Overnatting på Fefor høyfjellshotell

 Fredag morgen var det skikkelig tåkehav når jeg våknet. Jeg skulle jobbe noen timer på formiddagen før jeg dro hjem for å hente Belle og baggen, så vi kunne sette kursen mot Kjersti og plukke med henne og Frida på hotelltur.

Jeg visste de hadde slike temahelger på hotellet, så før jeg dro fra jobben sjekket jeg kalenderen til hotellet. Da var det Quilting som sto på tapetet. Da var det ganske innlysende at det ikke ble mange barske mannfolk å se på iløpet av kvelden.

Må si jeg ble lettere betenkt da Hr Yr lovet 32 millimeter med regn lørdagen.

Det ble en rask tissepause på Moelv for å strekke litt på beina og lade opp til siste etappe.

Vi ankom ved seks tiden på kvelden, så det var bare å lufte hundene en tur, før vi lempet de inn på samme rommet slik at vi kunne finne spisesalen og innta middagen som ble servert fra sju til ni.

Det var en god del fluer der, så tusletur var ikke så ideelt.

Utrolig mange markblomster som vokste i veikanten, mye skarpere i fargen enn det de er hjemme.

Best å dokumentere at vi hadde sol på fredagskvelden om det skulle vise seg å bli den eneste sola vi fikk i helga.

Det var mye skigarder der, både gammel og ny.

Bella ville ikke tisse, men etter en halvtimes runde så plasserte vi dem på samme rom og krysset fingrene for at det skulle gå bra. Ingen av dem hadde vært aleine tidligere på et totalt nytt sted. 

Fefjor høyfjellshotell

Spisesalen fikk vi ha nesten for oss selv, for de som hadde vært på quiltekurs satt liksom i et eget rom  som var adskilt med vinduer.

Grei utsikt for en bedre middag dette her.

Forholdsvis mett etter middagen, men man må liksom ha litt dessert også.

Når vi gikk opp på rommet etter middag så forventet vi å finne hundene i hver sin seng og passe slitene. Men til stor overraskelse så virket det i ikke som de hadde gjort annet enn å legge seg ned rett innenfor døra og bare vente på at vi skulle komme tilbake til rommet igjen.

Bella hadde ingen som helst planer om å tisse etter middagen, så vi tuslet rundt en times tid. 

Vi var litt for tidlig ute til å få med oss Strongman, men vi kunne sjekke ut utstyret som skulle brukes.

Trengte liksom ikke å kjenne på denne for å vite at det var tunge saker.

Det var laget en arena med sitteplasser rundt.

Det er bare å begynne å trene til neste års arrangement.

Til slutt gikk Kjersti og Frida inn på rommet sitt for å legge seg. Jeg fantes ikke trøtt og sa jeg skulle ta en liten runde til så Bella kanskje tisset til kvelds.

Jeg hadde ikke tenkt å gå lenger enn til slalåmbakken, men så ble det til at vi gikk oppover mot heisen. 

Jeg hadde vel litt mer maur i rumpa enn Kjersti fredag kveld, så jeg og Bella tok en tur opp på Feforkampen før vi skulle legge oss til kvelds. Det var ikke så lange biten, men det var bratt oppover. Jeg hadde tatt med meg klokka mi og det ble en god treningsøkt oppover bakkene i slalåmbakken. Med puls på rundt 150, så ble jeg god og svett. Da er det godt med en dusj og reine sengeklær når det ble natta.

Når vi først hadde kommet opp til masta, så måtte vi liksom helt opp på varden for å sjekke utsikten. Om Hr Yr slo til på lørdag så var det jo slett ikke sikkert at det ble særlig til tur på oss. 

Bella holdt godt driv oppover, så vi brukte vel en halvtimes tid eller så opp på toppen.

Sakte, men sikkert nærmet vi oss toppen.

Jo høyere opp vi kom jo flottere ble både terrenget og himmelen.

Når vi først hadde kommet så langt, så klatret vi likegodt opp på varden.

Om den er laget for å få ly fra vinden eller det bare er laget av unger veit jeg ikke.

Det var utsikt til alle kanter og litt vind, så det var helt nydelig å komme opp på toppen av Feforkampen på 1160 moh.

Vi fulgte stien opp på baksiden og når vi nærmet oss varden så var det noen andre som satt og tok seg en pust i bakken der.

Jeg scannet stolpen og tok en pust i bakken. Knipset litt rundt med mobilen, for kamera lå igjen på rommet. Jeg hadde jo ikke tenkt meg på mer enn tissetur for Bella.

Fine Bella

Det er nydelig på fjellet

På veien ned er det bare å nyte utsikten og kveldshimmelen.

Ved ellevetiden var vi tilbake til hotellet og kunne krype under dyna etter en veldig vellykket avslutning på dagen.

Nothing, together

 

Akkurat den påstanden er ikke Lurven særlig enig i, for å si det sånn. Han er ganske iherdig i å få alt til å dreie seg om han. 

Lurven synes tvangskosing er helt innafor. Mounty er ikke helt enig i den påstanden iksom.

