Ukesoversikt

Akkurat nå
Venter på at sola skal begynne å varme litt så jeg kan ta med hundene på en rundtur. Mest for at jeg må vente på at håret skal tørke etter dusjen, så får en se hva dagen bringer.

Ukens tanke
Tja denne uka har vært ganske full av tanker. Det har vært opplæring eller rettere sagt gjennomgang av nytt regnskapssystem som vi skal gå over til i slutten av mars. Noe blir enklere, men noe virker mer tungvindt så jeg er ikke helt overbevist om at alt blir bra. Jeg har søkt en interessant jobb og på fredag fikk jeg mail om at det var 120 søkere og de som skulle plukkes ut til intervju får telefon på mandag eller tirsdag. Jeg sier ofte at en må ha trua, men etter forrige uker er jeg ikke fult så sikker på at det hjelper å ha trua heller. Jentene nærmer seg slutten på løpetiden og det blir forholdsvis rolig i huset neste uke forhåpentligvis.

Ukens favorittdag
Helt klart fredag! Da er det helg og jeg slutter tidlig på jobb. Merethe, Marius og Patran kom hjem for å være med å feire bursdagen til mamma. Jeg kjente jeg ble veldig varm i kjakene og fikk hjertebank for første gang på et års tid. Fajitas og pitabrød til middag, tv titting og stort sett en optimal dag.

Ukens mest leste innlegg
Ble helt uten tvil gårsdagens innlegg om min deltagelse på Kjøttmarkedet. Med mine vanlige rundt 30 besøkende daglig, endte det innlegget med å bli lest av 122 hittil. Dumt jeg ikke hadde reklame på det innlegget så jeg kunne håvet inn litt midler på det. 

Ukens irritasjon
Denne uka her tror jeg ikke jeg har vært irritert, ikke i noen vesentlig grad i det minste. Når jeg ikke husker noe nå, så kan de ikke ha vært noe særlig å henge seg opp i i det minste.

Ukens opptur
Uten betenkeligheter må det bli fredagens møte. En forholdsvis hyggelig bursdagsfeiring. Turer med hundene i solskinn. Merethe hadde med nydelige hvite roser til meg når hun kom. Hun hadde også strikket ferdig genseren jeg kjøpte garn til før jul. Heldige meg!

Ukens nedtur
Jeg rundet sukker uten mer enn en kandidat som var en god match. Når jeg har strekt med i et forholdsvis vidt geografisk område og aldersmessig forholdsvis langt, så er konklusjonen at det må være forholdsvis dårlig utvalg blant single menn på nettdating generelt. Jeg godtar ikke hva som helst for å kanskje gi dem en sjanse. Om de ikke har et profilbilde som er såpass tiltalende at de kunne fått en klem på første date, nei da kan det være. 

Neste ukes mål
Jeg må ta et skikkelig tak i sommerkroppen, nå nærmer sommeren seg og jeg har ikke gått ned mer enn et par kilo. Skal jeg få på meg kjolen jeg fikk av Patran til jul så den ser bra ut, så må jeg ned fire til. Det er jo bare en uke så er det første vår måneden. Jeg skal kutte ut litt godteri, ikke alt. Jeg skal kutte ut litt bruk, men ikke hele tiden. Jeg skal være litt mer aktiv ute, for nå er det snart bare veier alle steder, jentene er ferdig med løpetiden og det er ingen grunn til at det ikke skal være lange turer hver dag lenger. Det er jo tross alt lyst lenge etter at jeg kommer hjem fra jobb og har spist middag.

Ukens anbefaling
Nyt livet og ta dagene som de kommer, plutselig dukker det opp en overraskelse du setter pris på. En må da ha trua!

Ukens dikt

Alt var annerledes, men allikevel var det det samme.

Myke kjærtegn, behagelig hviskende stemme. 

Hender som stadig ble dristigere.

Munn som søkte, fant, krevde.

Så blei du borte, du lovet å ringe.

Men jeg hørte aldri noe mer.

Tomheten jeg følte blei større enn jeg trodde.

