Lykkelig for at jeg er hjemme

 

Pink var overlykkelig over at jeg har kommet hjem fra den lille ferieturen min i Hallingdal. Da Ingrid spurte om jeg ville være med på en liten sopptur i havna for å aktivisere Pink bitte litt sa jeg ja. Pink hoppet rett ut av bilen hennes og inn i min, som sto til lufting.  Hun var overbevist om at hun skulle få være med meg på kjøretur.

Vi gikk bortover gårdsplassen, men hun lå fremdeles i bilen. Mine var inne for å sove ut etter dagene i Hallingdal. Leiter på med lange turer i fjellet og selskap av tre bråkegutter, som tror de må si ifra om alt de tror de hører.

Vi hadde ikke gått mange meterne før vi fant mange kantareller. Pink kom for kos,  for hun syntes hun var blitt oversett. Det er veldig hyggelig at noen setter så pris på meg, til tross for at jeg bare låner henne til tider. Ingrid hadde med to kurver denne dagen, klok av skade etter sist gang. Jeg var litt slem på turen i dag. Løftet opp ei buske som hang over stien, trodde den datt ned igjen der den var, men nei da. Den dunket til Ingrid i hodet. Neida, hun gikk ikke ned for telling, selv om det ser sånn ut på bildet. Det var ikke den buska heller.

Det er mengder med både blåbær og tyttebær i skauen nå.

Blåbæra er knallgode, både jeg og Pink spiste noen håndfuller iløpet av turen. Det var mye elgmøkk i havna, så Ingrid fulgte godt med, så det ikke ble noe rulling denne gangen.

Pink er ei veldig trivelig tispe som storkoser seg når hun får være med. Det trenger ikke skje så mye, holder at hun får være med.

Skrubben er stor i år. Men vi skulle bare ha kantareller i dag. Det ble med noen piggsopp på slutten av runden.

Dette er en type piggsopp som ikke er spiselig, men den er flott i dekorasjoner og til garnfarging.

Vi kom over flere gule tepper med kantareller.

Kantareller er enkle å finne, men snart er de ikke så lette å se. Når det blir høst og det gule lauet detter på bakken.

Det er gøy på sopptur, de er enkle å finne og de vokser fort i kurven.

To kilo ferdig renset kantareller og piggsopper. Takk for turen Ingrid.

Helt feil Joe

 

Noen ganger er livet mer fantastisk enn på film! Hva ville du gjøre hvis: ...du var lykkelig gift ...med to flotte barn ...og den vakreste filmstjernen i verden kom bort til deg ...og det ikke var en spøk. Hadde du klart å stå imot? Joe West treffer den vakreste filmstjernen i verden og det er ingen spøk. Men drømmescenariet surner raskt, og hele hans tilværelse står i fare.

Altså at det går ann å være så tafatt og dum og utrolig gammeldags mann. Hele boka var bare rett og slett kværnende rundt at det var en missforståelse om to menn, og den ene ikke hadde IQ nok til å si at det ikke var han som het det, men kollegaen... Talentløs bok, styr unna.

Nastadborgen i Eggedal

Eggedals største "hemmelighet". Hva skjuler det seg på innsiden av denne borgen? Nå slipper jeg å lure lenger. I løpet av sommeren har jeg hatt mange guidede omvisninger, dette var en av de bedre, så guidemessig. Innholdsmessig var det slett ikke så imponerende som det kunne vært med noen justeringer.

Dette er en borg du ser når du kjører veien til Madonnaen i Eggedal. Egentlig skulle jeg hatt en omvisning i borgen i fjor, men å få omvisning der skulle vise seg å bli vanskeligere enn jeg hadde trodd. I år var jeg og Wenche Lill på badetur da det ble snakk om denne borgen igjen. Wenche Lill skulle sjekke ut muligheter for en omvisning før de stengte for sesongen i år.

 Det viste seg at vi måtte tromme sammen en gjeng på 6 stykker for å få omvisning en lørdag.  Vi var to og mamman hennes visste vi hadde lyst, da var vi tre. Jeg og Inger Synøve hadde også snakket om å se på denne borgen.  Jeg tenkte at Kenneth og Ingrid sikkert hadde lyst til å se også. Så hadde Wenche Lill fått lurt med seg Bjørn Øyvind og mamman hennes hadde fått med ei venninne, så vi endte opp med å være 8 stykker og Sofie.

Nastadborgen er en gjenskaping av borg- og slottskulturen fra det 12. århundre til det 18. århundre. Borgen byr på en reise i europeisk historie, arkitektur, kunst og stilarter. Nastadborgens Venner skal ivareta borgen, området rundt, antikvitetene, kunstverkene og historien til byggherre, Svein Dynge.

Det skal også tilrettelegges for visninger og formidling av kunst, kultur og historie for å samle inn midler til bevaring av dette unike kulturminne. Borgen vil på sikt fungere som kurs- og selskapslokaler, samt tv- og filmlokasjon.

Nastadborgen er en gjenskaping av borg- og slottskulturen fra det 12. århundre til det 18. århundre. Borgen byr på en reise i europeisk historie, arkitektur, kunst og stilarter. Borgen er bygget opp av Svein Yngvar Dynge, men Fredrik IV regnes som Nastadborgens historiske grunnlegger.

Vi ble møtt utenfor borgen av han som bor på borgen i sommerhalvåret, de hadde ingen guider sånn på hell av sesongen, så vi var på en måte heldig som fikk han til å fortelle om dette prosjektet som har virkelig brenner for. Omvisningen gikk en runde utenfor borgen hvor vi fikk lov å fotografere og en omvisning inne som vi ikke fikk lov å ta bilder. Han skylte på forsikringsselskapet, men det er bare motoriserte kjøretøy du er pålagt å forsikre. Jeg hadde en mistanke, i og med at det ikke ligger noen bilder ute på nettet av hvordan det så ut inne.

