tenk karrige vidder, vulkangrus, fjelltopper, innsjøer og innslag av grønt, med få spor av sivilisasjon. Island er en øy på 103.000km2, med en gjennomsnitthøyde på 500m over havets overflate. Hvannadalshnúkur er det høyeste punkt og ligger i 2.119moh. Over 11 prosent av Island er dekket av isbreer, bla. Vatnajökull, den største i Europa. Sommersolverv, da solen står høyest på himmelen og gir oss den lengste dagen i året, er i år den 20. juni. På denne datoen står solen opp i Reykjavik kl. 02.55, mens solnedgangen finner sted 21 timer senere, klokken 00:03. I løpet av tre timers skumring ligger solen rett under horisonten og gir et dvelende, naturlig lys. Akureyri kan skilte med 23,5 timer med lys den 21. juni, Ísafjörður har 24-timers lys, og Grímsey (den eneste delen av Island innenfor polarsirkelen) har også evigvarende lys.

I 1262–1264 ble Island lagt under Norge som følge av indre splittelse, fredsbehov og økonomisk avhengighet av Norge. Alle administrative funksjoner ble overtatt av kongelige embetsmenn. I 1402–1404 døde halvparten av befolkningen av pest og mange gårder ble lagt øde. Etter hvert som den norske staten ble stadig mer svekket i senmiddelalderen, gikk den politiske kontrollen over Island over på danske hender. I 1536 ble Island formelt en del av Danmark. Hungersnød, pest, jordskjelv og vulkanutbrudd tok mange liv. I perioden 1783–1785 døde en femtedel av befolkningen.

Ved Kielfreden i 1814 forble Island en del av Danmark, og etter hvert begynte en gjenreisningsperiode. I 1843 ble Alltinget gjenopprettet og i 1874 fikk Island en fri forfatning. I 1918 ble det vedtatt en grunnlov som gjorde Island til en uavhengig stat i personalunion med Danmark. 1940 ble landet besatt av britiske tropper, som etter hvert ble avløst av amerikanske. Året etter sa Alltinget opp unionen med Danmark med tre års varsel. Etter en folkeavstemning i 1944 ble Island erklært som republikk 17. juni 1944, og Sveinn Björnsson ble landets første president.

Island er en øyrepublikk i Nord-Europa, i det nordlige Atlanterhavet sør for Polarsirkelen. Landet ligger på den midtatlantiske rygg, 970 kilometer vest for Norge og er Europas vestligste nasjon og nest største øy. Landet, som er mindre enn en tredjedel av Norge, er et geologisk ungt land med vulkansk aktivitet. Island ble befolket fra Norge og De britiske øyer på 800- og 900-tallet. Hovedstad er Reykjavík. Islands helsevesen er blant verdens best utbygde. Forventet gjennomsnittlig levealder er 83,6 år for kvinner og 80,6 år for menn.

Island er en parlamentarisk-demokratisk republikk. Statsoverhodet er presidenten, som velges for fire år. Nasjonalforsamlingen Alltinget, som er verdens eldste fungerende parlament, har 63 medlemmer som velges i allmenne valg for fire år. Island er inndelt i 7 regioner, 23 fylker og 79 kommuner. Island har ikke militære styrker, men har en halvmilitær kystvakt med fire væpnede patruljeskip, ett hjelpefartøy, ett fly og tre helikoptre.

Island ligger der de nordamerikanske og eurasiske kontinentalplatene glir fra hverandre. Mye av Island er et nakent platå 300–700 meter over havet med lavaørkener og fjell. Landet har mange varme kilder og omkring 150 vulkaner. Høyeste fjell er Hvannadalshnúkur, 2109,6 meter over havet. Om lag 11 900 kvadratkilometer av Island er dekket av isbreer, der den største er Vatnajökull, som er Europas nest største isbre. Platåene er oppdelt av fjorder og daler. Kysten er sterkt innskåret unntatt i sørvest. Mange elver har stor vannføring og praktfulle fosser, for eksempel Dettifoss, Goðafoss og Gullfoss. Det største lavlandsområdet ligger i sørvest.

Utenfor sørvestkysten ligger øygruppen Vestmannaeyjar. Det er ellers få øyer. Island har få innsjøer, der de største er Thorisvatn, Thingvallavatn og Mývatn. I 1963 ble den nye øya Surtsey dannet ved et vulkanutbrudd. Ringveien rundt Island er 1332 kilometer lang. Island har havklima balansert mellom kalde polarhavstrømmer og den varme Golfstrømmen. Det er kjølige somrer og milde vintrer. Gjennomsnittstemperaturen i Reykjavík er +0,4 °C i januar og 12,5 °C i juli. Gjennomsnitt for året er 5,5 °C. Kysten i nord og mesteparten av innlandet har tundraklima.

