Født sånn eller blitt sånn?

 

Forskere undersøkte 2.000 tvillinger, både eneggede og toeggede, for å kartlegge deres politiske holdninger og personlighetstrekket «sosial dominans-orientering». Fra før visste forskerne at dette personlighetstrekket henger sammen med politiske holdninger.

Skårer du høyt på sosial dominans, mener du sannsynligvis at noen samfunnsgrupper er bedre enn andre, og du stemmer trolig på høyresiden. Skårer du lavt, heller du mot venstresiden og mener trolig at alle mennesker er omtrent like mye verdt.

Påstander som tvillingene i studien skulle gradere, var for eksempel «Noen grupper av mennesker er underlegne andre grupper», «Vi bør ha en streng innvandringskontroll» og «Norge bør sende ut romfolk». Tanken til forskerne var at dersom de eneggede tvillingene var mer samstemte enn de toeggede, kunne man forklare enigheten med genene. Dette er fordi eneggede tvillinger deler omtrent alle gener. Toeggede deler bare rundt halvparten.

I studien fant forskerne, som ventet, at sosial dominans-orientering og politiske holdninger hang sammen. De som ønsket et hierarkisk samfunn, ville for eksempel ofte ha streng innvandringskontroll og mindre utviklingshjelp. Det nye i Kleppestøs funn var at sosial dominans-orientering deler mye genetikk med alle de nevnte politiske holdningene. Dette kan, ifølge forskerne, bidra til å forklare sammenhengen mellom dem.

Det er ikke sånn at det står i genomet vårt at vi vil ha streng straff for kriminelle. Men vi spekulerer i om man blir født med en viss genetisk tendens. Hvis man for eksempel er et politisk barn som er opptatt av hierarkier, vil man kanskje oppsøke andre med samme preferanse. En medfødt tendens, eller et personlighetstrekk, kan altså lede deg inn i miljøer som gjør at tendensen forsterkes over tid, tror forskerne. Dette kalles aktiv gen-miljø-korrelasjon og er et velkjent fenomen i atferdsgenetikken.

Allerede i barndommen kan man se forskjeller mellom eneggede tvillinger, til tross for helt lik genetikk og et likt oppvekstmiljø. Dette har med hjernen å gjøre. Menneskehjernen er vårt mest komplekse organ med rundt 88 milliarder nevroner. Hvert av disse kobles til tusenvis av andre nevroner. Noen koblinger faller bort, andre vokser seg sterkere. Genene setter i gang regler for hvordan koblingene skal skje. Men det vil alltid oppstå tilfeldigheter. Det er som å bake en kake. Du kan bruke samme oppskrift hver gang, men kakene blir aldri helt like.

Forskningen tyder også på at oppdragelse og familieforhold har lite å si for holdninger, og at genetikk er langt viktigere, ifølge Kennair. Vi påvirkes av miljøet, men da som oftest ved at vi blir mindre like familien,

Thomas Haarklau Kleppestø er interessert i skjæringspunktet mellom tradisjonell evolusjonspsykologi (menneskelige universalier) og atferdsgenetikk og personlighetspsykologi (individuelle forskjeller). Hvilke genetisk-evolusjonære prosesser opprettholder individuelle forskjeller mellom mennesker over tid? Hvorfor er ikke alle mennesker like? Hvorfor og hvordan skapes individuelle forskjeller?

I hans PhD prosjekt ser han på genetiske, miljømessige og kjønnsmessige faktorer som bidrar til sammenhenger mellom personlighet, politiske holdninger, og helsevariabler over tid. Dette kan hjelpe oss å finne ut av den underliggende strukturen på genetiske og miljømessige faktorer som forårsaker menneskelig variasjon.