Ferieplanlegging

Nok en dag er tilbragt ute i helt utrolig flott vær. Turen gikk ut til Veme i dag, denne gangen gikk jeg aleine da pappa og mamma hadde besøk og etterpå skulle de på butikken. Når turen var vel overstått så tok jeg med meg litt lesestoff, et appelsin og satte meg til i solveggen.

Flatene havnet i hundegården etter turen, for det er kjekt å få av litt grus før de skal inn til kvelds. Ronja vil helst sitte på fanget, så i dag fikk hun egen stol å sitte i. Spise appelsin med hund på fanget resulterer i forholdsvis pelskledd appelsin, ja sånn erfaringsmessig altså. 

Vannet som kommer i takrenna etter smeltingen på taket lager en stor isskulptur, nå er det snart på vippepunktet til at den blir borte eller vokser mer. Rart med det når sola skinner, men den står forholdsvis mye i skyggen. Så den overlever dagens solstråler så lenge det varer.

I sommer blir det nok ikke de mest omfattende ferieplanene, da er det noen andre planer som er litt usikre ennå, så da er det litt verre å planlegge noe i lang tid i forveien. Til høsten begynner Patran med spansk på videregående skole, så sommeren 2019 blir det spansketur på oss. Om det blir på en av øyene eller på fastlandet får vi se på. Det skal være et flott avslappende sted, så Barcelona blir det IKKE, for å si det sånn. Når jeg for en gangs skyld er i sydligere strøk, så skal jeg ligge på et hotell på stranda. Med en liten restaurant eller to på havna. 

Planleggingen er jo halve turen, så det er bare å starte tidlig...

I kveld skal jeg prøve meg på piroger, så får vi se om det blir en vellykket middag. I morgen er nok en påskedag med koseplaner. Ingen vekkeklokke tid, men opp kommer man seg når det er spådd blå himmel og sol hele dagen. Tror nok fotooppdraget kan bli gøy i morgen, så får vi se om resultatet svarer til forventningene.

Ha en flott påskeaften! Ennå to fridager igjen!

Memento mori

«Memento mori», husk du skal dø, sa de gamle romere og minnet oss om at døden hører livet til. «Carpe diem», grip dagen, er vår tids mantra. Selvsagt er det viktig å ta vare på hverdagen og nyte nuet. Men livet blir enda rikere dersom det også leves med perspektivet om at vi en dag skal dø. Å fortrenge livets uunngåelige utgang kan gjøre livet tyngre, og det å ignorere døden kan gjøre hverdagen vanskeligere å takle.

Men hvem sa at dagene våre

skulle være gratis?

At de skulle snurre rundt

på lykkehjulet

i hjertet vårt

og hver kveld

stoppe på gevinst?

Hvem sa det?

Hvor hadde vi dèt fra?

Hvem sa at livt vårt

skulle være lett å bygge ferdig?

At mursteinene var firkantede ballonger

som føk på plass av eg selv?

Hvem sa det?

Hvor hadde vi dèt fra?

Der var piller for alt; 

nerver, vedvarende hoste og anemi.

Men hvem sa at snarveiene

støtt var kjørbare?

At fjellovergangene aldri snødde til?

Og at nettopp vi skulle

slippe å stå fast i tunnelen?

Ja, hvem sa det?

Hvor i all verden hadde vi dèt fra?

Taushet – i form av å ikke svare – er det nye svaret. Taushet er det nye svaret, og tausheten er døden i dobbel betydning. Derfor den oppskakende og avsluttende opplevelsen etter en type konfrontasjon som for 40 år siden ikke måtte ende i taus avstandstaken, men oftere i en løsning og fortsatt liv, -ikke et still-leben. Nå tåler få noe lengere og krever av omgivelsene at de ikke fornærmer og sårer. Som om noen kan fornærme eller såre noen!

Ingen blir fornærmet. Det er en komplett umulighet. Man lar seg fornærmes. Så dominerer tausheten, men tausheten er som en kalket grav, fredelig hvit utenpå og full av råtten urenhet inni, og denne taushetens overdekning av råttenskapen som alle vet noe om har blitt til samfunnsnormen. Se til gatebildet og til cafebordene og de mange med blikkene ned i små skjermer. Vi er ikke blant oss selv lengere, men nettopp slik er vi allerede samlet sammen i aftenlandets undergang. Oftere og oftere hører jeg om- og erfarer selv, at taushet – i form av å ikke svare – er det nye svaret. Taushetens svarform sprer seg inn i andre av samfunnets deler og jeg liker det ikke.

