Villmarksmesse

 Kenneth og Ingrid inviterte meg med på Villmarksmessa på Lillestrøm i helga. Sola skinte, men det var en kald vind. Da kan man jo se om man finner noe å finne på innendørs. Pink skulle være i bingen her mens vi var borte. Alltid greit at hundene har tilgang til å ut for å tisse om man blir borte noen timer lenger enn planlagt. 

Vi startet på standen til Speiderne og Sofie startet på samlingen av klistremerker. Man måtte ha 5 stykker for å få lov til å padle kano. 

Speiderdelen var større i år enn i fjor. Det var flere ting som Sofie kunne gjøre for å samle klistremerker.

Postene var reelle speideraktiviteter med både tenn stål og spikking.

Sofie storkoser seg bare hun får være med eller hjelpe til.

Jeg må si disse speiderne var  imponerende med alle de små ungene som gjorde sitt beste for å fortjene sine klistremerker i samlingen sin.

Ungene fikk lage sine egne insekts hotell, som de knyttet tau for å kunne henge dem opp når de kom hjem.

Jeg kjøpte meg et par lange ullsokker med ekorn på.

Det var mye forskjellig å få kjøpt der. Blant annet et moskusskinn til 20 000,- kroner.

Mange av de som hadde stands hadde gjort seg flid med detaljene.

Man blir skikkelig sliten av å jobbe på stand hele helga. Denne hunden bare glippet med øynene og ville aller helst bare droppe resten av verden.

Det var ikke så mange som solgte mat i år, men det var veldig mange kjøretøy.

Langedrag hadde med seg to ponnier. 

Er du interessert i jaktfilmer kan du gå inn på MyllaTv for å se.

Det var mange utstoppede dyr der.

Den siste hallen var full av militært utstyr

Alt fra motorsykler til beltevogner

Datidens kommunikasjonsutstyr

Målbevisst sjåfør

Før vi dro hjem ble det padletur som innkassering av alle klistremerkene hos Speiderne. Nå gleder jeg meg til isen gå så vi kan dra på kanotur.

En runde i Gardhammarmarka

 

Jeg prøvde å sole meg litt etter jobb på torsdag. Det var rimelig varmt, men jeg sleit litt med å finne en lun krok. Selv om det var nærmere 20 varmegrader virker det litt kaldere når det blåser litt. Anne sendte melding og lurte på om jeg ville bli med på tur. 

Ja hundene trengte jo tur, så da fant jeg noen klær og gikk ut til henne.

Når jeg hadde passert riksveien så fant jeg fort ut at her blås det ikke, så jeg hadde slett ikke trengt jakka jeg hadde tatt på meg. Jeg knyttet den rundt livet, for der er alltids greit å ha den når sola går ned. Om vi ikke rakk hjem før den tid.

Her hadde det tørket opp mye siden sist vi gikk der. Sist gang tror jeg ikke det ble tatt et eneste bilde, så jeg fikk dokumentere litt denne gangen. Dette er en fin runde å gå, for å få litt variasjon på de vanlige rundene i nærmiljøet.

Otto setter alltid stor pris på tur sammen med jentene.

Sist så vi 2-3 blåveiser, nå var det veldig mange av dem.

Tysbasten hadde slått ut i full blomstring også siden sist. Tysbast er opprinnelig viltvoksende i skogområder i Europa, Nord-Afrika og Vest-Asia. I USA og Canada er planten dyrket og stedvis naturalisert. I Norden har tysbast en vid utbredelse, men forekomstene er ofte svært spredt. Den vokser på fuktig, næringsrik og gjerne noe kalkrik jord i skog og kratt. På enkelte steder kan den finnes helt opp i de urterike fjellbjørkeskogene. I Norge finnes arten på Østlandet og fra Trøndelag nordover til Sørfold i Nordland, foruten på noen få steder på Vestlandet. Tysbast er svært vakker under blomstring og fruktmodning, og blir derfor ofte dyrket i hager. Det finnes varianter med hvite blomster og gule frukter. Hvis man dyrker planten bør man plukke bort de giftige bærene på et tidlig stadium slik at barn ikke blir fristet til å putte dem i munnen.

Tysbast er en meget giftig plante som må omgås med stor forsiktighet, og planten må ALDRI brukes til selvmedisinering! Selv om tysbast tidligere var brukt medisinsk, frarådes innvortes bruk på det sterkeste. Hudkontakt med plantesaften til tysbast kan gi blemmedannelse, og også utvortes må urten bare brukes under medisinsk oppsyn. I våre dager anvendes planten medisinsk hovedsakelig i homeopatisk fortynning.

Siste strekk på beina før båndtvangen slår til.

