Nesten som ferie med sånne lange late dager på verandaen
Til tross for at planen ikke var å gjøre noenting i dag, så lykkes jeg ganske greit tror jeg. Ingenting var å ta litt hardt i, så det ble husvask og klesvask. Men innimellom så lå jeg rett ut på verandaen. Det er godt å kunne sitte i kveldssola og bare nyte at det er lørdag og at en kan gjøre ingnenting i morgen også.
Men ingenting i morgen ble brått til fjelltur til Ringerikes høyeste topp. Da blir det forhåpentligvis et nytt smilefjes på kartet og et tall til serien ultimate Ringerike.
Det virker ikke som fuglene er missfornøyde med den nye foringsplassen ved garasjen, de har møtt opp i hopetall med alle fugleungene sine. Men blåmeisen med familie har jeg ikke sett noe til etter at de forlot fuglekassa.
Har en misstanke om at kamera mitt snart synger på siste verset. Det har nok fått litt for hard medfart etter noen fall i fjellet. Jeg får ikke valgt alle innstillingene, knappen virker rett og slett ikke. Den hopper galant over enkelte valg.
Se som det myldrer av fugleunger på bakken under fuglebrettet. Mye frø som detter ned når de er litt grådige i matfatet.
En enslig kjøttmeis har jeg.
En liten sjekkerunde må man ut på, Mounty er ikke helt sikker på om Ronja er helt ferdig med løpetiden sin. Når Ronja forteller han at DET er hun, så er det ingen tvil lenger.
Iherdige arbeidsjern
Når kakene er bakt, gulvet vasket, huset pyntet og jula står for døra har du kanskje lyst til å ha en fredelig julehøytid der du glemmer alle bekymringer og «lar humla suse»? Men du tenker kanskje at uttrykket strengt tatt passer bedre i sommerferien, når humla virkelig suser rundt ørene mens du slanger deg på en solstol? Vel, uttrykket passer bedre til jul enn du kanskje tror. I alle fall om du er blant dem som brygger juleøl. Uttrykket har mest sannsynlig ikke med insektet, men med planten humle å gjøre. Man brukte humle når man brygget øl, og for at ølet skulle bli godt, skulle det stå lenge og bruse og suse. Det har ført til at man bruker uttrykket om å nyte livet sorgløst.
Jammen gikk den første arbeidsuka etter ferien raskt gitt. Det ble litt overtid et par dager, men onsdagen hadde jeg fri! Nå er jeg ajour etter ferien og kan ta helg med god samvittighet. To, forhåpentligvis litt roligere uker, så er det jammen meg ferie igjen. Litt usikker på planene for den uka, for en må vel finne på litte grann når det er ferie.
Leif drar tilbake til Danmark på søndag, blir litt rart at han skal være borte igjen, han har jo tross alt vært hjemme tre uker.
Lady gidder ikke krabbe opp stigen, hun står på bakbeina og venter på at mamma skal kaste ballen ut i vannet igjen.
De andre klatrer opp, for da vet de at de har større sjanse til å rekke ballen først.
De løper på kanten og hopper ut i vannet, prøver å treffe ballen i svevet. Det blir litt hosting og harking, men klare til ny runde med en gang igjen.
Ingen nøling på kanten, bare full sats med en gang.
I morgen skal jeg rett og slett ingen verdens ting! På søndag blir det nok en tur når Leif har dratt tenker jeg. Frister litt med litt fjell og lange vidder igjen. Får sjekke cachekartet og se om jeg kan plukke et par stykker.
Mounty trenger en pause fra de løpske tispene, så han har vært med meg på jobb i dag. Han ligger å sover bak i bilen i skyggen ved fabrikken. Gløtter ikke opp engang når trailerne passerer for lasting og lossing. Han trenger å strekke litt på beina i løpet av dagen, så det blir en runde i lunsjen. Da er det markeringer, for det er jo tross alt lenge siden han har vært med på jobb nå.
