Drivhuset har reist seg

 

Jeg startet på lørdag og pakke ut eskene som drivhuset kom i. Det var utrolig mange deler og etter min mening kunne det godt ha kommet i mer sammensatt utgave. Til en forandring så leste jeg bruksanvisningen før jeg gjorde for mye. Der sto det advarsler om at en ikke måtte være frustrert når en startet, man måtte ikke nyte alkohol eller andre rusmidler og unger kunne ikke delta. Stipulert tid til montering var 5 timer.

Allerede da skjønte jeg at det kom til å bli en dårlig lørdag. Men man kan jo ikke gi opp før en har startet og jeg fikk holde på aleine. Så langt var alt vel.

Noen deler skulle være til venstre og andre til høyre, skruer i ei skål og mutere i en annen. Gulvteppe for å unngå at de forsvant ned i sprekkene i golvet på verandaen. Hadde liten lyst til å demontere golvet i tillegg til alt det andre.

Utover dagen så viste det seg at noe var litt speilvendt for jeg hadde misforstått hvor venstre egentlig var. Bruksanvisningens venstre var ikke min venstre og noe skulle være speilvendt og annet ikke. Når veggene skulle settes sammen var det helt greit å være litt flere enn bare meg. 

Når vi kom så langt at taket skulle monteres så viste det seg at vi manglet muttere til alle skruene. Men vi hadde da fått det såpass sammen at det kunne flyttes bort på sokkelen som var vatret og tilrettelagt. Jordkanten rundt tenkte jeg at jeg skulle kjøpe noe krypblomster som ikke sprer seg inn i drivhuset, men kommer igjen fra år til år. Noen som har noe forslag?

Så mandag etter jobb dro jeg innom for å kjøpe en håndfull muttere som passet til skruene. Ny uke og nytt håp for videre montering. Men det ble regnvær. Det gjorde at videre framgang på drivhuset ble utsatt noen dager. 

Det er TrädgårdsFägring som holder oversikt over hageplaner, se mange andre sine planer for deres hager 2021 hos TrädgårdsFägring.

Fem en fredag #18 Hänt i veckan

Rødstrupe er det ikke mye av her, men innimellom så kommer det et par seilende. Siden jeg hadde med meg begge kameraene når jeg var på hengekøyeturen, så fant jeg ut at på det kamera jeg ikke bruker noe særlig så hadde jeg jammen tatt en del bilder som hadde forblitt på kamera og ikke blitt sett på tidligere. Så i dag får det bli noen bilder med snø, blir jo for ille om man skal gjemme de helt til neste vår.

Fem en fredag med Elisa Matilda . Om du går inn på hennes side så kan du se flere som er med på dette her, kanskje det frister deg også? Det er fem spørsmål om deg og livet ditt som du noen ganger må tenke litt over før du svarer. Da er det bare å slå seg løs på dagens spørsmål... Disse spørsmålene minner igrunn mye om søndagsinnleggene mine. En liten kort oppsummering av uka som har gått.

Vad i veckan fick dig att längta efter något?

Jeg lengter etter at det skal tørke opp ute så hundene ikke tar med seg så mye grus og søle inn. Lengter etter sol og varme så en får litt sommerfølelse snart. Etter kalenderen er det tre uker til sommer og sol, bading og isspising på verandaen. Varme sommerkvelder med ei god bok mens sola senker seg.

Vad i veckan fick dig att sakna något?

Jeg savner noen å dra på tur med, noen som foreslår at vi kunne finne på noe sammen ute. Noen som hadde litt fantasi og kunne komme med forslag jeg ikke har tenkt på selv.

Vad i veckan gav dig lyckokänslor?

Overnattingsturen i hengekøye. Lang tur i skauen på ukjente stier. At drivhuset snart er et skikkelig drivhus og ikke bare et reisverk.

Vad i veckan fick dig att fundera?

En snapchat som dumpet inn en kveld som nektet meg å tilbringe tid med en annen. Jeg har aldri valgt turkamerater til noen også skal noe bry seg med hva jeg gjør. Om noen ikke liker en person så er det ingen grunn til at jeg ikke kan omgås denne personen. Jeg har tross alt passert 18 år og kan gjøre hva jeg vil. Alt i livet består av valg, vi velger konsekvenser av våre handlinger. En avveining, er det verdt det?

Vad i veckan fick dig att vilja testa något nytt?

Fra søndag til mandag hadde jeg min første overnattingstur ute under åpen himmel i hengekøye. Det er visse fordeler med hengekøye. Man slipper unna alle kryp som befinner seg på bakken om natta, mus, orm og endel biller. Men ulempen er at man må sove på ryggen, helt rolig. Lettere usikker på om jeg skal gå for en natt til i hengekøye seinere i år, eller om jeg skal fortsette i telt. Men flere netter ute blir det helt klart i sommer.

Ha en flott helg!