Lurven har ikke skjønt at det er veldig få som liker masing.

Han gir seg ikke med det første når han først har begynt.

Når kattene var små så vasket Mounty dem etter tur, så når Mounty ikke gidder så er ikke kattene de første som skjønner at han ikke er interessert bestanadig.

Så får han øye på Bella

Lurven øyner nytt håp

Men det er ikke veldig til respons hos Bella heller

Ingenting i det hele tatt egentlig

Men Lurven fortsetter like iherdig

Jeg bare ventet på at Bella skulle legge labben over ryggen på han når hun reiste opp hodet, men hun gjorde ikke det da.

Den som gir seg er en dritt, så det er bare å gå tilbake til start og forsøke igjen.

"Kan du ikke bare sleike meg bitte litt da?"

Lurven prøver gang å gang å få oppmerksomhet, for å ikke gjøre noenting, i sammen. Nei sånn fungerer ikke Lurvens verden.

Synes hundene er utrolig tålmodig med den masete katta.

Langt om lenge så kostaterte Lurven at pelsstellet måtte tas på egenhånd og hundene pustet lettet ut for denne gang.

Mind

 

Husker du hvordan det var å være nyforelsket og alt dreide seg bare om en eneste ting fra en våknet til en la seg om kvelden? Når man hadde lagt seg så håpet man på å drømme om denne personer, da gjerne med litt mer utvikling enn det som skjedde når en var i våken tilstand.

En forelskelse varer, ifølge forskerne, sjelden mer enn to år. To år med bankende hjerter, stormende følelser og et brennende ønske om å være nær hverandre hele tiden. Så stilner det. Stormen går over i lett bris. Hverdagen marsjerer nådeløst på, med langvarige forkjølelser, smakløs pasta, hullete sokker, uendelige antall bleieskift og barn som ikke vil sove. Og der står vi, har lovet troskap og kjærlighet i all evighet, og det eneste som brenner, er middagen. Hva i all verden skal et kjærestepar ta seg til da?

Når man går inn i et nytt forhold, tenker de færreste på at det en dag kommer til å ta slutt. «Honeymoon-fasen» er preget av forventning og forelskelse, og håp for fremtiden. Dessverre går livet i bølgedaler, og de færreste er like lykkelige sammen hele livet. Realiteten er at parforhold er hardt arbeid, og at virkeligheten ikke er like rosenrød som man skulle ønske. Det er vanskelig å forene to ulike individer, og det er å holde sammen over tid er enda vanskeligere.

3-4 år ut i en relasjon er sannsynligheten for brudd på sitt absolutt høyeste. Når denne fasen er over, kan det kjennes som om man ikke lenger er forelsket i partneren sin, og at alle kjærestefølelsene har forduftet. Når par har vært sammen i sju år begynner de å ta hverandre for gitt. 

Leaving your mark

 Siden jeg holder på med dette alfabetet, så passet de liksom med et lite hageinnlegg i dag for dette temaet var jeg bitte litt blank på. Jeg har liksom ikke for vane å kysse rundt med leppestift, og sugemerke er vel en ting som ikke har eksister siden en var 15-16 år. Det er TrädgårdsFägring som holder oversikt over hageplaner, se mange andre sine planer for deres hager 2021 hos TrädgårdsFägring.

Jeg håper vel heller at jeg skal gjøre meg litt bemerkelsesverdig med hagen ved å spandere bort litt salat og tomater utover sommeren isteden for noe kjærlighetsmarkering. Det er mye som er på gang nå og nesten modent. Salat har jeg spist lenge, men jammen har det blitt et par tomater også.

La oss like godt starte opp i drivhuset. Der har agurkurten nesten tatt overhånd, den er veldig høy og utrolig mange blomsterknopper på dem. Jeg skjønner hvorfor den passer i drivhus, for den er en skikkelig magnet på både humler og bier.

Om disse jordbærene som er forholdsvis seine er gode og søte så skal jeg plante ut mange stiklinger av dem. For disse henger ikke ned, men bærene formelig strutter rett opp på stive stilker. 

Det begynner å hjelpe på busktomatene.

Håper det blir noen i løpet av sommeren på de vanlige plantene også.

Snart er det spiselige sukkererter. De skulle jeg ønske jeg hadde sådd litt flere av.

Jungelagurken har nådd taket på drivhuset og har startet blomstringen.

Squashen blomstrer ivrig, men jeg kan ikke finne noen som har begynt å utvikle seg til noe spiselig ennå. 

Eplet blir litt og litt større for hver uke.

Rosebærbusken har begynt å blomstre alle steder, både de som står i sola og de som står på skyggesiden av huset.

Jammen har klematrisen kommet seg veldig i sommer, den var tross alt jevnet med jorden av en iherdig pappa med kantklipper i fjor sommer. Håper den blomster neste vår. Denne her er egentlig veldig tidlig ute.

Peonen synger på siste verset og keiserlysene har tatt over fargeprakten i bedet.

Peonen lukter fremdeles mye og noen knopper finnes det ennå.

Endelig en blomkarseknupp

Med hagelivet så følger det også med mange gufne små vesener.