Glad mandag

Det er ingenting som gir så fred og ro i sjela som stille vann og ingen mennesker i nærheten. Det er det ikke ofte det er på Røssholmstranda, så det er bare å nyte når man er der. Jeg blir vel aldri lei naturen og det den har å by på. 

Har man øynene med seg så er det mange detaljer som en kan undre seg over. Er det en leireklump, eller er det eple som Snøhvit tok et bit av...

Skogssyra står i blomst og gir fra seg en syrlig duft sammen med den fuktige skogsbunnen.

Stæren er kommet tilbake og våren er definitivt her og går snart over i sommer og lange varme kvelder. 

Svaneungene fra i fjor får snart nyklekkede søsken som de må vike plassen for.

Nå tvinges de til å bli selvstendige om de vil eller ei.

Det er ingen sak å ha med seg Bella på fototurer, hun sier ingenting og bare titter på det samme som jeg tar bilder av om det er levende eller blomster.

Helt ypperlig fotolys på ettermiddagen, da er det ikke så hardt som midt på dagen i knallsterk sol. Det er egentlig helt uegnet å ta bra bilder midt på dagen.

Tenk å ha en så fredfull tilværelse at en bare kan legge hodet på ryggen og ta seg en dubb mens en driver avgårde.

Det er alltids noen som passer på til enhver tid når en er i en stor flokk.

Så er det dem som konstant leiter etter noe å spise.

Innimellom så får en til noen blinkskudd

Snart kommer det flere svaner seilende for å slå seg sammen med de 10-15 stykkene som allerede var der.

Linerla tripper i vannkanten på jakt etter fluer

Når en forholder seg helt stille og rolig så er det utrolig hvor nærme de våger seg. Bare å nyte synet for ingenting varer evig.

Jeg lå stille, ned ved stranden. Solen varmet kropp og sinn. Og du holdt meg lett i handen. Da var hele verden min. Opp mot himlen, høyt i solen. Så vi måken svevet lett. Og den ble for oss symbolet. På at du og jeg var ett. O La Paloma Blanca. Svever så skjønt i det blå. O La Paloma Blanca. Slik vil jeg føle meg nå. Så glad og så fri, i skjønn harmoni.  Jeg skal aldri, aldri glemme. Denne tiden som vi fikk. Selv når jeg nå sitter hjemme. Og følger måken med mitt blikk. O La Paloma Blanca. Svever så skjønt i det blå. O La Paloma Blanca. Slik vil jeg føle meg nå. Så glad og så fri, i skjønn harmoni. Så glad og så fri, i skjønn harmoni. Opp mot himlen, høyt i solen. Så vi måken svevet lett. Og den ble for oss symbolet. På at du og jeg var ett.  O La Paloma Blanca. Svever så skjønt i det blå. O La Paloma Blanca. Slik vil jeg føle meg nå. Så glad og så fri, i skjønn harmoni. La la la-la-la-la. Så glad og så fri, i skjønn harmoni. La la la-la-la-la. Så glad og så fri, i skjønn harmoni. 

Bonderomantikk på høyt nivå

Fred og harmoni, et liv uten noen bekymringer annet enn om mamma'n er i nærheten så en varm melkesup er tilgjengelig inne veldig kort tid. En stor varm kropp å lene seg mot for å ta seg en liten blund, da små bein er slitne etter dagens leik med de andre lammene.

Veldig mange dyr som sover med hodet opp og ikke legger seg helt ned for virkelig å slappe av. De må liksom følge bitte litt med om det skulle skje noe gøy de ikke kan gå glipp av.

Alle er ikke like trøtte samtidig, så det er alltids noen som håper på en siste runde på jordet før det er kvelden.

Sauene er nysgjerrige på om det er noe godt å snike, som brødskalk eller nynappet gras som er grønt å fint. Jeg hadde ikke med meg noen av delene når jeg var der.

Det er ikke like enkelt å se familielikheten på alle sammen

Mens andre er det liten tvil hvem som er i slekt.

Når lammene er blitt litt større så må de ned på kne for å få seg en liten sup. De lukker fremdeles øynene og nyter hver munnfull.

