Prinsessens Utsikt, 350 moh.
Krokskogen har flere kjente, royale utsiktspunkter, opp fra Sundvollen finner vi Kongens Utsikt, Dronningens Utsikt og Kronprinsens Utsikt.
Mindre kjent er Prinsessens Utsikt ved Homledal. Den fikk sitt navn på 1860-tallet etter prinsesse Sophie, senere dronning Sophie gift med kong Oscar II. Utsikten ble også kalt Damenes Utsikt på grunn av sin beliggenhet like ved veien. I dag haster de fleste gjennom Skaret-tunnelen på E16 og aner lite at de har et tidligere kjent utsiktspunkt bokstavelig talt over hodet.
Før gikk veien til utsikten direkte opp fra Homledal, ved nordre tunnelåpning. Her var det tidligere gjestgiveri, skysstasjon, butikk, skole og gårdsbruk, som ble etablert i forbindelse med at veien til Bergen ble lagt over Sollihøgda i stedet for Kongeveien fra Lommedalen til Kleivstua og ned Krokkleiva. Den første delen av stien/veien fra Homledal opp til utsikten er ennå synlig, men lenger oppe ble den ødelagt ved sprengningen av tunnelutløpet.
Det var et par andre cacher som ble tatt i dag også, men det var tur med hundene og fotoapparatet som var det store målet i dag. Det ble en liten avstikker ned Skaret, så jeg fikk logget en i ny kommune. Jeg var ikke sikker på om jeg kom til Lier når jeg så så vidt på denne på kartet, men når jeg kjørte nedover så passerte jeg skiltet med kommunedele mye tidligere enn jeg kunne huske.
Det spørs om skogens skatter har vært oppbevart her...
Enkelte steder i skauen var det helt blått av blåveiser.
Jeg kan vel ikke få sagt nok hvor fornøyd jeg er med det nye kamera mitt. Har hatt det hengende på skuldra noen turer nå og det er slett ikke så tungt som jeg hadde sett det for meg når jeg først hadde fått det.
Bildene får både god farge og detaljer som kommer fram.
Jeg hadde egentlig ikke tenkt å ta denne cachen i dag, men plukke de langs Utstranda siden jeg skulle innom Perleporten for litt vedlikehold. Synes egentlig det er litt merkelig at logger forsvinner mens selve cachen fortsatt er der. Jeg byttet alt til en ny sak og gjemte den litt annerledes så kanskje loggen får ligge i fred.
Jeg hadde hatt med meg Ronja og Mounty på cachetur i går så da måtte jo Tessy og Lady få en tur i dag. De har godt av en tur i fremmede omgivelser fra tid til annen. Tenk så kjedelig å gå samme veien hver eneste dag. Jeg synes virkelig synd på de hundene som kun får en tur rundt kvartalet tre ganger i døgnet.
Jeg sleit litt med å finne ut hvor stien egentlig startet til denne, for det er jo så mange veier og rundkjøringer og midtrabatter, men om jeg hadde tatt meg litt bedre tid da jeg skulle finne parkering så hadde jeg sluppet på kjøre litt fram og tilbake. Hadde først tenkt å bushe litt da retningen så helt grei ut, men når det var igjen 260 meter så var ikke terrenget like medgjørlig. Så kjørte jeg på andre siden av tunnel åpningen, men da kom jeg omtrent like nærme og terrenget viste et enormt juv jeg måtte forsere.
Tilfeldig vis så zoomet jeg litt ut på GPS'n og da kom det et flagg til syne. Så siste oppdatering på GPS'n min har altså lagt inn så jeg ser veipunkter og parkeringer. Kjekt med alt som er nytt som bedrer ting og ikke gjør det mer tungvindt.
Stien snirklet seg oppover i terrenget og snart var det ikke fryktelig mange meterne igjen før jeg kunne begynne å kikke litt rundt etter boksen. Det viste seg at boksen var blitt nedgradert til lapp i pose, men den fungerte helt greit.
Det var stadig små glimt med utsikt oppover mot målet. Litt skeptisk til å gå ut på kanten for å se skikkelig, for her snakker vi rett ned utsikt.
Tidvis hørte man bilene fra veien, så det ødela litt av naturkosen, men den veide utsikten opp for. Absolutt en tur jeg kan anbefale både liten og stor, ikke lange biten egentlig. Om du er av nistetypen så er det et nydelig sted å spise den.
Stien går på toppen av en åsrygg, ikke særlig brei, men ikke veldig bratt på ene siden, men bratt nok.
Ikke ofte noen har tatt turen hit nei, en logg på nett fra januar i år med en kommentar at det manglet penn. Så den ble ikke funnet i hele 2016!
Hele lia var full av skjegg på trærne. Denne laven vokser svært sakte og viser at det er frisk luft her, da dette skjegget eller laven får sin næring gjennom luften. Skjegglav er de mest ømfintlige lavene som finnes og det skal ikke mye forurensing til før dette ikke vokser på greinene til bjørken. Slikt lav som dette er virkelig et godt tegn på rein luft. Slike hengende lavarter er svært vare for luftforurensning. Skjegglav, som er spesielt utsatt for vikningene av sur nedbør, er i ferd med å bli svært sjelden. Direktoratet mener derfor at man fremdeles er nødt til å jobbe for å minske svovelutslippene ytterligere.
Her er nok buskene i le for forurensning.
Utover dagen begynte det å blåse skikkelig surt. Da hadde jeg egentlig fått turdosa mi i dag og kunne dra hjem for å ta et skippertak i grushaugen som jeg har innendørs om dagen. Patran skulle hentes etter konfirmasjonsundervisningen, litt middagsmat skulle kjøpes og jammen rakk jeg ikke en dusj også. Så resten av dagen skjer det ikke veldig mye her.
På veien hjem kom jeg over en bjørk som var full av kuler. Så mange har jeg aldri sett tidligere.