Allerede fra parkeringsplassen var det mange detaljer å få med seg.

Omvisningen skulle ta en time, men han var litt i overkant entusiastisk, så det tok to timer. 

Borgen var finest på avstand synes jeg, for å være helt ærlig så var den ikke så imponerende når en kom helt innpå. Når vi kom inn i borgen ble jeg egentlig ganske skuffet.

Det var alt for mange år som skulle vises, alt for mange land som skulle representeres og det var ikke noen rød tråd i det som var inne der. Det var litt poselen, men veldig mange malerier av gamle kongelige og adelsfolk i middelalderen. Rammene var visstnok så gamle, men maleriene var det to "malervenner" som hadde laget til han. 

Det var endel detaljer, men mye som visstnok var fra forskjellige tidsepoker ute også. Jeg tror det hadde vært en bedre opplevelse om han hadde begrenset seg til en stil fra ett sted.

Inne var det innredet som et moderne hjem. Det var gipsplater, klikk parkett og en haug med spotter og lyspærer i alle lamper. Jeg hadde forventet en gjennomført stil. Steinvegger, steingolv og en antydning til parafinlamper. I det minste blafrende lyspærer, ikke klart hvitt lys. 

Minnesmerke over hans oldemor.

Han brukte også mye tid på å fortelle at alle håndverkerne som hadde vært involvert eller fortsatt var involvert gjorde ting etter hans tegninger. For han var ingeniør. Sikkert de som får stjerner i øynene og sluker alt rått etter et besøk der.

Borgen ligger fint til med Eggedal for sine føtter.

Svein Dynge foran inngangen til selve borgen. 

Jeg hadde motivasjon

Intensjonen var der lenge. Motivasjonen var der lenge. Håpet var der lenge. Jeg hadde skikkelig trua, men ... 

Den ene ferieuka etter den andre fikk en kald dusj av regnvær. Jeg er så lei regn! Jeg veit det ikke hjelper å klage på været. Jeg veit at det ikke hjelper å være sur å lei på været. Man må gjøre det beste ut av det, sier dem. Ikke nok med at det har regnet, jeg har blitt bombardert med hagl ved to anledninger også. 

Jo da jeg har hatt en fin sommer, jeg har gjort mye forskjellig, jeg har hatt det veldig trivelig med mange. Men det kunne blitt så mye bedre med en god dose mer solskinn, en god dose mindre regnvær. Jeg hadde stor trua på høsten, men nå har jeg en følelse av at høsten har kommet alt, enda kalenderen kun sier midt i august. Jeg er ikke klar for høst ennå, enda hvor fin den blir. Jeg skal gå i hi jeg nå. Sitte inne i sofaen og se på tv, fyre i ovnen og stappe i meg godteri.

Hva skal til for å endre humøret? Noen ganger skal det ikke mye til. Bare sola titter fram, bare det er oppholdsvær i det minste. Bare du får et glimt av av en, noen som sier noe positivt. Det har alt med innstillingen din til hvor du vil rette fokuset ditt. Bekymringer hjelper ikke, hverken i forkant eller i etterkant. Man må gjøre det beste ut av ting uansett. Så jeg planlegger nye turer, evig optimist, leier hytte på fjellet og håper på mange lange fjellturer. Avtaler flere hytteturer i litt lavere strøk og håper på fint vær da også. Kanskje det ikke er så kaldt vann at det er nesten godt å bade før en legger seg til kvelds.

Som du skjønner så var dette siste dagen på jobb før ny ferieuke. Jeg har planer fra i kveld til tirsdag uka deretter. Du får se hvor mye som blir gjennomført etterhvert. Blir været dårlig så blir det vel ikke fult så vellykkede turer og planer, blir det bra vær, så kan det hende det blir litt ekstra også, som ikke er planlagt ennå.

Men jeg har trua på ei fin ferieuke! Hr Yr har ikke fult så trua.

 

Sopp til middagen

 

Ingrid trengte noen kantareller til middag og lurte på om jeg visste om noen uplukkede i nærheten. Klart jeg veit om sopp som ikke er plukket. Vi slo to fluer i en smekk og tok med hundene opp i havna for en luftetur.

Ingen sak å være på sopptur med to blide jenter.  Jeg har vært heldig med den svigerdattera der.

Ikke all gul sopp er kantareller

Hailey og Bella rensker blåbærriset mens de venter på at vi skal gå videre. Om en måneds tid nå er det ikke båndtvang lenger og vi kan gå på litt friere turer utenfor gjerdet i havna også.

Sofie fikk eget blåbærris festet på bæremeisen. Hun er blitt veldig flink til å plukke blåbær av riset og putte i munnen.

Kantarellene åpenbarte seg og det var bare å sanke de opp i kurven.

Innen vi var ferdige for dagen hadde vi plukket 4,2 kilo ferdigrenset sopp. 

Ingrid plukket kurven full og 4 småposer til. Jeg og Sofie spiste blåbær omkapp med hundene.

Oppfinnsom liten frøken som veit hun har blåbær på bæremeisen, så slipper hun å leite etter egne blåbær.

Når riset ble tomt så måtte vi flytte oss til et som satt fast på bakken.

Bella storkoser seg på skautur.

Jeg satte henne ned i lyngen og hun fant blåbær med en gang

Hun er gavmild og vil gjerne dele blåbærene med meg.

Tenkte jeg skulle kidnappe henne litt neste uke. Da har jeg ferie og kan kose meg.

Takk for turen Ingrid og Sofie