I kveld skulle jeg hente Merethe på jobb, da fikk Ronja og Tessy være med inn for å hilse på beboerne. Ronja ble godt mottatt av de i rullestol, ikke minst så var hun sjeleglad for all kosen. Så hun gikk fra fang til fang, mens Tessy tasset etter som nestemann i rekka. Jeg ventet ute i bilen så lenge til Merethe var ferdig på vakt.
Det jeg husker best av når jeg var liten var kino. Vi var egentlig ofte på kino, når jeg tenker tilbake så var det ofte iallefall. Da var det brus og M&M og ikke minst reklamefilmer. Jeg merker at hverken reklamefilmer eller brus gir så stort inntrykk lenger, men M&M står fortsatt høyt i kurs og henger sammen med kino,
Hva tror du at kjæledyret ditt egentlig gjør når du er borte? Svaret får du i denne morsomme nye animasjonsfilmen fra studioet bak "Grusomme meg" og "Minions"!Livet til hunden Max er rosenrødt der han nyter dagene som et bortskjemt kjæledyr i et høyhus på Manhattan. Hunden Fifi, som bor over gaten, har et godt øye til Max - og en forkjærlighet for TV-såpeoperaer. Men alt snus på hodet når eieren til Max bringer hjem en kranglete, ny hund - uten stamtavle, som prøver å ta plassen hans. Som om ikke det var nok, er den søte, lille kaninen Snøball i ferd med å bygge en hær av eierløse kjæledyr, som ønsker å ta revansj på menneskene som satte dem på gaten.
Filmen var vel egentlig "så der", men en skal ikke si at det var fantasien det skortet på. Nei den var på nivå med min... Og ikke nok med det, i går kveld fikk jeg jammen svar på mailen min også:
"Hei Lillian.
Barnebillett er hos oss til og med 14 år. Dette gjelder på filmer som regnes som barnefilm og er oftest filmer som har 9-års grense eller lavere. Godt poeng dette burde være informert på nett og jeg skal ta med den informasjonen videre. Er det noe mer du lurer på er det bare å ta kontakt.
Hvert år deles overskuddet fra Hank Williams Minnløp ut til noen som vi mener fortjener litt støtte.
Det virker som et stort paradoks at Hank Williams skulle få et minneløp. Hans liv ble jo ikke akkurat preget av sportslige aktivitet. Heller tvert i mot. At minneløpet i tillegg skulle komme her på Ringerike, må vel være anda mer spesielt.
* *
Årsaken har en meget enkel forklaring: Luke The Drifter`s Running Team !!
Det er en herlig kameratgjeng som ble stiftet 11. mars 2000. Opprinnelig var det bare gutter med i teamet, men etter hvert ble også jentene tatt med. Fellesinteressene er løping og musikk.
Den ubestridte leder er El Presidente , og som trofast og alltid underdanige støttespiller, har han sin generalsekretær. Flere i teamet er habile løpere, og El Presidente er en av de beste i teamet.
I lokale løp har han i flere år hatt som image at han stiller opp som El Presidente.
Ryktene skal ha det til at han for mange år siden, vant et løp her på Ringerike, men i seiersintervjuet med Ringerikes Blad, nektet han å oppgi navnet. Journalisten hadde så lite humor at da resultatlisten ble trykt, var ikke vinneren av løpet med !!!!
Om historien er sann, kan jeg ikke "borge" for, men uansett så er det en god historie !
Nå har avisen gitt seg, så nå figurerer El Presidente på resultatlistene.
Flere av teamet liker Hank Williams musikk, og de mente at det var den naturligste ting i verden å arrangere et minneløp for Hank Williams på Ringerike, og i 2002 ble det først løpet arrangert. Da deltok 51 stykker. Etter hvert har interessen økt, og i 2009 var det 189 deltagere. Overskuddet av arrangementet går til forskjellige veldedige organisasjoner og tiltak her på Ringerike.