Høyereliggende deler av landet har sparsom eller ingen vegetasjon på stein- og sandflyer. Lavlandet har frodigst plantedekke der gress og starr danner gode beiter for sau, hest og storfe. Det er kratt i store områder med tidligere skog, som ble ødelagt av hogst, erosjon og vulkanutbrudd. Enkelte steder finnes bjørkeskog og Hallormstaðaskogurinn i Fljótsdalshérað er øyas største skog med et areal på 7,4 kvadratkilometer. Trolig var 30-40 prosent av Island dekket av skog før innbyggerne slo seg ned på 800-tallet, og etter hvert førte behov for brensel, skip og hus til avskoging. I dag er omkring én posent av landet skogdekket, men en skogplan legger til grunn at arealet skal tidobles innen 2100.

Fjellrev er det eneste opprinnelige landpattedyr. Rein ble innført fra Norge, og mink har unnsluppet fra pelsfarmer. Islandshesten er en populær ponnirase som eksporteres til store deler av verden. Island har rundt 80 000 hester og 460 000 sauer. Isbjørn kommer av og til inn med drivisen. I havet finnes det flere sel- og hvalarter. Av omlag 250 fuglearter hekker 75. Nasjonalfuglen islandsjaktfalk hekker i fjell. Island har omlag fire millioner lundefugler. Flere stederpå øya finnes fuglefjell, Látrabjarg er Europas største. Det finnes omlag 350 000 hvaler i havet rundt øya. Viktige fiskeslag er torsk, sild, lodde og hyse. I elvene er det laks og ørret. Insektfaunaen er artsfattig. Fjærmygg kan være plagsom, men den stikker ikke.

Introduksjon til Generativ Kunstig Intelligens

Vi fikk en mail på jobben om et foredrag om kunstig intelligens i arbeidslivet. Jeg kan ikke mye om dette, så jeg spurte sjefen om jeg kunne melde meg på. Rettere sagt jeg informerte sjefen om at jeg hadde meldt meg på. Noen er veldig skeptiske, mens andre har en veldig løs holdning til dette. Så da må man jo skaffe seg litt informasjon da når man har mulighet i nærmiljøet.

ChatGPT illustrerer hva kunstig generell intelligens vil bli være i stand til. Fremtiden for arbeidstakere vil bli drastisk forskjellig fra den hverdagen vi har kjent de siste ti årene. I dette to-timers seminaret vil Kai Rune Larsen fra University of Colorado, Boulder, forklare hvordan teknologi som ChatGPT vil transformere firmaer og læring. Fokus blir på praktiske eksempler og diskusjon blant publikum. Professor Larsen har jobbet med språkmodeller og kunstig intelligens de siste 20 årene.

Kunstig intelligens er foreløpig hverken selvbevisst eller såkalt generell – den kan ikke lære seg nye egenskaper for egen maskin og «motivasjon». Men den kan etterligne noen av tingene vi mennesker gjør ved hjelp av noe som kalles nevrale nett og maskinlæring, der vi mater den med menneskeskapte eksempler på det vi vil at den skal få til.

Det kan på sett og vis sammenlignes med et ekstremt komplekst speil, der vi får nye kombinasjoner og mønstre basert på det vi trente den opp med tilbake. I utgangspunktet er ikke ChatGPT noe mer enn et mye mer sofistikert søkeverktøy enn f.eks. Google. Så langt er det lite som tyder på at den klarer å sette sammen noen argumentasjon ut fra det som genereres og trekke konklusjoner fra det på egen hånd.

Allerede under den såkalte minglinga før ting startet merket jeg at jeg var vel den som hadde aller minst greie på dette temaet. Det var overraskende mange med høye stillinger og "alle" hadde brukt dette i jobben sin allerede. Kan hende jeg misset et poeng eller to, men alle de andre var både begeistret og imponert over mulighetene til dette fenomenet. Foreleseren poengterte at den ikke fungerte optimalt uten et menneske til å korrigere. Ingen hadde ennå greid å få maskinen til å skjønne forskjell på nyanser i språket ved samme ordet. Få bank og gå til en bank. Den trakk bare den mest sannsynlige konklusjonen ut fra den informasjonen som var matet inn i maskinen.

Vi har vel alle ergret oss over disse robotene som svarer isteden for folk på kundeservice. De er jo ikke brukanes i det hele tatt. Alt går på sannsynlighet og mennesker må gi de tillatelse til de slutningene de kan trekke ut fra informasjonen de allerede har. Jeg er ikke redd for at maskiner skal ta over verden, men mer redd for at dette verktøyet skal falle i gale hender og brukes mot sin hensikt.