Den forrige jenta

 

Alt som er ditt har en gang vært hennes. Jane flytter inn i drømmehuset - tror hun. Men det skal vise seg å bli det store marerittet. Med leieforholdet følger en rekke merkelige regler, for eksempel ingen bøker, ingen bilder på veggene, ingen personlige pyntegjenstander. I dette miljøet vil Jane finne roen. Så oppdager Jane at Emma, den forrige leietakeren, døde under tragiske omstendigheter. Finnes det ikke vel mange likheter? Og stemmer det ikke at Emma ikke er den eneste som har forulykket i huset? Etter hvert som Jane utforsker husets historie følger hun ubevisst de samme mønstrene, gjør de samme valgene og opplever den samme snikende frykten som den forrige jenta.

Noe forrykende spenning var det ikke, men en litt annerledes bok med en litt morsom slutt. Lærdommen var vel egentlig at en ikke skal trekke forhastede slutninger uten at en er helt sikker. Helt grei bok å lese.

Ny uke venter

Lag deg en flott dag etter en flott helg, Hr Yr er også enig så denne uka kan bli riktig bra. Lange lyse ettermiddager og pågangsmotet på topp igjen. En ny uke venter ligger helt ubrukt og klar, så det er bare å ta den i bruk og ikke bare la den flyte forbi.

Merethe hadde med seg nystrikket genser til meg når de var oppover i helga. Det var bomullsgenser så det er bare å vente på varmen slik at jeg kan ha den på uten en genser under. Fremdeles så er det kuldegrader om morgenen når jeg drar på jobb.  

En annen ting jeg fikk fikset når de var oppover var hundepass ei uke til sommeren, så nå blir det sommerferie som skal planlegges. Jeg har en grovskisse som jeg tenkte ut i vinter, men når datoene er fastsatt så kan en planlegge litt nøyere. Spørs om jeg tar med meg Bella og legger opp til fjellturer iløpet av runden vår. Telt og sovepose blir i det minste med, så får en ta et hotellrom i ny og ne for en skikkelig dusj.

Jeg skal kjøre gamle Strynefjellsvei og jeg skal til Smøla, så får jeg se hva som blir stoppene i mellom. Skattepengene er på egen konto, så jeg kan ha en forholdsvis flott ferietur om jeg vil det. Men man trenger jo ikke å bruke opp alt på en ferie heller.

Med planer både til helga og helga etter, så tror jeg dette blir en skikkelig bra vår!

Uka som gikk #15

Ukens tanke 

Jeg har vært veldig flink til å laget meg en god dag siste uka. Faktisk har jeg laget meg mange gode dager de siste ukene. Det er ikke så mye å finne på sier folk, men jammen kan en ha mer enn nok å drive med om man har litt fantasi. 

Man må fylle dagene med liv, ikke fylle livet med dager. Ta livet med ro som disse søyene som venter lam hvert øyeblikk. Man må rett og slett fylle dagene med ting man liker å gjøre og kanskje prøve litt nytt. 

Jeg for min del stikker innom et fjøs i ny og ne, jeg tar meg noen turer i urbane strøk med ei venninne. På søndag ble det 11 kilometer på en rundtur i Hønefoss.

Ukens favoritt dag 

Lørdag må det bli, da begynte jeg å ordne litt i hagen. Pakket ut drivhuset for å se hvordan det egentlig var. Tok en runde for å se om noe hadde begynt å spire og gro.

Endelig har hestehoven tittet fram på måsasia også. I jordekanten nede ved bekken hadde det kommet ganske mange, så snart er hele skråningen gul.

Ukens irritasjon 

Et bilde sier mer enn 1000 ord, er det ikke det de sier?

Ukens arbeid 

Tja en økonomiarbeiders hverdag spenner seg over et utall av yrkesgrupper. Denne uka her har egentlig vært helt ekstrem. Jeg har vært konditor og bakt kake til lunsjen. Jeg har vært renholder og vasket vegger og benker på kjøkkenet. Jeg har vært rørlegger og fikset en oppvaskmaskin som var tett og "noen" bare hadde lukket døra inntil igjen. Jeg har vært elektriker og samlet sammen alle ledningene til julebelysningen ute. Jeg har vært montør og firet ned ødelagt flagg fra flaggstang for å sette opp et nytt flagg. Så det er variert og spennende å jobbe i økonomiavdelingen.

Gulvvask, klesvask, hundevask har jeg fått unna denne uka. Så får en se hvor lenge hundene holder seg reine. Egentlig skulle jeg ventet litt til med å vaske dem, men de var så seige at det var ikke noe trivelig å klappe på dem. Da får en heller vaske dem en gang til når det har tørket skikkelig opp ute.