Løpet er 5 km, og det er en lett trasé som går på de tørre furumoene på Kilemoen rett ovenfor Myrvangs grustak. På flere plasser langs løypa står det CD-spillere, og de spiller selvfølgelig Hank Williams musikk. Arrangementet sponses av Hytteplan.
HANK WILLIAMS
17.09.1923 – 01.01.1953. I juni 1952 er en 28 år gammel mann i Castle Studio i Nashville, Tennessee i USA og spiller inn fire låter, deriblant "I´ll Never Get Out Of This World Alive". Den nå avdøde gitarlegenden Chet Atkins var i studioet på samme tid, og han hadde sett på mannen og tenkt: "Huffda, du bløffer visst ikke!"Atkins kunne huske at fyren var utrolig sliten og avmagret og det var så vidt han klarte å gjennomføre jobben i studio. Det skulle bare bli to ganger til den tynne og spinkle legenden fra Alabama kom til å gå i studio for å spille inn musikk.
Ved nyttår samme år var det slutt, slutten på en briljant platekarriere fra en av USAs mest betydningsfulle artister og slutten på et tragisk og alt for kort liv. Hank Williams ble født 17. september 1923 i Mount Olive, Alabama i USA av Lon og Lillie Williams. De hadde en jente kalt Irene fra året før. Hank var døpt Hiram Williams. Faren var krigsinvalid og det var stort sett moren Lillie som oppdro den spinkle gutten. Faren fikk større og større helseproblemer og i 1930 ble han plassert på et hjem. Lillie og barna flyttet først til Greenville og senere til Montgomery i Alabama og det var her at lille Hiram tidlig skulle få kjennskap til to av de tre viktigste følgesvennene i hans korte liv, musikk og alkohol. Den tredje kom noe senere og var en dame ved navn Audrey Mae Sheppard Guy. Det sies at Hank stiftet kjennskap med alkohol allerede som tiåring, og gjennom tenårene og som voksen skulle alkoholen sette sitt preg på ham. De første gitargrepene lærte han av en svart bluessanger ved navn Rufus Payne, og Hiram tjente penger til Gitarleksjoner som avisgutt og ved å pusse sko på gata i Montgomery. Det hersker delte opplysninger om han møtte Payne i Greenville eller Montgomery. Allerede i 1936 spillte han i en lokal radiostasjon i Montgomery og var blitt meget kjent i lokalmiljøet. Hank stiftet i 1937 sitt etterhvert så legendariske backingband "The Drifting Cowboys".
I 1943 møter han en meget bestemt og vakker 21 år gammel kvinne ved navn Audrey Mae Sheppard Guy, som er gift og har en datter, og Hank blir hodestups forelsket og i 1944, kun dager etter at Audrey er skilt gifter de seg. Hun blir med i bandet og blir på mange måter bandets manager. Dette var starten på to stormfulle og korte ekteskap mellom de to. De gjorde flere duetter sammen på plate, men de kan nok ikke regnes som Hanks største låter. Den bestemte damens ambisjoner var nok langt større enn stemmen hennes. Imidlertid lærte hun å spille bass. I 1946 dro Hank og Audrey til Nashville og de kontaktet Fred Rose som drev Acuff-Rose Publications sammen med Roy Acuff. Audrey førte ordet og fikk dem til å lytte til Hanks sang og de ble interessert. Fred Rose skulle bli Hanks faste produsent og samarbeidspartner. Fred Rose fikk Hank til å skrive egne sanger. Det ble til slutt utgitt ca. 90 på seks år mens han levde, og i ettertid kom det flere ut på markedet. Kontrakten med Acuff-Rose publication ble lykketreffet for Hank Williams.