Synd det ikke er lyd så en får høre smattingen.

Melk i overflod

Søya passer på så de små får spise ifred.

"Dette er sikkert godt når mamsen spiser det"

Kos å få nå?

Noen fikk aldri nok kos og blokkerte sikten mot de andre sauene. Siden lammene er små så måtte jeg sitte på huk for å få bra bilder av dem, men det er ikke så enkelt med slike linselus. Så jeg ga opp fotograferingen og gikk for kosevarianten. Da ble søya fornøyd i det minste.

Kveldsmaten serveres i lav kveldssol

Så er det en som ikke fikk lagt seg for det var noen som hadde tatt plassen hans.

Bæ, bæ lille lam er en barnesang de aller, aller fleste har et forhold til. Og den er like populær i dag som den var da den ble utbredt i Norge tidlig på 1900-tallet. Den synges fortsatt lystig blant barn både hjemme og i barnehage. Det sies at den engelske teksten "Baa Baa Black Sheep" stammer fra middelalderen, men den ble første gang publisert i 1744. Den norske versjonen bygger på den svenske utgaven "Bä, bä, vita lamm" som ble skapt av Alice Tégner (1864-1943).

Jaget

ISBN 978-82-02-46033-4 på 332 sider.

Redselen sprer seg i en liten by i Virginia ...

FBIs nye stjerne, profilereren Evelyn Baine, kan sette seg inn i hvordan en seriemorder tenker. Men hun har aldri tidligere forsøkt å finne noen som Bakersville-morderen. Han jakter på unge kvinner og graver dem ned med hodet over bakken, dypt inne i skogen. Evelyn jobber hardt og utrettelig, og mens antallet ofre øker, blir både hun selv og hennes karriere utsatt for fare. Ondskapen som lurer i denne mannens hjerne kan være mer enn til og med hun forstår.

... og den er nærmere enn hun tror.

Bakersville-morderen vet at han har en FBI-profilerer etter seg. Han vet også hvem hun er og hvor han kan finne henne. Men han venter, for han har planlagt en spesiell straff for Evelyn. Sant nok har hun fått tak i andre drapsmenn før, men han har sverget på at dette skal bli hennes siste forsøk. Denne gangen er det hennes tur til å bli jaget ...

Det er vel bare å si en ting, for en bok! Absolutt verdt å lese og det var gjennomført spenning gjennom hele boka. I og med at jeg fikk tidlig greie på hvem som hadde drept disse jentene, gikk spenningen på hvordan de endelig skulle få has på han.

Lunefull start

Fredag 1. mai så våknet jeg til noen centimeter med nysnø. Stakkars vårblomstene fikk nesten ikke tittet fram i veigrøfta. Patran tok med seg Ronja i helga, så det ble tur på alle sammen ut til Veme på formiddagen. Fridager er til for å nytes, så det ble en foto tur til Røssholmstranda på ettermiddagen for å se om det var noen traner der. Det var det ikke, men jeg fikk noen bilder av svaner.

Lørdag var all snøen borte igjen og det ble tur på alle hundene rundt om hengebrua. Klesvask ble det da det var fint tørkevær ute. Sengetøyet fra alle sengene ble hengt ut og tørket før jeg skulle henge ut den siste vaskemaskinen med vanlige klær. Før jeg skulle legge meg var jammen de tørre også. På ettermiddagen var jeg en tur i sauefjøset for å se på lamungene og jammen fikk jeg med meg en sauefødsel i samme slengen. Trillinger kom som trillende på ei snor. På bildet er femlingene som ble født to dager tidligere.

Søndag var det på tide med en liten rusletur i byen med Kjersti og Frida igjen. Vi møttes ved Follum og gikk ned til torget og oppigjen ved jernbanen. Vi var skikkelig urbane og var en tur innom Cafe Klint for en pepsi til og med. Skikkelig sosialisering for småjentene, som ikke er så små lenger, bare unge og trenger inspirasjon og sosialisering.

Mandag er siste dagen for verandakassene inne på kjøkkenbordet. Nå er det ikke spådd kuldegrader på natta på en stund, så nå skal de henges ut. Jeg savner kjøkkenbordet mitt til å spise frokosten min. Litt småslitsomt å stå ved kjøkkenbenken på morgenen.