Det finnes et begrep for denne mentaliteten; sosiopati. Både sosiopater og psykopater hører inn under det psykiatrien kaller dyssosial personlighetsforstyrrelse. Forskere og psykologer mener at sosiopati skyldes miljømessige faktorer, som f.eks. å vokse opp i et hjem med fysiske eller psykiske overgrep.

Det er ikke lenger mange som dør av naturlige årsaker eller av menneskelig dødelighet. Før døde man av alderssvekkelse. Gamle var «mett av dage» og de døde etter et langt liv. I dag skal det, uansett hvor gammel man er, settes en diagnose og et sykdoms-stempel som årsak til skrøpelighet og som grunn til at vi dør.

SakteTv

Hailey, Mounty, Lady og Tessy nyter påskesola.

Tessy tok helt av når Merethe og Marius kom i går kveld. De ble overfalt begge to, så det er tydelig at alle de firbeinte setter stor pris på påskebesøk.

Nå skal jeg ta på meg vinterklær og skisko så de firbeinte får seg en løpetur i solskinnet, så får vi se om jeg finner på noe spennende i ettermiddag også. En runde med fotoapparatet kan det jo hende det blir også. Etter påskeferien er det ny månedsavslutning, men det er blitt lange lyse kvelder alt. Tror jammen det er fullmåne i kveld også jeg.

Dette har vært en helt uforglemmelig påske så langt, værmessig i alle fall. Det har vært sol fra skyfri himmel hver eneste dag. Etter værmeldingen så skal det jammen bli det framover også. Også er det bare fredag ennå...



Når man har sånn ny telefon så må man jo gjøre seg kjent med de forskjellige finessene som en ikke hadde på den forrige telefonen. Jeg oppdaget blant annet at jeg har en funksjon hvor jeg kan filme sakte. Det er egentlig ganske stilig, så en skal ikke se helt bort fra at det kan komme noen filmer av det slaget framover. 

* *

Da får en virkelig sett hvordan de beveger seg og en har litt tid til å studere detaljer om det er det en vil.

Dateing på Steinssletta

Det var en stund siden Hailey har fått litt aleinetid med en annen hund, så jeg sendte en liten melding til en venninne om et lite møte for de firbeinte. Med knallsol og hard skare på jordene på Steinssletta så var det bare å lange ivei bortover slettene.

Til tross for at de ikke hadde hilst på hverandre tidligere så var det full klaff fra første stund. Mr Beagel la alle kluter til og full innsats.

De fikk rase fra seg litt før vi gikk en times tid med dem. Helt flatt og bare noen få andre som var ute i samme ærend som oss.

Tidligere på dagen hadde jeg gått på ski med de andre hundene. Litt hardt å gå på skaren, men en utrolig fart man får i nedoverbakkene. Hundene storkoste seg da de kunne løpe hvor de ville, småleike og holde øye med meg så jeg ikke akte for langt unna dem.

Når man har vært i aktivitet ute i mange timer om dagen så merker en det godt når en setter seg ned i sofaen om kvelden etter å ha spist til kvelds. Da blir en rimelig sigen og småtrøtt. Gjelder å ikke sovne på sofaen, så en ikke får sove til natta. 

Etter turen ble det noen minutter på verandaen så hundene kunne leike løse. Så i kveld regner jeg med at det er to slitne små tasser, her er det i alle fall ei som ligger rett ut og snorker.

I går var jeg innom en "lokal blogg" hvor Brit etterlyste et påskeegg. De var utsolgt i alle butikker i Hønefoss og hun ville så gjerne gi mamman og pappan sin et påskeegg til påske. Siden jeg hadde skuffen full etter at ungene var små, så sa jeg at hun godt kunne få av meg siden jeg skulle passere Hønefoss avlikevel. Så i dag har jeg gledet noen slik at de kunne glede noen. Det er ikke hver dag. 

Som takk for hjelpa fikk jeg nydelige gule tulipaner. Tusen takk Brit. 