Da måtte jeg innse at du betydde noe for meg.

Du behandlet meg som en skjør blomst.

Du stelte meg varsomt,

var øm og god.

Du lovet snart... snart igjen.

På kjøttmarkedet del 1

Etter å ha skrinlagt dust nummer 70 eller hva det nå har blitt gjennom livet, så var vel planen å gi opp den geskjeften egentlig. Men det kunne nå vært litt greit å ha en eller annen å mase på når en ville finne på noe lite eller stort. Så med litt inspirasjon fra Netflix serien "Hjem til jul" så starter jeg igjen med friskt mot. Må vel alltid ha litt prosjekter å jobbe med, sitte rolig på rumpa og vente på at noe skjer er ikke helt meg.

* *

Så for å gi avskårene prosjekter som egentlig ikke har fått en fear sjanse til å heltatt gitt noe resultat så fikk jeg ett innfall på jobben på tirsdag om at jeg kunne jo gi nettdating en sjanse da. Ja sånn på ordentlig og helt gratis. Nei betale for noe det får være. På kvelden laget jeg meg en ordentlig profil, med hele matchingrekka og til og med et profilbilde for å få fult utbytte av tjenesten.

Så etter å ha skrinlagt match og møteplassen tidligere med kun registrert bruker for å sjekke kjøttmarkedet, så ble det en søtere variant som sukker denne gangen. Klikket for å få gode matcher og der dukket jammen dust nummer 70 opp som en av de første kandidatene. Ergo fikk jeg bekreftet at jeg var blitt løyet til på ennå et punkt.

Etter å ha bladd gjennom noen til dukket det opp ennå en overraskelse. En skikkelig overraskelse! En som ikke var ukjent, men heller ikke en jeg kan si jeg kjenner. Men jeg var helt sikker på at han var vel etablert og utenfor rekkevidde. Men han er tydeligvis ikke det da i og med at han var der. Jeg kunne ikke sende melding, for jeg hadde ikke betalt, men jeg ga et lite hint i form av å like profilen. 

Så er det vel bare å smøre seg med tålmodighet og vente på at den potensielle får ut fingren til å ta kontakt da. Men tålmodighet og venting er vel en ting som ikke er særlig sterke sider for min del. Men kanskje jeg for en gangs skyld skal prøve å bare la ting gå sin gang... Magefølelsen sier han er verdt å vente på.

Hvor hadde vi det fra?

Men hvem sa at dagene våre skulle være gratis?

At de skulle snurre rundt

på lykkehjulet i hjertet vårt

og hver kveld

stoppe på gevinst?

Hvem sa det?

Hvor hadde vi dét fra?

Hvem sa at livet vårt

skulle være lett å bygge ferdig?

At mursteinene var firkantede ballonger

som føk på plass av seg selv?

Hvem sa det?Hvor hadde vi dét fra?

Der var piller for alt: nerver,

vedvarende hoste og anemi.

Men hvem sa at snarveiene

støtt var kjørbare? At fjellovergangene

aldri snødde til? Og at nettopp vi

skulle slippe å stå fast i tunnelen?

Ja, hvem sa det?

Hvor i all verden hadde vi dét fra?

Fem en fredag #8

När tog du ett bad senast?

Jeg bader nesten hver dag vår, høst og vinter. Inne i badekar, godt varmt vann med selskap av en bok. Synes det er en veldig koselig avslutning på dagen før en kryper til sengs for kvelden.

När lärde du dig simma?

Jeg kunne svømme før jeg begynte på skolen. Lærte å svømme i fjorden når vi var på stranda hos mine besteforeldre. Jeg er ingen rask svømmer, men jeg holder meg flytende i det minste.

Räknar du dig till badkrukorna eller badankorna?

Så lenge vannet er varmt er det egentlig det samme, men et avkjølende bad ute på en varm sommerdag er også veldig godt. Blir vel heller sånn alt til sin tid.

Var badar du helst?