Ukens opptur 

Litt fiksing gjenstår, men jeg har fått igang badekaret igjen etter vannlekkasjen før påske. Nå gjenstår det litt fuging av fliser i dusjen, så kan den tas ibruk igjen også. Godt en har to bad. Men bare ett badekar, og det har vært savnet.

Siden jeg hadde badet hunder var Merethe så snill og klippet dem, så nå ser de ut som flater igjen. Godt jeg bare har to tenkte hun og ikke fem som jeg hadde tidligere.

Ukens anbefaling 

Nyt våren, finn på noe nytt du ikke har gjort tidligere...

Eller rett og slett bare nyt vårsola og en stille dag på verandaen.

Ukens generelle tips 

TrädgårdsFägring Vecka 16

 Snøen blir liksom aldri borte i år, nå er det bare noen flekker igjen. Men det hjelper lite når det er iskaldt om natta fremdeles. Da er det ingenting som har startet å spire og gro. Jeg har nok ikke helt grønne fingre har jeg skjønt på dette som jeg sådde inne tidlig i vår, så jeg må nok spe på med noen flere frø fra butikken neste uke. 

Med det nydelige været som er i helga, så ble hagemøblene funnet fram fra vinterstablingen og satt ut i sola. Der er det ikke tak, så jeg må huske på å ta inn putene hver kveld så de ikke blir våte.

Nå som snøen er forholdsvis borte, er det bare å gyve løs på bedene som trengs for å kunne bli blomstrede bed til sommeren.

Hverken irisen eller bringebæra har begynt å komme med skudd, det er ikke så mange dagene siden de var dekket av snø.

Nå i helga har jeg tatt en runde for å se om jeg kan se antydning til at noe har klart seg gjennom vinteren. Jeg må få kappet ned plommetreet som ikke overlevde vinteren i fjor. Jeg lot det stå gjennom sommeren for å være helt sikker på at det hadde dødd helt. Så kom snøen og det ble stående, så i dag kappet jeg det ned. Jeg har tenkt å kjøpe meg et nytt tre når plantesalget kommer igang og jeg kan sette det ned i jorda.

Jeg har kjøpt meg to trær som jeg har ønsket meg lenge, sånne hagetrær som kommer med gåsunger og vokser "oppned". Jeg er litt usikker på om de egentlig skal klippes, eller om de skal vokse fritt. Jeg har sett begge deler i praksis. Jeg får se hvor mye de vokser iløpet av et år, om de trengs å justeres litt.

Steinbordet har smeltet fram og snart kan jeg finne fram krakken som sto der i sommer.

Noe har overlevd vinteren og kommer med skudd. Snart er treet dekket av hvite blomster.

Her kommer det peoner, pinseliljer og keiserlys. På tide å fjerne fjorårets utgave av dem.

Gleder meg til det blir varmt så jeg kan plante en klatrende plante til hageportalen min.

Noe annet som hører våren til er å ta en runde på plenen for å fjerne hundemøkka etter en lang vinter.

Fluene som koser seg i sola er også et sikkert vårtegn.

Så var det bare å innta lunsjen i solveggen med ei god bok. I morgen skal jeg finne fram eskene som drivhuset mitt kom i for å pakke det ut. Må jo se hvordan det egentlig er og hva som trengs inne i det, så det er klart til å plantes i når den tid kommer.

Det er TrädgårdsFägring som holder oversikt over hageplaner, se mange andre sine planer for deres hager 2021 hos TrädgårdsFägring.

Fem en fredag #15 Konsumtion

Uka er over og det ser jammen ut som våren skal starte for fult også. Hr Yr sier i det minste det, så får vi se om det slår til. I natt var det fire kalde grader, så akkurat mye vår er det ikke. I morgen tenkte jeg å late som det er vår i det minste. Jeg skal pakke ut drivhuset og se hvordan det blir, må vel lage litt på plenen for å så festet sokkelen slik at det ikke blåser ned i elva første uka.

Vad för ”onödigt” skulle du köpa om du hade obegränsade resurser?

Tror vel ikke jeg hadde kjøpt så mye unødvendig egentlig, hadde vel kanskje unnet meg noe luksus med velvære og det er vel egentlig ikke unødvendig?

Vad skulle du inte köpa för alla pengar i världen?

Det er mye jeg ikke vil ha, mange færre ting jeg vil ha. 

Konsumerar du någonting mer än vad du tror andra gör?