På jobben i dag gikk det med en stund til å rydde opp igjen etter nedvaskingen i helga. Så etter et par timer var kantina møblert igjen, møterommene presentable til det skal komme folk tilbake på jobb og ellers var det egentlig ganske trivelig der. Det er godt når det lukter reint når en kommer på jobb om morgenen og ikke blir møtt med en innestengt vegg av tett luft. På vei hjem plukket jeg opp Patran og Ronja før vi dro innom butikken for å handle middagsmater til resten av uka.



Paprikaene og sitronplantene har klart seg bemerkelseverdig bra så langt i det minste. Skal kjøpe ei større potte til dem i sommer så de kan stå på verandaen, så skal jeg plante ut paprikaene og heller ta de inn igjen når frosten melder seg til høsten.

Tirsdag var det knallvær og det ble utelunsj på jobben. Forholdsvis mye å gjøre så de late dagene er over for min del. Med både datatrøbbel og sykemeldinger så blir det litt ekstra på noen og enhver her. Gleder meg til det blir normale tilstander igjen. På kvelden ble det tur rundt om hengebrua med Ingun og Julie. Trivelig med noen å snakke med på tur.

Onsdag så så jeg at jasminen min hadde begynt å blomstre når jeg satte ut hundene på morgenen. Blomkarsen min ser litt tufs ut, men den kommer seg nok med litt mer stabile temperaturer gjennom døgnet. Jeg har startet på ei ny bok og den ser ut til å være like bra som den forrige, så det blir noen seine kvelder med lesing på senga også.

Torsdag kom med stadig nye utfordringer. Et lite tegn til at regnskapssystemet skulle komme på plass, men jeg kom ikke inn der. Litt typisk at jeg ikke fikk det, men jeg hadde mer enn nok annet å gjøre. Patran hadde laget honningmarinade som hun hadde lagt kyllingfileer i til jeg kom hjem fra jobb. Så var det bare å steike dem med potetsalat som tilbehør. Det var veldig godt, så det kan vi lage flere ganger. På kvelden ble det tur med Ingun og Julie igjen. En liten runde på vel ei mil rundt Linjevollen. Patran dro hjem igjen. og jeg kunne kose meg med bok på sofaen resten av kvelden med god samvittighet.



Natt til Fredag var det fullmåne og når det er fredag så er det helg. Og det er bare å nyte helga som kommer. Da skal jeg ikke gjøre noe fornuftig, bare kose meg og lese, gå tur med hundene og ellers alt som faller meg inn. Husarbeidet får jeg ta søndag kveld om det blir noe. Jeg har hatt en utrolig flott fredag egentlig. Jeg har snakket med Mannen igjen. Det ble ikke så fryktelig lenge for han hadde planer etter jobb. Skjønte at jeg ikke ble prioritert i dag, så da får en håpe på mer tid neste gang. 

Ukens tanke

I dag gikk det virkelig opp for meg...

Du ville ikke mer.

Etter ett år sa du stopp.

Nå fikk det holde.

"Jeg blir hvor jeg er", sa du.

Du har sagt det tidligere, men det var annerledes i dag. 

Det var noe med tonefallet som gjorde at jeg skjønte det.

Jeg har vel egentlig skjønt det før også, men det er jo lov å håpe. 

Du savnet meg når jeg ikke ringte, men hadde dårlig samvittighet når du møtte meg.

Jeg har visst det hele tiden, men allikevel føler jeg meg ikke utnyttet.

Jeg er ikke knust eller lettet, jeg føler bare tomhet.

Det er noe som mangler i livet, da livet ikke dreier seg om deg lenger.

Fem en fredag #19

Ny fredag og praktisk talt helg. Denne uka har gått utrolig fort, det kommer vel av at det har vært mye å gjøre både på jobb og ellers. En aktiv hverdag med forholdsvis bra vær, så da finner en alltids på noe. Savner litt mindre vind og litt mer sol så en kan nyte kveldene på verandaen i kveldssola, men det kommer forhåpentligvis snart. Og når det er fredag, så er det også på tide med Fem en fredag som

Elisa Matilda som  kjører igang Fem en fredag, gå inn på siden hennes for å se hvilke andre som lar seg inspirere av hennes fem spørsmål i ukens tema. Ha en riktig god helg!