Italiensk sommer

 

En gratis sommerferie i en nydelig villa ved Comosjøen. Hva kan vel gå galt? Cesca har nådd bunnen. For seks år siden skrev hun et kritikerrost skuespill, men fordi hovedrolleinnehaveren stakk av dagen før premieren, ble det tatt av plakaten. Etter det har hun ikke klart å skrive et eneste ord. Nå har hun akkurat mistet jobben og står i fare for å miste leiligheten også. Så da gudfaren hennes tilbyr henne å bo gratis i en nydelig, italiensk villa i sommerferien, går hun motstrebende med på å prøve å skrive igjen. Men det er før hun får vite at huset tilhører mannen som ødela fremtiden hennes. Etter noen uheldige avisoverskrifter trenger Hollywoods hjerteknuser, Sam Carlton, å komme seg vekk. Og hva passer vel bedre som gjemmested enn familiens tomme villa ved Comosjøen? Problemet er bare at huset ikke er så tomt som han skulle ønske ...

Boka var vel akkurat som forventet, kjærlighetsbøker er ofte veldig forutseende og lite overraskende. 

Hengekøye tur på Aklangen

Vi ankom Aklangen i solnedgangen på søndag kveld. Ikke en tur som er nøye planlagt og tilrettelagt, men en tur som er til rettelagt såpass at den passer inn i en aktiv hverdag til to yrkesaktive husmødre som er engasjert i hvert sitt hus resten av helga. Jeg hadde dog bare et lite drivhus å montere, og var rett og slett ikke laget for å krabbe rundt på verandaen og skru smådeler hele lørdagen. Sårfingra og støl, men helt klar for min første natt i hengekøye, og min fjerde natt ute under åpen himmel. De tre første var for ti år siden da jeg og Merethe var på ridetur ei uke på Beitostølen. Wenche Lill hadde tross alt malt hus og byttet vindski på huset. 

Vi jobber begge med regnskap og føler oss som 19-åringer, så dra fra hengekøyenatt og rett på jobb mandag morgen så vi ikke på som noe problem... overhode!

Vi fant rekognosert leirplass og lempet av oss tursekker som var fullere enn det en tur på 12 timer skulle tilsi. Men mye kjekt å ha, i tilfelle og slike ting...

Siden det er bålforbud så hadde vi nistepakker med oss og varmt vann til kakao. Må jo kose seg litt på tur når man første har ordnet seg hundepasser og en kveld i friluft før myggen gjør sitt inntog. Sånn i ettertid frister det kanskje mer med en gjentagelse enn det det gjorde mandag morgen, jeg skal innrømme det.

Campen tar form og Wenche Lill hadde noe så fancy som selvoppblåsbart underlag. Dog selvoppblåsbart var vel å ta i mente jeg. Man måtte jo trykke på det. Det var ikke videre enkelt å finne egnet plass til hengekøyene. Man måtte ha plass nære nok slik at vi kunne skravle litt etter å ha krabba opp i vidunderne, så ergo var det fire passe tjukke trær som skulle passe. Så skulle vi ha utsikt utover myra i tilfelle det dukka opp noen fugler. 

Med minner fra barndommen og at en stort sett hang opp hengekøyene så langt ned at de nesten gikk i bakken når en krabbet oppi dem... ja så gikk vi for god klaring slik at både bjørn og ulv fritt kunne passere uten hindring. Disse ga ikke etter som hengekøyene gjorde i gamle dager, men unge og spretne som vi var, så jumpet vi opp når vi skulle legge oss. Vel vi fikk nå dratt den ene kanten så langt ned at vi fikk huket ene siden av baken innpå kanten når vi sto på tå. Ikke en gang endte vi i bakken i løpet av natta heller. 

Wenche Lill hadde bursdagsbarn hjemme dagen etter, så hun disket opp med hjembakte skolebrød og boller.

Skiftet til ull og krabbet ned i soveposen gikk vel skravla til nærmere midnatt før vi fant ut at det kanskje var lurt å sove noen timer før showet startet. Men jammen var det mye låting i skauen om natta. Orrhanen kaklet hele natta, endene kom flaksende og hadde konsert til hverandre. Tydeligvis full diskusjon der i gården. Når det var som mørkest så kom det en rev å bresket seg. Den skriker ikke pent i det heletatt. Om den hadde planer om en orrhanesteik eller andesteik er lettere uvisst. Jeg våknet mange ganger av den og alle andre som kaklet i vei. Jeg våknet også hver gang jeg prøvde å snu meg, for å ligge rolig på ryggen er ikke min greie. Til en forandring var det en drømmeløs natt.

Det ble en god morgen kvart på seks, da de første regndråpene falt på nesa. Ja jeg hadde med tarp, men optimister som vi er så trodde vi ikke at den kom til å bli nødvendig. Nei det regnet egentlig ikke mye før vi hadde pakket sammen og var på vei mot bilen igjen.

Når man har både underlag, sovepose for kuldegrader og saueskinn... ja da frister det ikke å stå opp før naturen roper skikkelig høyt! Etter tre unger er det ikke like tett over lengre tid lenger gitt. Og når en først var oppe så kunne en like godt pakke sammen ved sjutiden. Vi hadde begge en månedsavslutning som ventet oss på jobb. 

