Når man kan høste

 

Haugen med tørkede ringblomster begynner å vokse på fatet. Om kuldegradene holder seg unna nå, så kommer det til å bli mange. Det er fremdeles mange knopper i verandakassene.

Jeg har ikke plukket alle blomstene, for jeg trenger jo tross alt frø til neste sommer også.

Jeg plukker inn en håndfull hver ettermiddag omtrent.

Noen står til frø. De skal plukkes inn når de har forandret farge og er blitt tørre.

Denne får jeg nok ikke fylt opp, men viktig med god plass og luft til de er skikkelig tørre, slik at de ikke mugger.

Blomkarsen klarer seg også sånn nogenlunde bra. De frøene var mange år når jeg sådde de i vår. Lag din egen eddik med smak av blomkarse. Legg blader eller blomster i hvitvins- eller eplecidereddik og la den infusere smak til eddiken. Perfekt i dressinger da du ofte bruker sennep i en dressing, og blomkarsen kan erstatte den og gi nytt preg på salaten.

Disse skal også skifte farge før de kan plukkes inn. I gamledager hadde de blomkarse i vinduskarmen om vinteren og de kunne spise et blad eller to om dagen. Som med ruccola kan også blomkarseblader og -blomster gi sting til salatene dine. I retter du vanligvis bruker pepperrot eller sennep som smakstilsetter eller råvare kan du fint bruke blomkarse i stedet. Nydelig til alt av røkt mat og fisk.

Tomater kan jeg også plukke inn daglig. Nå er det ikke bare plommetomatene som er modne, men også en større variant.

Jeg er veldig glad i plommetomater, så de kommer jeg til å ha til neste år også.

Dette er en ny type for meg. Jeg ventet på at den gule flekken skulle bli rød, men når tomaten begynte å bli myk i enden så plukket jeg den inn. Jeg har ennå ikke smakt på dem, det må bli til middag en dag. Tomater pynter veldig opp på middagstallerken med den skarpe fargen sin.

Disse trodde jeg var ferdig med blomstringen sin for i år, men da slo de jammen til for fult igjen.

De er pene så lenge de blomstrer. Nå har jeg kjøpt frø av samme slaget, men med en annen farge. De skal jeg så til våren.

Klematrisen blomstrer på en måte to ganger. Først nydelige blå blomster og så kommer de med slike dotter.

En ettermiddag på verandaen med en forholdsvis skyet solnedgang.

På hjemmebane

 

Endelig var vi igang igjen med turgåing etter jobb. Vi tok runden rundt om hengebrua og der var det jammen lenge siden vi hadde gått. Det var nesten som en ny tur det der. Vi møtte endel folk på runden både i biler og som var ute for å gå. 

Oliver dukket opp på gårdsplassen når jeg kom hjem fra jobb, så da lempet jeg han inn og tok på meg andre joggesko før vi gikk nedover bakken. Greit å slippe å se etter om han følger etter, da kan vi ikke krysse riksveien.

Jeg synes runden om hengebrua er enklere å gå om vi går andre siden først og kommer hjem siden jeg bor på.

Graset er slått langs veien og åkrene er tresket. Det er kaldere i lufta og jeg hadde langermet genser på meg når jeg gikk. Litt i varmeste laget når sola tittet gjennom skyene, men godt å ha når sola ikke skinte på oss.

Nypene har kommet i veikanten, så kanskje jeg skulle pynte dørkransen min med nyper isteden for rognebær. De rognetrærne som her i nærheten av meg har ikke rognebær i år.

Jeg burde vel reise rundt i veikantene rundt om kring og spa opp slike nyperoser og lage en hekk mot jordekanten. Det hadde blitt pent og luktet vanvittig godt på sommeren.

Etter at kampen mot lupinene har startet, så synes jeg disse gule "hageblomstene" har eksplodert i alle veikanter. De sprer seg like raskt og skadelig som lupinene.

Hundene roet seg litt etter hvert, når de hadde fått full oversikt over de andre hundene som hadde gått denne runden siste ukene. Jeg vet ikke hvor lenge slike lukter holder seg, men de var rimelig ivrige de første kilometerne. Jeg får gå der hver dag en stund så det ikke bare er nye lukter hele tiden,

Hailey brydde seg ikke om å saumfare grøftekantene, hun tuslet på oljegrusen isteden.