Nei jeg bruker vel heller mindre av ting enn det andre gjør. Jeg er ikke opptatt av mat og klær, så det blir ikke mer enn jeg må ha for å ikke fryse eller være sulten. Jeg kjøper kanskje mer bøker enn andre gjør.

Vad är något du sällan lägger pengar på?

Støtte til det ene og det andre, tigging og loddsalg, alkohol og fancy mat. 

Finns det något du köper till andra, men aldrig till dig själv?

Jeg kjøper så si aldri noe til noen andre, det er julegaver til nær familie og bursdagsgave til ungene og foreldrene mine. Jeg er liksom ikke slik person som gir bort ting uten at det er noe.

Siden det er fredag er det også Fem en fredag med Elisa Matilda . Om du går inn på hennes side så kan du se flere som er med på dette her, kanskje det frister deg også? Det er fem spørsmål om deg og livet ditt som du noen ganger må tenke litt over før du svarer. Da er det bare å slå seg løs på dagens spørsmål...

Født sånn eller blitt sånn?

 

Forskere undersøkte 2.000 tvillinger, både eneggede og toeggede, for å kartlegge deres politiske holdninger og personlighetstrekket «sosial dominans-orientering». Fra før visste forskerne at dette personlighetstrekket henger sammen med politiske holdninger.

Skårer du høyt på sosial dominans, mener du sannsynligvis at noen samfunnsgrupper er bedre enn andre, og du stemmer trolig på høyresiden. Skårer du lavt, heller du mot venstresiden og mener trolig at alle mennesker er omtrent like mye verdt.

Påstander som tvillingene i studien skulle gradere, var for eksempel «Noen grupper av mennesker er underlegne andre grupper», «Vi bør ha en streng innvandringskontroll» og «Norge bør sende ut romfolk». Tanken til forskerne var at dersom de eneggede tvillingene var mer samstemte enn de toeggede, kunne man forklare enigheten med genene. Dette er fordi eneggede tvillinger deler omtrent alle gener. Toeggede deler bare rundt halvparten.

I studien fant forskerne, som ventet, at sosial dominans-orientering og politiske holdninger hang sammen. De som ønsket et hierarkisk samfunn, ville for eksempel ofte ha streng innvandringskontroll og mindre utviklingshjelp. Det nye i Kleppestøs funn var at sosial dominans-orientering deler mye genetikk med alle de nevnte politiske holdningene. Dette kan, ifølge forskerne, bidra til å forklare sammenhengen mellom dem.

Det er ikke sånn at det står i genomet vårt at vi vil ha streng straff for kriminelle. Men vi spekulerer i om man blir født med en viss genetisk tendens. Hvis man for eksempel er et politisk barn som er opptatt av hierarkier, vil man kanskje oppsøke andre med samme preferanse. En medfødt tendens, eller et personlighetstrekk, kan altså lede deg inn i miljøer som gjør at tendensen forsterkes over tid, tror forskerne. Dette kalles aktiv gen-miljø-korrelasjon og er et velkjent fenomen i atferdsgenetikken.

Allerede i barndommen kan man se forskjeller mellom eneggede tvillinger, til tross for helt lik genetikk og et likt oppvekstmiljø. Dette har med hjernen å gjøre. Menneskehjernen er vårt mest komplekse organ med rundt 88 milliarder nevroner. Hvert av disse kobles til tusenvis av andre nevroner. Noen koblinger faller bort, andre vokser seg sterkere. Genene setter i gang regler for hvordan koblingene skal skje. Men det vil alltid oppstå tilfeldigheter. Det er som å bake en kake. Du kan bruke samme oppskrift hver gang, men kakene blir aldri helt like.

Forskningen tyder også på at oppdragelse og familieforhold har lite å si for holdninger, og at genetikk er langt viktigere, ifølge Kennair. Vi påvirkes av miljøet, men da som oftest ved at vi blir mindre like familien,

Thomas Haarklau Kleppestø er interessert i skjæringspunktet mellom tradisjonell evolusjonspsykologi (menneskelige universalier) og atferdsgenetikk og personlighetspsykologi (individuelle forskjeller). Hvilke genetisk-evolusjonære prosesser opprettholder individuelle forskjeller mellom mennesker over tid? Hvorfor er ikke alle mennesker like? Hvorfor og hvordan skapes individuelle forskjeller?

I hans PhD prosjekt ser han på genetiske, miljømessige og kjønnsmessige faktorer som bidrar til sammenhenger mellom personlighet, politiske holdninger, og helsevariabler over tid. Dette kan hjelpe oss å finne ut av den underliggende strukturen på genetiske og miljømessige faktorer som forårsaker menneskelig variasjon.