Når vi gikk til bilen så støkte vi opp en orrhane som gikk å vaset ved brua. Så vi fikk i det minste sett en. Det ble ikke noe bilde av den da kamera var trygt plasser langt ned i sekken. Men vi fikk sett den da. Etter spist middag så ble det en tretimers dubb på sofaen gitt... neste tur blir med fri dagen etter. Jeg skal jo bare jobbe en ukes tid, så har jeg noen feriedager. Må kanskje passe på før myggen blir for ivrig i skauen? Venter bare på at det skal bli bart på fjellet jeg nå...

Rekognosering på Aklangen

Patran sier ikke nei til en liten tusletur på Holleia en ettermiddag. Planen var å prøve å finne ut hvor det kunne være orrhaneleik der, for det var flere stykker som har vært på overnatting og rapportert om fuglesang fra orrhaner tidlig på morgenen. Jeg kan ikke si jeg ble så mye smartere etter å ha snoket litt rundt. Men nå har jeg fått noen tilbakemeldinger på hvor de kan være, så jeg får prøve meg ei natt.

All isen hadde gått, så egentlig burde man vel overnattet i kano midt på vannet. Problemet er at man får ikke sneket seg inn på dem derfra, så da blir det nok ikke særlig til bilder å vise fram i etterkant. Skal man bare høre dem kan man jo se på tv.

Merkelig var ingen av hundene særlig hippene på å bade, så vi hadde flaks med det. Da slapp det å bli skikkelig vått bak i bilen. Det var helt stille der, så orrhanene spiller nok bare på morgenen der. Vi gikk inn til høyre før brua og ut til odden like ved hytta. Der begynte det å bli så vått og skikkelig myrete. Det er lite ideelt når det gjelder joggesko på beina.

Jeg har ikke vært på Aklangen siden jeg var liten. Mener vi hadde et par overnattinger med campingvogn der. Ikke det at jeg kjente meg igjen, men absolutt et fint sted å campe en natt eller to.

Mens vi sto og tittet utover vannet fikk jeg plutselig øye på tre traner som kom flygende. Det er store prektige fugler når man får se dem på forholdsvis nært hold. De låter ikke så pent når de holder sangkor, men i lufta er de forholdsvis fredlige.

De svingte rundt og forsvant mellom furutoppene.

Vi så ikke noe tegn til orrhaneleik der vi gikk, men jeg var en snartur opp igjen på fredag for å gå andre veien. Der så det ut på kartet som det var mer myrer langs hele vannkanten. Det lå en kano bindt under brua, så jeg kan jo ta med meg ei padleåre og redningsvest for å komme meg rundt. Problemet er at en får ikke sneket seg noe sted med kano. Jeg og Patran ønsker oss en kajakk hver, takstativ til bilen for å få fraktet dem. Dette høres forholdsvis dyrt ut, så det blir vel skrevet på listen over ting å gjøre litt lenger fram i tiden.  

Dårlig hold i den skøyteisen som lå langs land. Hailey vurderte den ikke engang.

Litt kveldsskumring er stemningsfylt.

Det var mange steder det var laget til bålplasser nedover, så om man ikke vil ligge ved brua, så er det et utall av andre steder man kan slå seg ned for dagen eller natta.

Etter en stund fant vi tørre furumoer.

Der var det fuglemøkk, men det var kun akkurat der. Så den har nok tatt seg ei real hvil i toppen av buska ettersom alt var så samlet.

Her snudde vi og tok samme stien opp igjen. Hadde vi vært der litt tidligere på dagen hadde vi gått hele runden rundt vannet, men det får vi ha tilgode en annen dag. 

Hadde det vært litt nærmere solnedgang så kunne det blitt et praktfult skue.

Ikke engang Tessy ville svømme, så det måtte vært noe spesielt med dette vannet.

Imponert over Patran som kommer i hvite sko og klarer å holde dem hvite gjennom hele turen.

En andefamilie var på svømmetur også, de så seg kanskje om etter en egnet redeplass for familieforøkelsen.

Har du tatt ukas oppfordring? Er det noe du har tenkt på lenge, så ikke utsett det lenger. Ta initiativet og få planene ut i livet før neste helg! Lev i nuet og nyt livet. Alt i livet er midlertidig. Hvis ting går bra... nyt det! For det varer ikke evig. Hvis ting går dårlig, uro deg ikke. Det varer ikke evig det heller...

På fredag før jeg plukket opp Kjersti så var jeg og Bella en tur til på Aklangen for å gå stien den motsatte retningen. Der var det mer egnet terreng og vi slo oss ned på en krakk i vannkanten for å nyte sola en halvtimes tid.

Det var mange folk flere steder som hadde slått opp telt og hengekøyer så jeg kunne vel spurt noen av dem om de visste hvor den eksakt var, men vi tuslet nå nedover vi da.

Denne brygga hadde sett sine bedre dager.

Bella nyter også sola, det så ut som hun koset seg hun også. Ikke bare jeg.

Dette er et godt alternativ til sofaen mener nå jeg.

Denne trebroa strakk seg tvers over myra og bort til ei hytte. Der snudde vi slik at vi skulle rekke å plukke opp Kjersti når hun sluttet på jobb ved sjutiden.

Bare å nyte ei ny uke, snart er det helg igjen!