7 kalver igjen

 

Så kaldt var det ikke da jeg og Sofie la oss om kvelden, men når vi skulle stå opp var det jammen meg langt ned på gradestokken før vi så den blå kvikksølvstripa. Ja disse nymotens digitale sakene kan de ha for min del. Jeg vil ha god gammeldags gradestokk. 

Jeg elsker å ligge med åpnet vindu, så vi hadde litt kald nesetipp både jeg og Sofie da vi våknet i dag tidlig. Vi er ikke så tidlig på'n, men vi rakk nå tante Patran før hun dro på jobb i nitiden. Med -24 kuldegrader når vi sto opp ble det skinnfell stolen med teppe over seg når hun spiste maten sin. Så si to brødskiver og et melkeglass. 

Vi drøyde til nærmere halv tolv før vi dro til kalvene. Det hadde nemlig blitt født en på morgenen. Skjønner godt at den ikke ville ut av den varme magen jeg, men kua hadde bestemt seg for at nok var nok. Minibudeia gikk for votter i dag.

Lars holdt på med den nyfødte kalven da vi kom, så vi vekslet noen ord med han før vi kikket videre.

Jeg tenkte jeg skulle filmet litt da de sto og koset seg, men det må jeg vente med til Sofie ikke er med. Hun klarer ikke tie stille to sekunder.

Etterhvert nærmet vi oss kalven som valgte en iskald morgen å starte livet utenfor kua. Stor flott kalv som så vidt hadde begynt å tørke litt. Når den har tørket så får den på seg dekken noen dager. 

Flink mor hun. Der var det vask og tørk fra den ene enden til den andre.

Kalven i nabobingen er litt eldre og har fått på seg dekken så den er god og varm. Vi er ikke innom så veldig lenge omgangen, for kuene trenger ro til seg og kalven.

Melkebaren er åpen

Når de er enda litt større får de gå som de vil. De får egen kalvebinge med kalvedør så kuene ikke får snappet til seg kraftforet som er beregnet på kalvene.

De ligger som kattene når de vil holde varmen. De er født med tjukk pels og trives ute.

Ser ut som de virkelig koser seg disse her. På formiddagen hadde de leika i sola på baksiden av fjøset.

Kalvene smetter mellom beina på de voksne rimelig raskt. Det er ikke lenge de holder seg kloss inntil mamman sin.

Nå er helga over og ei ny uke setter inn... 

Noen dager er annerledes

Noen ganger blir dagene litt annerledes enn de pleier. Noen ganger tar det litt tid med ting, andre ganger er det over før en egentlig er klar over det. Noen ganger har man litt å tenke på og prioriteringene blir litt annerledes en periode.

Kanskje det blir litt mer tid på dagtid nå framover, selv om blåtimen er noe av det fineste på denne tiden av året.

Når fullmånen triller over åskammen kan man sette seg ned ved vinduet og følge med, mens blåtimen går over i kveld.

Det har ikke blitt mye turer på dagtid mens det har vært lyst i det siste, men desto mer på kveldstid. Litt mørkt og kaldt, men en kveld ble fotoapparatet med når jeg skulle lufte hundene til kvelds.

Nå har tingene roet seg og hverdagen er snart på plass som den var. Da kan man disponere tiden som man pleide å gjøre igjen.

Om det ikke er for kaldt så finnes det vel ikke noe som er hyggeligere en vinterkveld enn en tur under stjernehimmelen med fullmånen som henger høyere og høyere på himmelen.

Månen som skinner så sterkt at det nesten blir like lyst som om dagen.

Tåkedisen som holder seg langs elva oppover dalen.

Jeg er glad jeg bor der jeg bor. Jeg trenger ikke mange naboer, eller asfalt og gatelys.

En fredelig veistump over jordet til naboen på neste gård.

Snøkledde grantrær som setter julestemning helt til påske.

Det er ekstra godt å komme inn igjen etter en tur ute i kulda.

Det er jo bare å kle på seg og holde seg i bevegelse, så fryser man ikke. Det er om en er rolig som gjør at man blir litt kald på beina og på fingrene.

Halve februar har gått og om et par uker så er det offisielt første vårmåned. Men sola varmer allerede. I dag gikk jeg og Marius rundt om kirka og nøyt vårsola. Det var litt sur sno innimellom, men stort sett veldig godt.

Med tanke på at det snart er vår på ordentlig, så må man nyte vinteren når man har den. 

Snøen har ikke minket mye, for vi får stadig litt påfyll av det. Neste uke er det meldt en ny periode med mildvær, så da er det bare å krysse fingrene for at det ikke blir holke. Vi har klart oss forholdsvis bra ennå i vinter.

Til tross for litt laber stemning i det siste, så hjelper det på med litt selskap av Sofie. Bestemors gledesspreder.

Svart senker natten seg, men det varer ikke lenge før det er seine kvelder på verandaen i sommernatta med solnedgang og varme.

Nyt kvelden!

I kveld blir det overnatting på Sofie, for da skal unga innkassere julegava si. Show på Latter som jeg var å så på for noen uker siden. Julegava ble gitt inkludert barnepass, så alle samles her i forkant for å spise litt. Etterpå blir det kos på meg og Sofie.

Kjælegris som er ku

 Hei, kommer du for å hilse på meg i dag?

Jeg trengte en liten stopp i fjøset når jeg kom fra jobb i dag. Kalvene hadde vokst siden jeg så dem sist. 

Noe mer kjælegris enn denne kua skal du leite lenge etter. Den ene svarte og hvite kanskje... men hun er ikke så iherdig. Una "2434" tror jeg kjenner igjen bilen, eller så står hun ved gjerdet hele tiden. Stikker fram hodet på jakt etter kos uansett hun. Jeg lar meg ikke be to ganger, men hun blir jo aldri fornøyd heller.

Bitte små kalver på reke og rad i dag også. 

Denne er så ny at den fremdeles har dekken på seg. Greit med en myk overgang når man kommer ut i denne kulda.

Man føler seg litt som en av flokken når en nybakt mamma ligger helt rolig selv om jeg setter meg ned ved gjerdet i bingen. 

Det må være godt å vokse opp med så mange rundt seg som bryr seg så mye om deg.

Alle trenger en god klem innimellom.

De som ikke vil ha kos stiller seg opp i bakgrunn for å følge med på hva de andre foretar seg..

Hele kosestunden ble avsluttet av en riktig rundvask av kalven.

Inne der barnerommet er var det tre stykker som sto og koset seg med litt mat.

Når de blir litt større så blir det litt mer fart i dem.

Jeg hadde nesten håpet på litt kalving når jeg stakk innom, men denne hadde ikke planer om det. Grindene står klare for å lage lokal fødestue.

God og rund, men slett ikke kalveklar.

Inne var det ei til som heller ikke fikk nok kos. Bak ørene og nakken, nedover halsen og under haka er favorittstedene for å få klødd seg skikkelig. Gleder meg til alle disse skal ut på beite når det blir sommer.

Litt tålmodig, så fikk jeg lokket den såpass nære at den fikk litt kos. Det gjelder å sitte stille og vente til nysgjerrigheten til kalven tar overhånd.

Neste gang jeg kommer står de kanskje i kø...

Sånn ser kveldene ut har i huset når gradestokken kryper langt ned på de tosifrede kuldegradene. Jeg hadde ingen planer om noe tur i kveld, for det var like surt i kveld som det var i går. Merker at det fristet mer med en dusj og middag når det gløder i vedovnen, enn å kle på seg mye klær og gå ut igjen.

Hailey støttet også den teorien der.