For en morgen

 Er det ikke herlig nå for tiden? Tenk når klokka ringer ved 6 tiden, så titter du ut av vinduet og blir møtt av dette synet her. Da er det nesten så en har lyst til å stå opp. Det er bare å spurte fra det iskalde soverommet som vindu står åpent gjennom natta. 

På med morgenkåpa, slippe ut hundene ved verandadøra før jeg går på badet. Der er det godt og varmt til å kle på seg. Gjøre seg klar for frokost før en slipper hundene inn igjen. Jeg trenger ikke mer enn en halvtime på morgenen til frokost og nistesmøring før jeg er klar til å sette hundene i hundegården og sette meg i bilen.

Jeg tenkte ganske kjapt at det muligens ble noen stopp på vei til jobb i dag, for litt dokumentasjon. Det er ikke hver morgen som er så flott. Så da må man nyte de som er det.

Jeg fant raskt ut at her ble det noen stopp, for langs riksveien er det dumt å stoppe. Det er sjelden de fineste stedene er der det er buss stopp, eller havarilommer.

Slike himler varer sjelden lenge når de står på, så man må være kjapp for å få dokumentert det. Det gjelder egentlig det meste i naturen. Er det noe som skal dokumenteres så må man være kjapp. Brått er det andre lysforhold eller annet som ødelegger det optimale.

Rødskjæret dekker nesten hele himmelen etterhvert.

Jo nærmere sola nærmer seg horisonten, jo gulere blir himmelen. Rosaskjæret blir gult, før himmelen blir blå. Eller blir grå for den saks skyld.

Når himmelen ser ut som et maleri

Når jeg kjørte Sofie hjem i kveld, hadde jeg avtalt med Kenneth at vi skulle ta en runde rundt Blystad. Der var det mye is, så piggsko hadde åpenbart vært en fordel. Men det var vel egentlig å ta det med ro, nyte fullmånen som var på vei over åskammen. Jeg kan vel trygt si at tempo ble det ikke i kveld.