Jeg liker best ferskvann. Både basseng vann og saltvann smaker ikke noe godt om en får sprut i ansiktet. Jeg liker også helst å bade der det ikke er mange andre folk å ta hensyn til eller konkurrere med. Siden jeg har hunder har jeg stort sett med meg noen av dem. Det er det ikke alle som er så veldig begeistret for.

Vad säger du om isbad?

Nei takk, jeg liker veldig dårlig å bli kald om det er i vann eller andre steder.

Det er Elisa Matilda som har dagens tema for hva som skal skrives om i dag. Fem punkter som skal svares på. Klikk deg inn for å se hva andre har svart også.

Helgas sysler

Nå har det blitt mange bilder igjen, for i helga var jeg og Bella på bytur for å fotografere fuglene ved Gladtvedt brygge. Denne gangen var vi heldige, det var både ender og svaner der. Til og med to svaneunger.

Det er noe sjarmerende ved sånne svaneunger, iløpet av sommeren blir det kanskje en hvit svane som svømmer rundt og finner seg et vinteropphold.

Det ble nesten tre hundre bilder, så de blir nok ikke ferdige med det første regner jeg med. Klart det blir mange like når det blir så mange, men jeg er utrolig fornøyd med mange av dem når jeg har sett på dem i etterkant.

Dagene er litt varierende, men jeg skal være sjeleglad når denne uka er over. Da er jentene ferdig med løpetiden sin og tingenes tilstand roer seg for Mounty også. Ronja er i siget også, men henne bryr ikke Mounty seg noe om. Regner meg at Bella drar igang snart, for hun er jo tross alt snart ti måneder.

I går tok jeg mot til meg og sendte ei melding, så får en se om en får noe svar. Kan jo ikke gi opp etter enhver motgang. En gang må en vel være ferdig med duster som krysser veien min? Jeg kan ikke si annet enn at jeg forhåpentligvis har fått min dose med dem. Nå står kremen i kø forhåpentligvis.

I morgen er det helg igjen og Merethe og Marius tar seg en tur for å feire bursdagen til mamma. Jeg får innom og kjøpe en liten ting før jeg drar hjem fra jobb på fredag. Litt usikker ennå på hva jeg skal finne på, men en liten ting må det være. Alltid litt hyggelig når man har bursdag og noen husker på en. At en blir et år eldre trenger en ikke tenke på.

Rart med det der, når en var liten så telte en måneder, uker og dager til en hadde bursdag. Så ble en litt og litt eldre og en var ikke fult så gira på bursdager lenger. Å bli atten var vel den siste bursdagen en gledet seg stort til. For min del begynner det å bli endel år siden nå.

Det første en så fram til var vel å begynne på skolen. Så var det å begynne i storskolen, for å gå på ungdomsskolen. Etter det var det å begynne på videregående skole i Hønefoss. Og vups så var en 18 år og neste steg var å få seg jobb.

Jeg gikk fire år på videregående før jeg fikk samboer og første baby. Da følte en seg voksen husker jeg. Skikkelig voksen med jobb, bil og samboer. Egentlig var en vel ikke særlig voksen, for å være helt ærlig så er jeg vel ikke helt voksen ennå heller.

Husker ei venninne jeg hadde som studerte i Oslo etter videregående og begynte å gå med tørkle i halsen. Knyttet litt sånn på skrå for da så hun mer voksen ut påsto hun. Jeg for min del går vel i samme stilen ennå som det jeg gjorde på videregående. Trives utrolig godt i college genser og olabukse med joggesko på beina.

Så skulle alle ha kort hår og pen sveis, da var de voksne da. Jeg hadde vel forholdsvis kort da jeg konfirmerte meg, men har vel egentlig hele livet spart til langt hår. Klippet det til tider når det begynte å bli slitt og latt det gro i måneder igjen. De siste årene har jeg bare stusset tuppene når de fliser seg, så nå har det blitt forholdsvis langt. For langt til sommeren, for langt hår er veldig varmt.