Halvveis på runden går vi over enda ei elv, så da passer vi på å klatre ned veiskråningen så de får avkjølt seg litt. Alltid godt å få litt vann også når det er litt halvvarmt. De peset bra alle tre, så jeg ble litt overrasket. Jeg syntes ikke det var så varmt egentlig.

Bella koset seg når hun kunne stå i vannet en stund. Blir varmt med så mye pels.

Hailey kom opp på land igjen og vi var klar for å fortsette runden.

Jeg blir  så oppgitt når jeg møter andre som er på tur med hunden sin, også stopper de opp. Lar hunden gjerne sette seg midt i veien lenge før de skulle passert oss. Klart mine drar da, for da tror de jo at det skal skje noe. Når da dette neket klarer å trøkke tor seg at hun skjønner at det er trasig at hundene trekker, men de kan få hilse på  hennes hund om det hjelper. Jeg freser at det ikke skal hilses, da får jo hundene belønning for å dra mot den andre hunden og vil trekke mer neste gang vi møter et nek som stopper opp. 

At ikke folk bare kan ha bikkja si i kort bånd ved siden av seg på riktig side, så er ikke passering noe problem i det heletatt. 

Passering over et gårdstun og der var det jammen en hest som sto ved gjerdet.

Så si alle var ferdige med treskingen, så da er det stort sett jakt det neste på trappene for bøndene.

Det kom tog en liten stund før vi skulle under jernbanen, og jeg hørte tog en stund etter at vi hadde passert. Så vi var heldige med den. Det bråker veldig om vi er i nærheten, eller i selve undergangen.

Det er mye som blomstrer selv om september er bare noen dager unna.

Det har ikke blitt mange gangene over her i sommer. 

Det er ikke lenge buskene skal ligge på bakken før soppen popper mannsterke opp.

Her har det virkelig blitt flott etter at det ble nye eiere der.

Vi fant en katt i grøftekanten som syntes Varga var litt nærgående, så den løp tilbake til huset. Jeg så den ikke før den løp, så den lå nok ganske langflat i håp om at den ikke skulle synes.

Det tar nok ikke lang tid før disse trærne skifter farge tenker jeg. Da blir lauet både gult og rødt.

Foret var en gang stablet langs veien, nå har mange av buntene raset over ende og ut mot veien. Det er snart bare årets bunter som ligger der de skal.

Om det har blitt mer trafikk på disse sideveiene, eller om jeg gikk tur når alle andre kom hjem fra jobbm veit jeg ikke. Men det var mang flere biler enn det pleide å være.

I overkant av en time seinere var vi hjemme igjen og jeg kunne lage meg litt middag som ble spist på verandaen. Må nyte maten ute mens det er vær og temperatur til det.

Nyt resten av august og legg planer for september! Det skal jeg gjøre!

Tegn på høst

Når jeg forventet en aldeles nydelig solnedgang, for sola var knall rød når den nærmet seg at dagen var over. Men når den forsvant bak åsen, så ble det bare mørkt. Ingen flammende rød himmel der nei. Andre ganger kan det være veldig grått, men når sola har forsvunnet så kommer det den knall røde himmelen som holder seg lenge. Nei man må nesten være klar med fotoapparatet hele tiden. Skulle hatt det i hånda 24/7.

Nå er den intense sommervarmen over for i år. En morgen jeg dro på jobb viste gradestokken i bilen kun tre grader, Jeg var glad jeg hadde tatt inn potteblomstene som jeg har hatt på verandaen på kvelden. Nå kan de få stå i vinduet inne isteden. Ferskenplanta skulle ha det lunt, så da setter den nok ikke pris på nesten kuldegrader på natta.

Det er mye det er slutt på for i år. Det er over med badesesongen. Det er over med soling og varme kvelder på verandaen. De siste kveldene har ikke verandadøra stått på gløtt engang. Det er nok ikke lenge før en må begynne å fyre i ovnen når man kommer hjem fra jobb.

Hailey er ikke fult så ivrig på lettere ulent terreng lenger, vi må nok komme igang med langturer igjen. Hun var jo skikkelig sprek tidlig på sommeren. Vel og merke det var vi vel alle. Men det å komme i gasng igjen etter uker med minimalt av aktivitet. Ja det er bare å komme i gang igjen, ta seg selv i nakken og legge planer.

