Hvilket sted er vel bedre enn Langedrag for å ta bilder av forskjellige dyr og natur.
Alle dyrene går mer eller mindre rundt som dem vil. Når dagens program var over for hestene, så ble de sluppet løs. Merethe og Patran var ikke vonde å be når jeg lurte på om vi skulle finne på noe, siden det var fint vær og ikke minst feriesteming. Merethe kjørte hele veien opp og hele veien nedigjen. På veien opp stoppet vi på Flå for å fylle diesel. Nedigjen stoppet vi på Bromma for å spise middag. Vi var ikke hjemme igjen før nærmere ni om kvelden.
Geitene fulgte med over alt hvor du gikk. Om du var inne hos kuene eller på tur mellom innhegningene.
Det ble en lang dag på Langedrag. Vi var der ved halv ellevetiden, Tok en liten runde for å få oversikt over hvor ting var og hva som skjedde iløpet av dagen.
Først var vi med på en omvisning hvor vi lærte endel om de ville dyrene. Ikke alt jeg visste fra før, men en god del elementært. Dette må være et helt utrolig sted å dra på leierskole til!
Rådyrmammaen ble påkjørt og ungen havnet på Langedrag for å overleve.
På gårdstunet lå kuene og slappet av, gjorde ikke mine til å flytte seg om du klappet dem.
Svære beist, så snille som lam.
I og med at det er både leirskole og overnattingsmuligheter så er det liksom ikke stengt når klokka blir seks, dyrene blir sluppet løs og grinder står oppe. Det er bare bilettluka, suvernibutikken og kafeen, som har en utrolig god lapskaus, som ikke er betjent lenger. Ellers får du fortsette å gå rundt.
I stallen var hestene klare for rideturer.
Litt lenger ned traff vi på hele flokken med gjess.
På omvisningsrunden fikk vi komme inn til reinsdyrene og fjellrevene. Ungene fikk lav og en kjøttbit, så kom dyrene og spiste av hånda deres. Ikke alle er like små. I mars april vokser geviret med 2-3 cm i døgnet. Ikke så rart det blir stort iløpet av sommeren. Bukkene mister hornene på høsten og simlene på våren.
Rundt området gikk det mange sauer. Litt rart å se at sauen gresset ved siden av ulveflokken.
Mens vi spiste lapskausen vår til lunsj hadde vi god utsikt til ulvene som var i innhegningen nedenfor.
Klokka ett skulle elgene få mat, da var det mulighet for å komme inn til dem. Blir mye bedre bilder når en slipper dette nettinggjerdet i mellom.
Dem brydde seg ikke om alle folkene som så på mens dem spiste. Flotte friske dyr som trivdes.
Klokka to skulle ulvene mates. På langedrag har dem to ulveflokker. Den ene er sosialisert på mennesker fra dem var 8 dager, der kunne Tuva gå inn og "herje" med dem og de storkoste seg av oppmerksomheten de fikk. Så har dem en "vill ulveflokk" som oppfører seg som de skulle være ute i det fri. Jeg stusset litt på noe hun sa, for i den "tamme" flokken kunne bare hun og en til gå inn, for dem ble sett på som en av flokken. Andre dyreparker hvor du kommer inn til ulvene er f.eks Polarzoo. Der er ulvene så kjælene at de overfaller dem som kommer inn for å få mest mulig kos. Da blir det omtrent som å komme inn i innhegningen til en husky flokk.
En liten sjekk rundt så fant vi ut at vi skulle bli med på turen inn til dyrene. Det kostet noen kroner, MEN det var absolutt verdt hver eneste krone.
Alle hester må flettes før "stevner", Patran koset seg mens jeg og Merethe var inne i ulve og gaupe innhegningene. Siden det var 15 års grense for å være med inn, måtte hun klare seg litt på egenhånd. Det var ikke noe problem med stor leikeplass, dyreinnhegningen og hester å børste og stelle med.
Tuva som driver stedet hadde turen med dyrene i innhegningene. Hun har vært med å drevet stedet i 30 år og lever i pakt med naturen. Vi fikk instruksjoner om å ikke gjøre brå bevegelser, gå på samlet rekke og ellers være stille og rolige. Det kriblet litt i magen da hun satte kursen mot innhegningen med de "ville ulvene". Vi gikk gjennom slusa i muren og fikk en sitteplate hver. Det var ikke en eneste ulv å se. Midt inne i den 40 mål store innhegningen satte vi oss ned på fire stokker, så var det bare å vente. Vi tittet spent rundt oss, men så ingen ting. Bare ei skjære som sladret på hvor ulvene befant seg.