Men det er ikke til å komme fra at når en har kort hår så kan det ta evigheter på morgenen når en står opp og håret står til alle kanter. Ille er det når en har krøller, for da krøller det seg stort sett gal vei uansett hva man gjør. Jeg har ikke ork til å stå en time foran speilen hver morgen. Litt enklere å bare ta en hårstrikk og ferdig med det.

Jeg kan godt dra på jobb uten sminke jeg. De må ha det ille med seg selv de som ikke tør vise seg for andre uten hele malingstrøket intakt. Har jo hørt om de som må opp en time før den de er gift med så de er klare til han vokner. Tror dem at de blir skilt om de ikke har sminke på seg, nei da er vel ikke mannen mye å samle på heller.

Jeg er meg og de får godta meg som jeg er, ellers kan det være. Nyt torsdagen, så får vi se hva helga bringer! Kanskje det dukker opp en Hot, handsome, handyman...

58-64 av 366 fotoutfordring

235. På språng

9. Att fota från höften

348. Vinterspår

273. Skrot i skogen

39. Dagens näringsriktiga

96. Grav

281. Snopet

"Utmaningen går ut på att du ska ta 365 bilder under året på lika många givna teman, alltså i snitt en bild per dag. 365 foton är en utmaning för dig själv, inte en tävling" Man kan gå for halvparten, men skal man være med så får man gå for full verson. I alle fall i starten av året. HER finner du andre som også er med i denne utfordringen.

Gutten som elsket rådyr

ISBN 978-82-4191920-6 på 444 sider.

Det er jul. En eldre mann sitter i bilen sin på vei over fjellet. Han får plutselig øye på noe i mørket der fremme og får med nød og neppe stoppet. I snødrevet foran ham står en liten gutt. Blå på leppene, med et rådyrhorn på hodet.

Fjorten år seinere blir en ung jente funnet død i et fjellvann ikke langt unna. Jenta er kledd som en ballettdanser. Ved bredden står et fotoapparat. I lyngen ved vannkanten ligger en side fra barneboka "Brødrene Løvhjerte" Mia Krüger jages fortsatt av tvillingsøsterens død. Holger Munch har vært ute på permisjon for å ta seg av datteren. Sammen dras de inn i denne merkelige og intrikate saken, fast bestemt på å finne en snarlig løsning. Men lite vet de om hva som skal møte dem. 

Boka i seg selv var veldig bra og spenningen holdt seg fra side til side. Men slutten var dum, en morder ut av det blå som var helt psyko. Så du kan godt skippe de siste kapitlene. 

EFIT - en dag på jobb

Det går ut på at du skal ta et bilde i timen gjennom dagen. HER finner du andre som er med på det samme.

Når vekkeklokka ringer og klærne er på, da er det bare å gå ut på kjøkkenet for å lage seg frokost.

Klokka nærmet seg sju og jeg er klar på jobb. Bare å sette igang med dagens arbeide.

En ser at at våren nærmer seg når det lysner før klokka er åtte om morgenen.

Siden det er to jenter med løpetid hjemme tok jeg med meg Mounty på jobb. Etter å ha ligget i bilen et par timer så var det på tide å lufte han litt. Jeg hadde med bånd så han kunne stå bindt i gjerde og hoppe inn og ut av bilen som det passet seg resten av dagen...

En tur i banken for å betale regninger og hente filer for de som hadde betalt til oss i går.

Nærmer seg lunsj tid og det må ryddes ut av oppvaskmaskinen.

Mounty fikk en liten luftetur bortover gata når jeg hadde spist.

Det er utrolig hva en får se når en er på en liten luftetur. 

En bunke med fakturaer må inn i systemet til videre behandling.

Litt mer jobbing må til før vi skal hjem.

Etter jobb måtte jeg plukke opp Patran på skolen før vi kunne dra hjem for å lage middag.

Da glemte jeg å ta bilde, så det fikk bli bilde etter at vi var ferdige med å spise. Resten av kvelden blir det litt Netflix, for det er skikkelig vindvær ute. Da er det bare å kose seg inne. Takk for at du tittet inn på min dag...