Vad har du hunnit med idag?

Siden dagen ikke er så gammel ennå har jeg ikke rukket veldig mye. Jeg ble vekket av vekkeklokka litt før seks i dag tidlig, sto opp og kledde på meg, spiste min frokost, luftet hunder og kjørte på jobb. Nå prøver jeg å gjøre en innsats for å fortjene lønna mi, men med store dataproblemer så er det ikke veldig enkelt. Men man må ha trua på at det ordner seg.

Vad lyssnar du på?

Ingenting egentlig, bare bilene som kjører forbi på veien utenfor kontorvinduet mitt, ventilansjosviften som sirkulerer luften i bygget. Jeg liker stillheten når jeg skal konsentrere meg, men er det rein punshe jobb så hender det at jeg setter på min radio.

Vad kommer du göra härnäst?

Jeg skal jobbe til klokken blir femten, så skal jeg kjøre hjem og spise rester fra middagen i går. Så er det på tide med en luftetur med hundene før jeg kan kose meg på verandaen for å lese ut boka jeg holder på med. Er det ikke varmt nok på verandaen så legger jeg meg i badekaret med boka. Ikke en veldig spennende ettermiddag med andre ord.

Var befinner du dig någonstans?

Jeg er på jobb i Hønefoss, der jeg har jobbet de siste 11 snart 12 årene.

Hur är humöret idag?

Det er strålende! Det er jo praktisk talt helg!

* *

Lær meg å leve

Etter snart å ha levd halve livet så synes jeg at jeg begynner å få det til rimelig greit på egenhånd. Man har jo feilet litt opp gjennom, men som jeg har nevnt tidligere. Fortiden er ingen havn, det er et fyrtårn. Det som har skjedd kan vi ikke endre på, eller beklage eller angre på. For akkurat der og da var det akkurat det du ville.

Jeg har enda mye å lære å om leve, men det føles som jeg begynner å få dreisen på å være meg. 

Synne Vo synger "lær meg å bli meg!", det er også en oppgave som strengt talt skulle gått av seg selv, hvem andre kan vi være?  Men venter vel fremdeles på det beste... for om jeg har opplevd det beste i livet allerede... hva har jeg igjen å leve for da? Du må bli bevisst på tankene dine og din holdning til grubling og bekymring. For selv om man ikke kan kontrollere fremtiden og døden, så kan man kontrollere hvilke tanker man skal bruke tid på.

* *

Du kan øve på å bruke mindre tid på bekymring og grubling - og mer tid på å faktisk leve livet mens det skjer. Og så er det selvfølgelig ingenting i veien for å ta forholdsregler.

En ting er i alle fall sikkert, at jeg hadde fått betydelig dårligere livskvalitet uten mine firbeinte. Uten turer i skog og mark, uten fotoapparatet, uten noen planer for morgendagen. Det fine med planer er at det er til for å endres om det skulle komme noe i veien. Akkurat nå er planen å dra på kino igjen når den åpner rundt 15. mai i Hønefoss.

For å være helt ærlig så kunne jeg ikke tenke meg et liv uten noe dyr overhodet. Tenk så mye glede en går glipp av. Jo da en slipper mye vasking også, men jammen veier det opp for all gleden de bringer med seg.

Hundene sier ikke neitakk til å bli med på tur eller på noe annet jeg finner på. Ikke kattene heller, spesielt ikke Oliver. Han klarer ikke å stå imot en skautur, og skal jeg gå langs veien må jeg være sikker på at han er inne når jeg går. Er han ikke det kommer han plutselig sprettende etter oss nedover bakken.

Bella er så si ferdig med å røyte, mens Harley bare såvidt har begynt å kaste vinterpelsen sin.

Det gjenstår litt jobb for å få Oliver til å posere på bilder, men dette var det nærmeste jeg kom posering i hvitveisen når vi var på skautur.