Det er ikke mye vann i elva, så vi hadde vel egentlig trengt litt mer regn før snøen kommer. Men forhåpentligvis kommer den ikke før 3-4 måneder. For når det nærmer seg jul så må man ha snø.

Humlene samler inn siste rest av nektar fra sommerens blomster.

Blåknapp er en flerårig urt i kaprifolfamilien som blir mellom 20 og 60 centimeter høy. Plantene er hårløse og har hele blader. Blomsterstanden er en halvkuleforma samling av blåfiolette blomster. Blåknapp vokser på fuktige steder i lavlandet til Nordland. Blåknapp blomstrer seint på sommeren, gjerne lenge utover høsten. Den beslekta og snarlike rødknapp blomstrer på forsommeren.

Humlebolet jeg hadde ved verandaen har det ikke vært aktivitet i på mange uker. Spørs om vepsen klatte å jage dem når de var for intense, før jeg fant jordvepsreiret på seinsommeren. Håper de klarte å legge noen egg som er klare for innsats til våren.

Når duene samler seg på strømledningene i morgensola, da er det høst da. Fuglene samler seg i store flokker før de flyr sørover.

Tåka som ligger over elva på morgenen når jeg drar på jobb. Det betyr at vannet er varmere enn det lufta er.

Jeg har kamera i bilen igjen, nå er det ikke kokende hett på dagtid så jeg slipper å ta det med meg inn på jobb så batteriet holder mer enn ut dagen.

 Det er trist å tenke på at det er mange måneder før kveldene kan nytes på verandaen igjen. Noen middager får jeg kanskje til.

Fordelen er at barnehagen har startet opp igjen og da blir det henting av Rørebøtta en gang i uka igjen.

Hva vi finner på varierer fra gang til gang. På onsdag var det sandkasse og grus i bøtter som var mest gøy.

På vei tilbake for å lage litt middag, så var uthuset åpent og da måtte det kjøres litt traktor.

Det er mange spaker og knapper som man kan trykke på der.

Middagen spist, is til dessert og en drøy halvtime i badekaret for å vaske håret. Da er det godt å kose Oliver foran barnetv for å roe ned litt til kvelds.

Sist jeg var på butikken så jeg at solsikkene hadde slått ut i blomst. Så vi stoppet der, slik at vi kunne plukke med oss noen.

Sofie ville ha med noen til Ingrid, for hun liker solsikker veldig godt.

Solsikker er ganske tunge blomster, så hun måtte slite litt tilbake til bilen, før hun spurte om ikke jeg kunne bære dem litt.

Når jeg kom hjem krysset jeg fingrene for at jeg skulle rekke en runde oppe i havna før regnet kom. Det rakk jeg med god margin. Det regnet ikke før det var blitt mørkt.

I skauen ble man påminnet om at høsten banker på. Der var mye av blåbærlyngen begynt å få høstens farge.

Men mesteparten er ennå grønn

Vi kikket etter kantareller, men så ikke en eneste en på hele runden

Litt snø nå, så hadde vi gått rett i julestemning.

Jernnettene betegner en periode i slutten av august, da bøndene fryktet at tidlig frost kunne ødelegge kornet før det ble skåret. Den reelle faren for at kornet kan fryse, er generelt sett større jo høyere opp mot fjellet og jo lenger nord gårdene ligger. Det kan imidlertid også være lommer med kaldluft nede i dalene. Jernnettene er et kjent fenomen både på Østlandet og i Nord-Norge. Mange steder regnet man med at høsten kom med barsok 24. august og et uvær som kunne gjøre skade på åkrene. Dagen kunne derfor bli kalt Bertil brytestrå. På Helgeland ble det sagt at «barsok-frost er det verste været i året». I Salten skulle skuronna være ferdig til barsok. Her ble jernnettene tidfestet til perioden 24.–29. august. I Beiarn het det at den første jernnatten startet den 27. august og den tredje og verste kom natten til Johannes halshoggs dag som var den 29. august.

I Østfold kom den første av jernnettene 9. august. I Solør var jernnettene lagt til 10. – 12. august og ble også kalt laurentiusnettene etter helgenen Laurentius, som i katolsk tid ble feiret 10. august. Vanlig tidfesting av jernnettene på Østlandet var ellers 19., 20. og 29. august.

Nyt høsten, håper den blir lang og varm uten regnbyger og vindvær.