På tirsdag, siste dagen i april, ja jeg veit jeg er vel aktiv i forhold til å få ut ting jeg gjør, og enda så gjør jeg en god del jeg ikke deler her. Altså på tirsdag 30. april så plukket jeg opp Sofie i barnehagen. Vi dro ikke i fjøset eller på stranda. Nei vi dro hjem og pakket bilen, før vi plukket opp Kenneth hjemme hos han. Så satte vi kursen mot Nedre Kollsjø'n, det var jo en grunn til at vi var der på lørdagen før for å sjekke snødybden.
Litt mindre snø i veien var det blitt, men helt bart var det ikke blitt. Det sto en bil som hadde karvet seg bort på snuplassen med sommerdekkene sine. Men noen folk så vi ikke. Det var egentlig passe langt å gå fra bilen og bort til grillplassen. Bella ble utstyrt med kløv for å hjelpe til med bagasjebæring.
Siden det bare var jeg og Kenneth så ble det litt alternativ pakking. Skulle Sofie gått selv så hadde det tatt litt i overkant lang tid bortover, for ikke å snakke om når vi skulle ta av fra veien og ned til vannet. Da hadde hun vel ikke klart å gå selv engang. Men med sterk pappa så løser alt seg.
Vel framme så lempet vi av det meste og begynte å sette opp hengekøyene, finne fram maten og det vi skulle sette oss på.
Hundene ble bunnet i ei furu og slo seg fort til ro. Jeg var litt spent på Varga, for hun er jo ikke vant til å stå i bånd. Men det gikk overraskende godt gjennom dagen.
Sofie satt rolig og ventet på at hengekøya skulle komme opp. Vi måtte finne noen trær i passelig avstand for to hengekøyer ved siden av hverandre. Om Sofie skulle våkne om natta er det jo greit å kunne strekke ut ei hand, eller løfte henne over i hengekøya uten å gjøre noe stort nummer av det.
Sofie er veldig hjelpsom med plugger og barduner.
De som ikke var i bruk ble brukt til å leike med. Det skal ikke så mye til å aktivisere små jenter.
Vi kunne høre fossebruset fra to fosser, så smeltingen har gjort så det har blitt stor vannføring,
Hun ble sittende oppe i lyngen og leike med pluggene en god stund.
Men når vi tente opp i grillen så ville hun ha pølser til middag hun også.
Hun har vært med bestemor og fyret i ovnen, så hun veit at det er lurt å blåse litt på så det tar litt bedre fyr.
Så tok det bra fyr og pølsepakkene kunne hentes fram. Det var både vanlige pølser og baconpølser med ost inni,
Kenneth var grillmester og vi ventet på at pølsene skulle bli ferdig grillet. Engangsgriller er jo ikke brukanes til annet enn pølser. De varer ikke så lenge.
Hun har begynt med lange og uforståelige samtaler med babbel. Så disse pølsene hadde hun utrolig mye å fortelle om.
Endelig var den første grillpølsa ferdig, og den ble spist med god appetitt.
Jeg fikk meg pølse også med ketchup og stekt løk.
Litt etter normal sengetid så ble soveklørne inntatt i soveposen. Jeg hadde med en håndfull skinnfeller for at vi alle tre skulle få en varm natt.
Hundene slo seg til ro når Sofie hadde sovnet. Jeg og Kenneth ble sittende å snakke til mørket senket seg. Da begynte det å bli riktig så nustrint, så det var godt å ha på seg reine sokker, joggebukse og ullgenser.
Hailey og Bella lå litt lenger våken enn det Varga gjorde.
Hun ble nok skikkelig sliten av så mye nytt å følge med på rundt seg hele ettermiddagen.
Hr Yr hadde spådd 9 varmegrader om natta, men det var nok ikke mer enn ett par. Det kom en kald vind innimellom, så det var greit at det var noen humper i terrenget som hundene kunne få ly av.
Det var ei and som svømte rundt, fløy en runde og svømte videre. Den leitet nok etter maken sin. Det så ut som de var flere da vi hadde vært der noen dager tidligere.
Jeg våknet ved 5 tiden og så til hundene. Da var det et par orrhaner som pludret et godt stykke borte. Det er trivelig lyd å våkne opp til.
De så til å kose seg i morgensola. De hadde vært helt stille gjennom hele natta, så de satte nok pris på å campere i det fri de også.
Siden det var helt stille i hengekøyene til Kenneth og Sofie så la jeg meg til å sove litt til. Det er jo bare å nyte slike morgener.
Jeg våknet ved halv ni tiden av lyder fra hengekøya til Kenneth. Jeg sto opp for jeg måtte tisse.
Hun hadde kommet over til Kenneth ved halv seks tiden på morgenen.
Når jeg hadde vært på do så var det ei som var storfornøyd med å se meg igjen. Jeg tok henne opp på armen så Kenneth fikk kommet seg på do også. Hun er en skikkelig solstråle så sant hun ikke er sulten eller trøtt.
På med klær og da var det på tide med litt frokost
Sofie er veldig hjelpsom og frokosten blir servert på det provisoriske bordet vårt.
Hun er gavmild og passer på at Kenneth får både polarbrød, smør og banan.
Hun spiste godt med mat til frokost og vi koset oss masse alle tre.
Alltid trivelig å spise frokost med flere. Etter frokost pakket vi sammen og bega oss bort til bilen igjen. Ingrid hadde stått opp når vi kom hjem og var lykkelig for å slippe å sove ute før det ble sommer. Men neste gang slipper ikke hun unna heller. Vi har nok av skinnfeller å ta med oss på tur.