11. desember 1946 var han i WSM studio i Nashville, Tennessee og gjorde sine første innspillinger. De ble utgitt på plateselskapet Sterling. I 1947 fattet det større selskapet MGM interesse for den unge sangeren, Og Fred Rose ordnet ham kontrakt med dem. Allerede i hans første innspilling hos dem 21. april 1947 kom to av hans største klassikere,"Move It On Over" og "I Saw The Light". "Move It On Over" nådde 4. plass på countrylistene.
I perioden 1947 til 1952 spillte Hank Williams inn flere store klassikere enn de fleste artister bare kan drømme om og det til tross for at musikkbransjen var helt annerledes enn i dag. Han spillte på flere strenger. Han gjorde alt fra tradisjonell country til å benytte elektriske gitarer. Han spillte blues, gjorde religiøse sanger, deriblant flere sammen med Audrey og han hadde sine moralske viser som han gav ut under pseudonymet Luke The Drifter. Spesielt gjorde hans gode tekster det til at han har fått tilnavnet "The Hillbilly Shakespeare". Tekstene varierer fra det dypeste mørke og triste som i "I´m So Lonesome I Could Cry", til glade låter som "Jambalaya On The Bayou".
1948 ble et turbulent år for Hank. Han fikk jobb i Shreveport, Louisiana i radioshowet Louisiana Hayride, men på grunn av streik i platebransjen fikk han ikke spilt inn noe særlig musikk og i april ble han lagt inn på et sanatorium på grunn av dårlig helse, som følge av langvarig drikking. Bandet forlot ham og i mai samme år ble han og Audrey skilt. Imidlertid klarer de ikke å være adskilte særlig lenge og i juni gifter de seg igjen. Nå går det bedre og i desember spiller Hank inn låten "Lovesick Blues" skrevet av Cliff Friend og Irving Mills, og i mai 1949 blir den hans første nummer 1 hit. Samme året blir han kåret til USAs nest mestselgende countryartist.
Mai måned i 1949 skulle bli et av hans store høydepunkter i livet. Han får kontrakt med det berømte Grand Ole Opry i Nashville, Tennessee og 26. mai føder Audrey parets sønn Randall Hank. Senere skulle Randall Hank bli en respektert artist under navnet Hank Williams jr. "Long Gone Lonesome Blues" blir i 1950 hans andre nr. 1 hit. Samme året gir han ut sine første låter under pseudonymet Luke The Drifter. Disse låtene var av en mørkere og mer formanende og moraliserende karakter. Mange av hans største låter som "I´m So Lonesome I Could Cry", "I´ve Been Down That Road Before" og "Honky Tonk Blues" nådde aldri helt til topps på listene.
Hank hadde problemer med ryggen alt fra barneårene, og ryggsmertene var nok en av grunnene til hans etter hvert store alkoholmisbruk, og i 1952 kom han i kontakt med kvakksalveren Toby Marshall som gav han noen medikamenter. Dessverre ble dette bare med på å sette fortgang på det som dessverre snart skulle skje.
Parallelt med at platekarrieren var på topp, begynte det virkelig å gå utforbakke med personen Hank Williams. I januar 1952 har Audrey gått lei av Hanks fyllekuler og han får beskjed om å flytte ut av deres hjem i Shreveport, Louisiana. Han flytter inn hos en venn i Nashville. 1952 blir et katastrofenes år. han drikker stadig mer og hans opptredener blir så dårlige at han snart ikke klarer å skaffe seg spillejobber. I juli blir han og Audrey skilt for annen gang. I mellomtiden har han hatt et forhold til en kvinne ved navn Bobbie Jett, og det resulterte i en datter, døpt Cathy Louise Deupree som ble født like etter Hanks død i 1953.
I august får han sparken fra The Grand Ole Opry på grunn av alkoholproblemene, og like etter blir han arrestert for offentlig fyll. Lyspunkt finnes likevel, for 6. september når kanskje verdens mest berømte countrylåt, "Jambalaya (On The Bayou)" første plass på listene.