Sist vi gikk her var det snø flekker alle steder og vi snudde halvveis og gikk samme veien tilbake. Denne gangen kunne vi gå hele runden.

Nok av vann så hundene fikk både drikke og avkjølt seg.

Otto er ikke riktig så liten som han tror.

Stien ble mer og mer utydelig etter hvert som man kom innover. Er nok ikke så fryktelig mange som går der regelmessig.

Skauen åpner seg og vi ser grusveien som går forbi Gardhammarsaga i kanten av gruppa. Bjønneplassen hadde ennå solskinn, men for vår del var det lenge siden sola hadde gått ned.

Vel nede fra hogstfeltet så havnet hundene i bånd igjen. Greit det når man potensielt både kan møte folk og biler.

Otto og Anne nærmet seg hjem og det blir trolig ikke noen ny tur før over påske. Påsken nærmer seg styggfort nå.

Jeg fikk akkurat med meg solnedgangen når jeg gikk opp bakken hjemme

Kveldstur langs Breivannet

 

Det er variasjon som er tingen. På tirsdag dro jeg opp til Breivannsdammen etter middag. Jeg er så lei av å gå tur på kjente stier, så jeg følte for litt variasjon. Siden fotoapparatet lå i bilen, tok jeg det likegodt med meg på runden.

Dammen var lukket, men det var så mye vann at det rant rundt dammluka. Da er det håp om at det blir bra med vann i sommer også, så det går ann å bade der.

Breivannsdammen er et greit utgangspunkt, for der er det god plass til å parkere. Jeg kom riksveien oppover for jeg hadde forholdsvis nyvasket bil. Der hadde de hogget masse i enden av vannet. Utrolig mye som ennå ikke var hentet av tømmerbilene.

Langs land var det åpent vann, så det er nok ikke så veldig lenge før all isen er borte regner jeg med.

Hundene slukket tørsten og kjente på badevannet, men det var litt tidlig for en dukkert mente Bella.

Det så ikke så pent ut da, for ved alle badeplassene hadde de hogget ned alle buskene omtrent, så nå var en ikke skjermet mot trafikken noen steder.

Greit å slippe å gå på asfalt, samt veldig lite med biler. Tror ikke vi møtte mer enn et partre stykker på de 7 kilometerne.

Vi hørte mye tranetuting, men klarte ikke å få øye på en eneste en.

Breivannet er egentlig ganske langt det også.

Ved Setertjern ligger det en idyllisk plass. Bare så synd man hører nyveien til Hallingdal så veldig godt. Hele Brekkebygda er ødelagt etter at den ble bygget. Jeg var veldig mye i Brekkebygda i ungdommen. Jeg har mange timer langs Breivannet hele sommeren.

I ett tre var det kjempestore gåsunger, på nippet til å bli gule. Snart slår pollenet til for fult.

Tjerna ligger på rekke og rad innover, som perler på en snor. Setertjern og Nordtjern, men vi gikk videre innover langs Maltjernelva. Det måtte jeg sjekke kartet for å finne ut.

Vi tittet innom en annen idyllisk plass som lå helt nede ved elva. Spørs om den er mye i bruk, for der var det solcellelys og klopper over gårdsplassen.

Kanskje det er en kulp eller to en kan bade i i Maltjernelva. Men det er ikke godt å si hvor mye vann som flommer her en vanlig sommer. Men det kan være verdt å finne ut.

Kan jo hende det blir fort varmt vann når den renner så mye over flaberg og steiner.

. 

I veikanten sto det ei felle. Om de ikke har giddi å tømt den, eller om det er åte så de forventer en bjørn til å gå i fella veit jeg ikke.

Jeg sjekket kartet og fant ut at veien gikk rett over gårdstunet og kom ned på veien som går lenger innover i Brekkebygda. Når jeg kom på tunet så kjente jeg meg igjen, her hadde jeg vært før, men ikke fra den veien jeg kom nå.

Der sto det ei ny felle som de forventet å få bjørn i.

Tenk i gamledager trengte man ikke større hus enn det her.

Når vi hadde passert gårdsplassen var det bare å svinge nedover i retning bilen igjen.

Med solnedgang over Huldretjern så ble det riktig idyllisk stemning.

Hestehoven hadde lukket seg for kvelden, mens de andre sto i knopp.

Når vi kom ned til Breivannet igjen så hørte vi tranene igjen. Nå holdt de et svare leven.

Selv om sola hadde gått ned så var det ikke skumrint ennå når vi nærmet oss bilen.

Greit å dokumentere at man har rein bil, for det varer stort sett kun et døgn eller to. Jeg kjørte gamleveien ned igjen, så da var det grå igjen...

Du får følge med om du vil ha flere turtips...