Du hadde følelsen av å bli oppservert og at dem beveget seg rundt deg, men en kunne ikke verken se eller høre noe til dem. Plutselig dukket det opp et grått hode i det lange gresset. Så ble han borte igjen like fort som han hadde dukket opp.
Etter en god stund ble dem litt og litt modigere. Nærmet seg sakte, men sikkert. De fikk noen små vombiter så de skulle bli litt tryggere på oss.
Her er lederulven i teten, han pleide aldri å være så nær når hun hadde tatt med smågrupper inn til ulvene. Tuva snakket til dem og det var tydelig at ulvene likte stemmen hennes.
Det er vel ikke å unngå at det ble fryktelig mange bilder av ulvene, så dette er bare et bitte lite utvalg av dem. Her er alle fire samlet. Det var ikke så ofte, som regel var dem på hver sin side av oss. Litt skummelt å bli "gjenget inn" som "sauer". En kan jo ikke vite hva dem egentlig tenker. Selv om dem er i nær slekt med hunden, så er dem ikke tilregnlige.
Nysgjerrige er dem i allefall.
Når Tuva snakket til dem spisset de ører og fulgte med.
Når vi var blitt sjekket ut så trakk dem seg tilbake like stille og forsiktig som dem kom. Når dem var "borte" kunne vi gå ut igjen like stille og forsiktig som vi kom inn i ulvegården.
Vel ute igjen så var det ny samling for det var ikke alle som skulle være med inn til gaupene. Noen nye skulle bare være med inn til gaupene, så vi var totalt like mange i begge gruppene.
Det var en helt annen følelse å komme inn til et dyr av katteslekten. Gaupene stilte opp med engang for å sjekke oss ut. Veldig nærgående og knapt en meter unna.
Først var vi i en innhegning med fire store dyr. Den ene hadde unger, men dem fant vi ikke. Vi beveget oss rundt i innhegningen på rekke med Tuva i forkant. Gaupene fulgte vaktsomt med og småknurret litt. Med litt "kvesing" fra Tuva så trakk dem seg litt tilbake og fulgte med fra sidelinjen.
Litt skeptisk når katter logrer, da er dem gjerne litt gira og en må følge litt med for da kan det komme et angrep. Gaupa logret i ett sett, men de logret mest på samme måten som en hund.
Litt av en opplevelse å få komme inn til disse dyrene.
Noen holdt seg i bakgrunnen og var ikke særlig interessert i folk.
Etterpå var vi inne hos ei med litt eldre unger. Hun lot seg ikke affisere at vi var nære både henne og ungene hennes.
Gaupeungene var veldig nysgjerrige, så Tuva løftet opp den ene og vi fikk lov å klappe på den. Skikkelig villdyrpels, ikke så myk som kattepels.
Ikke så enkelt å få noen fine bilder, for dem likte seg så godt i det lange graset.
Men så lenge vi var på samme side av gjerdet så blir det bedre enn gjennom gjerdet i allefall.
Absolutt verdt å dra på besøk dit om du har lyst til nærkkontakt med ville dyr. Langedrag er ikke noen slitt dyrepark, du har følelsen av at du møter dyrene på deres premisser i deres dagligliv.
Det er utrolig hva man kan bruke som unnskyldninger for å slippe å gjøre husarbeid, men til sjuende og sist så må man til pers. I går dro vi til Langedrag, da gikk både husvask og plenklipping fløyten. I dag så regnet det i bøtter og spann igjen, så da utsatte plenklippingen seg selv. Men huset måtte jeg ta, lite trivelig å komme hjem etter jobb i morgen dersom det er fult av grus alle steder. Men det ble nå nesten kvelden før jeg kom i gang.
På formiddagen puslet jeg med å oppdatere dagboka på hjemmesiden etter turen i går. Om en ikke gjør så mye med bildene teknisk, så er det endel beskjæring å gjøre for å få dem sånn bittelitt bedre enn originalen.
I og med at det regnet i dag så ble jeg liksom ikke helt i gang med husvask. Lite egnet å henge ut tepper på rekkverket når det øser ned. Men ved totiden så fikk jeg melding fra Mona om at Vardar skulle få besøk av ei hoppe på sommerbeitet sitt. Siden det var så si oppholdsvær så tok jeg og Merethe kjøreturen til Heggen for å se på seansen.