Imidlertid 23. september 1952 er han for siste gang i studio. Her gjør han to klassikere "You´re Cheatin´ Heart" og Kaw Liga. Han giftet seg igjen i oktober med en dame ved navn Billie Jean Eslyman Jones. Dessverre har han nå store problemer både fysisk og psykisk p.g.a. livsstil og helse.
Hank Williams opptrådte live siste gang 19. desember 1952, og dagen etter flyttet han hjem til Montgomery.
Han var booket for to spillejobber i nyttårshelgen. 31. desember i Charleston West Virginia og 1. januar 1953 i Canton, Ohio og 30. desember 1952 legger han og sjåføren Charles Carr ut på musikkhistoriens mest berømt og triste biltur i Hanks egen Cadillac.
Turen: Fra Montgomery, Alabama - Til Charleston, West Virginia og deretter Canton, Ohio. Avbrutt først i Knoxville, Tennessee, på grunn av dårlig vær og så i Oak Hill, West Virginia.
Første kveld kom de ikke lenger enn til Birmingham før de måtte finne et hotell. Dagen etter måtte de stoppe i Knoxville pga. været. Da de ikke fikk fly videre ble det bestemt at de skulle droppe konserten i Charleston nyttårsaften, og kjøre direkte til Canton.
Hank ble syk på i Knoxville og hadde fått morfin. Han var livløs da han ble båret ut i bilen av Charles Carr på kvelden nyttårsaften. Etter en times kjøring ble de stoppet i fartskontroll og en politimann kikket på mannen i baksetet og uttalte de berømte ordene "That man looks dead". Carr trodde Hank bare sov og kjørte videre. Nær Oak Hill i West Virginia ante Carr likevel uråd og stoppet og oppdaget til sin forferdelse at Hank var helt blå i ansiktet. Ca. kl. 07.00, 1. januar 1953 ble Hank Williams erklært død på Oak Hill Hospital. Han var da 29 år gammel. Dødsårsaken var hjertestans. Trolig hadde han allerede vært død før klokken rakk å slå nyttår.
Det er blitt påstått at Hank ble funnet i baksetet med en flaske whisky, men dette er blitt tilbakevist. Det ble kun funnet noen få ølflasker i bilen. Ikke hadde han drukket noe særlig de siste dagene heller.
Hank ble stedt til hvile på Oakwood Cemetery i Montgomery og i dag hviler han med sin kjære Miss Audrey ved sin side, med et flott minnesmerke over graven.
I august 1953 ble det avgjort at Audrey var Hanks rettmessige enke. I 1954 døde hans produsent Fred Rose. I 1963 skrev Hank jr. under platekontrakt med MGM. 4. november 1975 døde Audrey. Hank var en bitter og slagen mann etter skilsmissen med Audrey, noe enkelte sanger viser. Blant annet "Your Cheatin´ Heart". I teksten synger han "You´ll walk the floor with me", og da hun døde i 1975 av alkohol og pillemisbruk kan man nesten si at det var Hanks spådom som slo til. I 1999 utgav 27 år gamle Shelton Williams sin første plate, og det med artistnavnet Hank Williams III. Han er sønn av Hank jr. Platen het "Risin´ Outlaw", og stemmen sier helt klart hvem som er bestefaren.
Hank Williams platekarrieren varte i kun seks år og på toppen var han i snaue fire år. Han ble en legende og aldri vil vi få svaret på hvor mye større han kunne blitt. I 1923 hadde nok ingen trodd at fattiggutten fra Alabama skulle bli selve ikonet innen countrymusikken.
Hanks personlighet skal det ikke ha vært så lett å bli klok på siden han var sterkt preget av alkohol allerede fra ungdomsårene, men de som kjente ham sier at til tross for tider med depresjoner og smerte skal han ha vært en fyr med en stor porsjon humor.
