Fjelltoppjakten til Blodfjell

 Hei, vil du bli med på Fjelltoppjakten til Blodfjell?

Jeg hadde egentlig ikke tenkt med opp på Blodfjell igjen, men når det er et innsjekkingspunkt der, så ble det en tur til. Vi gjorde noe stort av sist besøk i 2017 og holdt på med Geocaching på høyt nivå. Vi tok cache nummer 1000 på toppen der. 

Vi kjørte inn i Redalen og parkerte ved hytta til Kirsten. Da var det bare å busje bort til stien. 

Vi fant en firhjulingvei som vi fulgte et stykke.

Vi skulle mye lenger til venstre enn det veien gikk, så vi valgte å følge en fjellrygg bortover, så vi ikke behøvde å gå så mye i myrer. Det hadde jeg gjort nok et par dager tidligere.

Det var mye elgemøkk, så dette var nok et eldorado for dem.

Så vi tråklet oss oppover på fjellet som var der.

Vi valgte en kortere rute ned igjen. Da gikk vi mer eller mindre på kompaskurs isteden for å prøve å finne en sti.

Det var litt bolkevis med høydemeter, og når de kom var de gjerne ganske tett.

Brått dumpet vi inn på en blåmerket sti, som vi valgte å følge til toppen.

Vi skal på toppen og opp på neste topp som er et lite stykke til. Stien svingte til venstre for å ta oss opp på kanten av Blodfjell.

Det viste seg at stien gikk på toppen av fjellkanten her. Så her var det bare å ut med armene og balansere bortover.

Til høyre var det bratt og til venstre var det forholdsvis dyp pytt.

Da vi møtte på snø var i allefall hundene fornøyde. Det er litt vanskelig å huske på at det egentlig burde være mye mer snø her egentlig, på denne tiden av året.

Med høydemeter kommer også utsikten.

Høgnipa i det fjerne, dit skal jeg igjen for de to siste gangene jeg har vært der har det vært dårlig vær og ingen utsikt.

Fjelltopper i det fjerne med snø på seg. Selv de har alt for lite snø i forhold til årstiden.

Andre veien er det Hestgjuvnatten. Den har jeg aldri hatt lyst til å klatre opp på, men nå er det en topp i fjelltoppjakten, så i år blir det nok en tur dit.

Så dukket varden opp og vi kunne sjekke inn og skaffe oss en grønn dott på kartet.

Blodfjell 740 moh

Vi gikk forbi varden for å sette oss nærmere kanten for å nyte lunsjutsikten

Krøderen og Krødsherad for våre føtter.

Når maten var spist satte vi nesa mot bilen igjen.

Vi bestemte oss for å gå forholdsvis rett ned igjen og ikke følge den blåmerkede stien.

Nede på den store myra og vi gikk så si som vi gjorde på vei oppover.

Ei lita koie i skauen.

Siste rest av snø som kan nytes.

Da var vi nede ved bilen igjen og vi hadde hatt nok en flott tur sammen.