En fallen engel

Bare nisseluene som mangler nå, men de hadde jeg ikke tatt med meg.

Julefreden senker seg og det er bare å nyte dagene mellom jul og nyttår. 

 Julaften var ikke så mange timene gammel når Tassen dukket opp. Det var ikke bare han som satte pris på litt aktivitet. Tassen som er vant til å måtte gå i bånd for å få tisset litt hjemme, oppfører seg som han er i himmelriket når han får gå løs hele tiden og attpåtil får han noen å leike med. 

 Til og med Hailey bli som ung igjen når Tassen kommer.

Jeg tenkte det var greit at de fikk løpe litt i skauen før vi skulle til Sofie og feire julaften. Hundene skulle vær her så lenge. Greit at det ikke er full leik hele tiden som vi er borte,

Nå som det er blitt kaldere, så må man se seg godt for når man går så man ikke sklir på isen.

Hundene storkoser seg når de får rulle rundt i rimet.

Tassen var mest opptatt av de andre hundene enn å snuse etter andre som hadde vært der i løpet av natta.

Siden jeg dannet litt baktropp ble det til at Tassen løp litt fram og tilbake. 

Små gutter, som egentlig ikke er liten lenger trengte en liten pust i bakken. Det er slitsomt  å holde følge med tre jenter i skauen.

Kommer du eller?

Ja da ja da...

Så var det full fart igjen.

Så forsvant de visere innover langs veien.

Ingen hindringer er store nok for å stoppe dem.

Bella er ingen gammel dame når det gjelder litt fart i skauen.

Stor fin gutt som venter på neste år.

Så dukket brått Bella opp med restene av en engel. Det var i det minste et sett med vinger.

Tassen ville hjelpe til med den engelen

Nja om det ikke er en engel, kanskje det er en stork?

En liten tur ned til elva før vi bærte inn litt ved.

Naturens eget kunstverk