Hans betydning for country og rock har vært udiskutabel. Bruce Springsteen, John Fogerty, Johnny Cash, Merle Haggard, Billy Joe Shaver, Tom Russell, Emmylou Harris, Tom Petty, The The, Iris DeMent, Townes Van Zandt, Mike Ness og R.E.M. har alle Hank som forbilde. Gram Parsons var dog så stor fan at han døde 27 år gammel.
Trolig har ingen annen artist blitt tilegnet så mye av æren for en musikksjangers utvikling, og trolig vil ikke mange artisters musikk stå like sterkt som Hanks 50 år etter utgivelse.
Det skal ikke være enkelt å bestille kinobillett på nettet. Disse internettsidene skal være så jævla fancy, alt skal lee seg hit og dit og opp og ned, men vesentlig informasjon NEI det finner en ikke der. Når en har en halvstor unge så lurer en gjerne på når en må kjøpe voksen billett isteden for barnebillett. Så søker en på aldersgrense, men hva kommer opp??? JO at en kan ta med en unge inn som er tre år YNGRE enn det filmen er stipulert i alder. Så om da filmen er tillatt for alle,så kommer vel alle inn på barnebillett da eller? For billettaldersgrense finnes jo ikke. Så står det så fint nederst på siden: Lurer du på noe kontakt oss på mail her. Jeg klikker der da og sender en mail for å lure på aldersgrense på billetter. Men hva skjer? Jo jeg får automatisk feriesvar tilbake med "Jeg er på ferie og vil kun være sporadisk på mail. Er tilbake på kontoret 25.Juli. Gjelder henvendelsen Hønefoss Kino ta kontakt med ...Vennlig hilsen Jannik Wahlberg Regionsjef Hønefoss,Verdal,Ålesund,Kristiansund " Kunne de ikke bare lagt inn mailen til Hønefoss kino da, for de visste tydelig vis at jeg klikket på mailadresse fra den siden. Nei det er en god grunn til at jeg ikke kaster bort penger på kinobilletter, men venter til filmen kommer på DVD.
I Norge er det Medietilsynet som setter aldersgrensene på film som skal vises på kino. Vurderingen gjøres vanligvis noen uker før filmen får norgespremiere. Hvilken aldersgrense en film har finner du på filmomtalen og i kinoprogrammet. Nye aldersgrenser trer i kraft 1. juli 2015, begrunnet med at disse samsvarer best med utviklingstrinnene hos barn og unge.
Følgende aldersgrenser gjelder for filmer som skal vises på kino:
- Alle (tillatt for alle) Vil det da si at en 6-åring, eller en yngre unge ikke trenger følge av foresatte? For foresatte er jo ikke nevnt før filmen har 6 års grense.
- 6 år (alle barn i følge med foresatte)
- 9 år (barn ned til 6 år i følge med foresatte)
- 12 år (barn ned til 9 år i følge med foresatte)
- 15 år (unge ned til 12 år i følge med foresatte)
- 18 år (absolutt nedre grense. Ingen i salen kan være under 18 år.)
Hvor går grensen mellom barne- og voksenbillett?
Når det gjelder priser man betaler for en kinobillett, er det opp til hver enkelt kino å sette satsen, i tillegg til å bestemme hvor grensen mellom barne- og voksenbillett går. Hos en rekke kinoer er en person som har fylt 15 år voksen å regne i billettsammenheng. Vi anbefaler at du tar kontakt med din lokale kino for å få høre hva deres grense er, dersom du er i tvil. Det er også viktig å merke seg at enkelte kinoer etter et visst klokkeslett (ofte gjerne etter kl 18) kun selger billetter til voksenpris - uansett alder på den enkelte kinogjengeren.
Litt av et sted å starte første dag etter ferien. Siste lysbehandlingen og legen var godt fornøyd med resultatet så langt. Neste kontroll er i september, så nå er det bare å krysse fingrene på at alt er bra da også.
