Vi fikk en litt skeiv start på ferieturen til Shetland. Vi kom to minutter for seint til innsjekking av bagasjen, så måtte bookes om til et seinere fly. Godt vi hadde bestilt overnatting i Bergen, så vi hadde noen timer å gå på før båten gikk.
Men en drøy time etter planlagt tid, så satt vi på flyet og ventet på klarsignal fra flygelederne. Endelig skulle i av gårde på en tur jeg varierte veldig med om jeg gledet meg, eller om jeg angret på at jeg hadde kjøpt billetter til.
Jeg liker veldig godt å fly, særlig om jeg får sitte ved vinduet, Over skyene er himmelen alltid blå vet du...
De siste dagene før avreise har jeg vært litt for og imot å dra. Men med 0 i forventninger og trua på noen overraskelser, ja så kunne det jo bare gå en eneste vei. Oppover.
Fra Gardermoen og vestover så var det bare å nyte sola som dukket opp og sprekkene i skylaget. Vi skulle ligge på Thon Hotell Flesland om natta, Innsjekken var klokka 8 på morgenen ved brygga, så noe fly som gikk så vi slapp overnatting var det ikke.
Taxi de snaue to kilometerne fra flyplassen. Jeg er for å ta ting litt enkelt og greit når jeg har ferie. Kunne sikkert gått, men med tunge bagger og litt mye klær på meg så ble det slik. Jeg måtte jo ha på meg alt jeg ikke fikk plass til i baggen.
Litt flaks hadde vi med at vi rakk middagen på hotellet før den restauranten stengte.
Jeg endte opp med hamburger tallerken, som var helt grei.
Jeg blir bitte litt rastløs når jeg har vært mye i ro om dagen og ikke har fått leet på meg, så det ble en runde i nabolaget før vi skulle legge oss til kvelds.
Hotellet var forholdsvis stort og gode dyner har de alltid på Thon hotellene. Men med et bitte lite vindu til å åpne ble det en varm natt.
Fra hotellet til brygga var det en 20 minutter med taxi, så vi var ute i riktig tid onsdag morgen. Det stor noen der med bagger når vi kom. De sto ved husveggen, men jeg har aldri hatt særlig køkultur. Vi stiller oss vel ikke bakerst vel, sa jeg til Kenneth. Jeg hadde jo sett hvordan dette fungerte når vi var i Bergen i juni.
Først i rekka og først inn på båten var vi. Forøvrig var vi først av båten da vi gikk i land i Bergen igjen mandag morgen.
Forøvrig var vi de første til å henge opp hengekøyene våre, merke de med nummeret vi fikk tildelt når vi gikk om bord, Puttet i soveposene og pakket de samen igjen til lagring til etter n\middag. Vi havnet på blått lag og skulle jobbe fra klokka 8-12 og 20-24. Det vaktlaget som jobbet fra 12-16 og 24-4, og de som jobbet fra klokka 04-08 og 16-20 de kunne la hengekøyene sine henge hele tiden. Men der vi lå så skulle det serveres mat og alle skulle sitte der for å spise.
Siden det tok et par timer før folk fikk sjekket inn så tok vi båten i nærmere øyesyn. Den skulle tross alt være hjemmet vårt de nærmeste 5 døgnene. Vente har heller ikke vært min sterke side.
Når vi var aleine på dekk så var det jo bare å teste ut det vi så. Ikke like enkelt når vi er alle mann på dekk.
Det er store dimensjoner på det meste om bord oppe på dekk. Ikke sikkert sola holdt seg lenge, vi var tross alt i Bergen og skulle vestover ut i havet. Krysse Nordsjøen til kanten av Atlanterhavet.
Bak på båten hendte det at de stengte av for passasjerene, det var mannskapets friplass.
Når vi først gikk forbi, så ble det en liten titt inn til kapteinen,
Nede der vi skulle lagre hengekøyene var det treningsrom. Der traff vi jammen på Svampebob firkant.
På vei hjem var det lite sjøgang, så de som ville fikk være med maskinisten og se på motorrommet. Jeg var ikke med på den runden, men det var Kenneth.
Når alle var kommet seg om bord var det gjennomgang av sikkerhetsrutiner, prosedyrer og en skissering av hverdagen om bord de neste dagene.
Avreisen var satt til klokka 1400 onsdag. Når vi hadde kastet loss så ble klokkene stilt til Shetland tid. Da ville alle arbeidsskiftene bli like lange og vi behøvde ikke å lure på når vi skulle stille klokkene. Telefonsignalene dabbet av når vi kom ut på havet.
Landgangen ble dratt inn og vi kastet loss. Klare for et par døgn på åpent hav før vi kunne gå i land på Shetland.
Slaraffenlivet startet ombord. Ingen skulle noenting før vi var et godt stykke ut i fjorden.
Det ble veldig varmt etterhvert, så jeg satt på en krakk og nøt sola i fjeset.
Skipslivet startet og de første seilene skulle heises.
Sola skinte fra så si skyfri himmel og jeg hadde fortsatt trua.
Første seilet blafret i vinden.
Et hav uten bølger er et hav uten vind, og det passer dårlig når du skal på seilas med Norges største seilskute, Statsraad Lehmkuhl.
I utseilingen var det en god del store skip som vi møtte eller passerte.
Det nærmet seg vår første kveld om bord, men den store solnedgangen eller oppgangen for den saks skyld ble det ikke noe av på de dagene vi var der.
