På tur i inne vær

 

Med et værvarsel som ikke fristet for det store turlivet i helga, i alle fall ikke i dag. Så ble det en runde rundt Veme i går. Ei hel helg uten å gå en liten tur i det minste fungerer dårlig. I dag var det meldt både regnvær og vindvær i store mengder.

Bladene har falt av tærne flere steder og november nærmer seg raskt. Så da er det bare å gjøre seg klar for at snøen skal komme.

Etter turen ble det tv-titting og karding av ulla. Jeg har tenkt å karde opp all ulla før begynner å spinne.

I går var det egentlig bare litt ruskevær, det blås ikke, men kom bitte litt regn på runden om Veme.

Det er ikke så mye regn som har komme sist uke, men jammen er elva vokst veldig. Tenkte jeg skulle ta bilde i morgen eller tirsdag, for da er det sikkert mye mer vann. De største flommene er alltid om høsten etter regnvær, ikke på våren når snøen smelter.

Når elva ikke er så dyp så blir det desto større fart på vanner nedover.

Dagen før hadde jeg sett at noen hadde lagt ut en tur i nabolaget med navn jeg aldri hadde hørt om, så da er det bedre å vente til det er oppholdsvær så en kan ta en tur dit. Jeg har gått forbi der noen ganger, men ikke vært innom stedene som Fleskgrisen og Sagfossen. Sagfossen var ikke ved den gamle saga jeg visste om, så det har kanskje vært flere sager oppover langs Væla...

Det er imponerende å se hvor iherdige sommerblomstene er, med november bare ei uke unna.

Tåka gir skikkelig Halkoween stemning

Fordelen med dårlig turvær er at man får ordnet litt inne. Nå som man har stilt klokka en time tilbake så får man jo en time til å gjøre noe på. Jeg har blant annet reparert halmringen jeg lager i fjor til å ha på ytterdøra. Jeg glemte å plukke aks før det ble tresket rundt om kring, for fuglene spiste opp alt kornet i løpet av vinteren. Hittil er det kun kongler og kulene som pynter opp. Jeg får ta meg en tur på Hageland på Prestfoss når de starter med juleutstillingen sin.

Flere blåklokker hadde kommet med nye blomster og knopper i veikanten.

Enkelte busker holder bedre fast på bladene sine enn andre

Gamleveien mot kirka blir dårligere og dårligere for hver gang jeg går der. Den er så dårlig at den napper skiltene av bilene. Jeg hadde ikke turt å kjøre der engang med min bil. Men en Renault Zoe hadde tatt sjansen. Han må jo ha merket at skiltet ble borte, for bilen har subbet så mye at halve skiltramma lå igjen i veien. Jeg sendte melding til eieren og han skulle plukke opp skiltet sitt.

Veien blir verre og verre for hver gang jeg går der, det beste er å gå i jordekanten. 

Jeg skjønner at ikke alle har råd til å pukke opp noen hundre meter med vei, men leie traktor og skrape veien er nok en vel anvendt investering,

Så var vi halvveis og kunne sette kursen ned ved Kirka for å komme over riksveien og over elva, slik at vi kunne komme oss hjem igjen. 

Runden er på ei mil omtrent, 9,72 kilometer og vi brukte 2 timer på det.

Det var godt å komme inn igjen etter en slik tur. Lage seg litt mat og fyre opp i ved ovnen. Ta med seg ei bok i badekaret og kose seg med tv-titting og karding resten av kvelden.

Gravene står tett på den nyere delen av kirkegården. På den gamle delen er mange av gravene slettet.

På Veme ser en også hvor raskt elva vokser. Det skal ikke mye regn til før den går over sine normale bredder.

Sleipe fjell så det er best å holde seg på veien.

Det er ikke så mange årene siden elva rant over brua her.

Naturens mangfold, samme tre flere farger

Bare det blir opphold en dag nå, så kanskje det blir litt macrofotografering igjen. Må passe på før snøen kommer. Da blir alle detaljer dekket til og kulda kommer.

Det begynte å regne litt mer, men ikke så mye at det rant nedover ansiktet. Jeg hadde regnjakke på meg, det er slett ikke hver gang jeg har det når jeg legger i vei på tur.

Blir spennende å se hvor mange av disse som holder seg hele gjennom vinteren. Rart de er stablet så nære veien når snøplogen kaster både is og steiner langt av gårde.

Vi møtte ikke en sjel vi på runden vår, så andre anså det nok som innevær.

Lupinene har også gått for en ny sommer.

Tåka har sin sjarm

Jeg har så smått begynt å planlegge neste års runde på ferie. Det er et par plasser jeg har kommet over på instagram som jeg har lyst til å besøke. Så får vi se når snøen forsvinner over fjellet til våren, hvor tidlig denne runden blir.

Det var greit å komme hjem etter to timer i ruskevær kjente jeg.

Varga takket heller ikke nei til litt sofakos etter noen timer ute. Godt en har skinnsofa. 

Da er det bare å nyte søndagskvelden og gjøre seg klar for ei ny uke på jobb.