Det var ikke flere enn 195 mail som lå og ventet på meg når jeg logget på i dag tidlig. Det var bare å brette opp ermene og sette igang. På tre uker skal jeg ta igjen to ukers jobb for da skal jeg ha en uke ferie til.
Virker som det er mange humler i sommer. De er på alle blomstene både i hagen og når en er en tur i skauen.
Når det har regnet så er de ikke så raske i vendingen.
Det virker som humlene trives i alle typer blomster.
Humler har selskap av andre insekter som liker blomster også.
Humlene har omtrent like forskjellige farger og fasonger som blomstene.
Prøysenfestivalen og Blåklokkevikua 2016 i tre hele uker - vælas lengste viku! Alle dager kan publikum glede seg over et rikholdig dagsprogram og fra 13. juli kveldsprogram med teater, konserter og visekroer. Det hele avluttes på Alf Prøysens bursdag 23.juli med festkonsert og jordbær til alle.
Malin & Mounty
Prøysenfestivalen har vokst ut av en markering av Prøysens fødselsdag 23. juli. Etter hvert har det blitt en ukelang fest med musikk, teater, allsang, barnetimer og gode opplevelser. Rammene rundt Prøysenfestivalen kan ikke bli bedre, sommer og ferie, rundt oss er det blomster i alle regnbuens farger. I Alf Prøysens forfatterskap er Blåklokkevikua den lange, varme sommertida mellom de travle slåttonnene, med lek, ungeskrål, sverming i lyse netter, dans på sletta, dirrende forventinger, høyt spill og store fall. Inn i denne rammen presenterer vi et mangfold av kunstneriske uttrykk for alle aldersgrupper.
To dager igjen av ferien, været har vært opp og ned som hummøret. Ny time på sykehuset på mandag, så får en se hva de sier da. Ultralydundersøkelse i september og ny konsultasjon er satt opp i desember.
Innimellom regnskurene rakk jeg både tur med hunder og en liten fotoshoot i veiskråningen. Mounty var litt ukonsentrert, men gjorde så godt han kunne. Tessy er så si ferdig med løpetiden, Ronja er høyløpsk og Malin har akkurat startet. Da kan et stakkars mannebein bli bitte litt frustrert når han blir bedt om å konsentrere seg bitte litt.
Leif skal ikke tilbake til Danmark før om en uke, men blir nok litt jobbing på han. Jeg skal iallefall jobbe tre uker, for nå er det ny månedsavslutning og lønnskjøring, før jeg skal ha en uke til. Greit å dele opp ferien litt når en ikke skal noe spesielt, da får man liksom lang ferie.
Jeg gleder meg mest til ferieuka i oktober, da blir det fjellturer uten mygg og forhåpentligvis ikke fult så varmt.
Lady en gammel dame som er skikkelig grå i barten.
Prestekrage, Leucanthemum vulgare, er en flerårig plante med en 20 - 70 cm høy, som regel ugreina blomsterstengel med en kurv. Blomsten er 4 - 5 cm bred, med gule midtkroner og hvite kantkroner. Den blomstrer fra siste halvdel av juni til august.
Prestekragen har god honningduft, og besøkes av mange småinsekter og blomsterbukker. Små humler og villbier er de mest effektive bestøverne. Prestekrage formerer og sprer seg vesentlig med frø. Frøene blir klebrige i fuktig vær, og fester seg til dyr og mennesker som kommer nær den når frøene er modne. Hver plante produserer i gjennomsnitt 2000 frø.
Navnet prestekrage sikter til en hvit pipe- eller bladkrage som ble brukt på 1700-tallet, og som hører til embetsdrakten til en protestantisk prest. Bortsett fra varianter av prestekrage finnes noen få andre dialektnavn på denne planten; prestgull, prestgras, kragablom, kappelan, herr'mannstopp, hatteblom og slåtteblom. Prestekrage er kommuneblomst for Sarpsborg kommune i Østfold.