Påskehare

Jeg har vært med pappa for å se om det snart har kommet noen flere kalver på gården. Og forrige kvelden hadde det dukket opp en kalv til. Da vi var i Sverige i går så passet det dårlig med en stopp, så i dag var det raskt opp og være klar når han skulle dra.

Først må en jo hilse på den som kom for en måneds tid siden. Den er blitt skikkelig stor iforhold til den som ble født i går. 

Jeg skal ikke overdrive og si at de er overivrige etter å få kos og klappes på, men de vil gjerne snuse om du strekker fram hånda. Når de spiser mjøl kan en få klappe dem på nakken og ryggen. De liker det nok, ellers hadde de gått når de hadde spist opp.

Gode og fredfylte øyne å titte inn i disse kuøynene. 

Oksen var ikke like ivrig på å holde den bak seg nå som sist jeg var der.

Etter en forholdsvis kjølig natt med 15 kalde grader, så er det godt å stå ute i vårsola å varme seg etter at en har spist mjøl.

Kanskje det var ammekyr en skulle startet opp med?

De får litt farge i pelsen etter saltsteinen de har inne i bingen sin.

Oksen er påpasselig med at det ikke skal ligge igjen litt mjøl etter dagens frokost.

Innerst i bingen er det delt av, så moren og den nye kalven skal få være aleine litt til å begynne med. Den trenger litt fred for å få spist uten konkurranse fra den andre kalven som er en måned eldre.

Før den ble født så stjal den andre kalven til seg en sup i dann og vann. Men den nyfødte trenger all råmelken selv for å få et godt grunnlag.

Godt å få melk av mamma altså, den lille halen gikk like mye som når valpene suger av mamman sin. Rart det der hvordan dyr viser at de skikkelig koser seg.

En liten pust i bakken for å bytte spene.

God påskesup... nesten bedre enn påskeegg dette her...

Harry handel og valpetitt

Ikke vekkeklokke opp hittil i ferien og ennå har jeg kommet meg opp forholdsvis tidlig til å ha ferie. I dag sto det harryhandel i nabolandet med innlagt valpetittpause på Chiqui Bear kennel hos gjestfrie Inger.

Mamma ville gjerne være med på harryhandel, men ble ikke skremt av at jeg skulle ta et lite stopp på veien. Om du har lyst på en hanne så er det noen ledige, godt det ikke var noen tisper ledige for å si det sånn. Mamma lurte litt på om jeg skulle titte fordi jeg skulle ha en av valpene, men dette var bare for å titte denne gangen. 

Vi ble møtt av en hanne som hun hadde fått tilbake, storbamse som var overivrig på kos og hilsing. Jeg synes det er så trivelig å bli møtt av ivrige hunder som vil hilse og ha kos. Som viser at de setter stor pris på oppmerksomhet. 

Nestemann var ei brun skjønnhet, som dommerne forguder også. Like begeistret for kos. Inger skal nok være glad for at jeg bor såpass langt unna at jeg ikke stikker innom daglig. Det skal ikke stikkes under en stol at det bare var jeg som koste meg i dag. Tror både Patran og mamma kunne tenkt seg å komme tilbake for å kose mer.

Jeg skulle bare innom et apotek så hadde jeg vært ferdig med Sverigeturen min jeg, men når en har med to andre som er bitte litt mer interessert i shopping enn meg, så brukte jeg noen kroner til jeg også. Mamma skulle ha mat og Patran skulle egentlig ha litt forskjellig. Og litt forskjellig ble det med hjem gitt. Jeg fant meg en bukse som jeg ikke har funnet i Norge, så da må man kjøpe i Sverige når en dumper innom 707 bukser. Denne gangen ble den svart, siden jeg kjøpte to olabukser når vi var innom for å kikke på Hailey før vi hentet henne.

Mamman til valpene minnet mye om Mounty, hun ville ha mosekosing. Mamma var slett ikke vond og be, så hun fikk nesten like mye kos som valpene.

En liten sjekk om valpetennenen var intakt, jepp det var dem. 

Tusen takk for titten og gjestfriheten Inger, håper vi sees ringside snart igjen. 

Joda det ble en stopp i Godisfabrikken også. Jeg trenger hverken pol eller tobakk i Sverige, men litt godteri er jeg svak for. Skjems ikke over å ha en stor pose heller, for jeg kjøper kun smågodt i Sverige og der er jeg vel kun for å se på hunder eller valper så det er ikke så ofte.