Den blir brukt til buketter og kranser, men framfor alt til en spådomslek ved at en plukker av randkronene, en for en, og samtidig sier fram en ordramse slik at det er avgjørende hvilket ord som faller på det siste kronbladet. Kjent i mange land er 'I år, neste år, en gang, aldri', 'Gift, ugift', 'Skal, skal ikke' og 'Elser, elsker ikke'. I folketradisjonen er den vanligste av alle reglene av typen 'Prest, prost, enkemann, ungkar, fattigmann, stakkar', eller 'Skipper, styrmann, los, matros'. Den skulle vise hva slags person en jente kom til å bli gift med, sjeldnere hva en gutt skulle bli i verden.
Lady snuser rundt, det kan jo være noe spiselig der... man kan aldri være sikker.
Ennå er det to måneder til med sommer. Når man ikke jobber full uke, så blir det nesten som en ferie dag innimellom.
Blåklokke er en spinkel, flerårig urt som ofte vokser i åpne tuer med oppstigende blomsterstengler som blir 10-25 cm høye. Stenglene er normalt snaue, men kan være noe håret nederst. Ved basis sitter en bladrosett med avrundete, ca. 1 cm brede blad på skaft. Disse runde bladene visner gjerne tidlig og er ikke bestandig like enkle å få øye på, men de er bakgrunnen for det vitenskapelige artsnavnet rotundifolia (= runde blad). Stengelbladene er smalt lansettformede. På stenglene sitter det 3-15 (hos fjellblåklokke bare 1-3) grunt flikete, klokkeformede blomster som er 15-25 mm lange og med trådsmale, 5-15 mm lange begerfliker. Blåklokkeblomstene har normalt en himmelblå farge, men planter med hvite blomster finnes relativt ofte. I bunnen av kronen er det et lite honningrom dannet av de brede basaldelene på pollentrådene. Støvknappene er 1-2 mm lange. Blomsten er mer eller mindre hengende under blomstringen, og dermed beskyttes pollenblad og fruktemnet mot regn. Blomstringen skjer fra juni til august. Etter blomstringen dannes en 5-7 mm lang, snau, hengende, tre-rommet frøkapsel som åpnes med et lite hull inn til hvert av fruktrommene, slik at frøene ristes ut når planten svaier i vinden. Til tross for sin enkelhet i oppbygningen, regnes blåklokke med blant våre vakreste engplanter.
Vanlig blåklokke har en sirkumpolar utbredelse som omfatter de tempererte delene av den nordlige halvkule. Arten er vanlig over hele Norden og i Norge kan man finne blåklokke helt nord til Nordkapp. Planter kan finnes høyt over tregrensen, i Jotunheimen er det funnet blåklokke opp til 2100 moh.
Blåklokke er en variabel art som ofte deles opp i flere underarter. Fra Norge er det angitt tre slike underarter. Det er vanlig blåklokke (Campanula rotundifolia ssp. rotundifolia) som er vanlig i lavlandet nordover til Nord-Troms, fjellblåklokke (Campanula rotundifolia ssp. groenlandica) som finnes i fjellet nordover til Nord-Troms, og polarblåklokke (Campanula rotundifolia ssp.gieseckiana) som finnes i Nord-Troms, Finnmark og på Svalbard.
Årets andre sommermåned har startet, jeg startet den med husvask og fyring i vedovnen. Når regnet bøtter ned så blir det litt uggint inne. Særlig når en har vært på skautur med hunder og blitt skikkelig våt.
I juli måned skal jeg reflektere over livet. Jeg skal ikke hige etter et bedre liv, men livet blir ikke bedre om andre forteller oss hvordan det skal bli bra. Jeg må selv finne ut hva som gjør meg glad og fornøyd. Mennesker som bruker mye tid på andre vil ofte oppleve at de får svært mye tilbake. Ikke legg bort egne behov, men jeg skal løfte blikket litt og sett av litt tid til andre.
