søndag 28. august 2022

Over fjellet til Flåm

Aurlandsdalen

 Om ikke fjellet er rasert av hytter så er det laget demninger. Jeg er ikke så enig i alt som blir forandret av det som skulle være uberørt natur. Jeg skjønner at vi trenger litt vannkraft, men må alt være så mye da? Kunne ikke ting vært litt mer med måte?

Aurlandsdalen

Jeg hadde egentlig tenkt meg til Flåm på søndagen, men da ble jeg stoppet ved tunellen etter Østebø. Tunellen skulle egentlig bare ha nattestengt, men det hadde gått et nytt ras så de måtte rydde veien først. Den ville trolig ikke åpne før dagen etter. Jeg snudde da og dro til Rallarveien isteden. Men på mandagen var det åpent ned Aurlandsdalen.

Aurlandsdalen

 Godt en ikke er så nøye på å følge planer. Jeg har en gang gått Aurlandsdalen, lurer på om det var klasse tur på ungdomsskolen. Når jeg kjørte nedover der nå, så kjente jeg at nei, jeg skal ikke gå den en gang til. Har ingen gode minner fra den gåturen der nei. Mange andre steder som er mye finere å gå.

Aurlandsdalen

Idyll med gammeldags seterliv i fjellet.

Aurlandsdalen

Vestlandet er jo tuneller, med mer eller mindre lys i taket. Når jeg var liten ville jeg til Vestlandet for å kjøre tuneller. Nå kjenner jeg at det godt kunne vært en anelse mindre tuneller rundt om. Det har blitt alt for mange og lange tuneller her i landet. Skulle ikke være nødvendig å lage tuneller på ei mil eller mer. Jeg velger gamleveien der det er mulig, for å se naturen og ikke kjøre i mørket. 

Aurlandsdalen

Det er små glipper med utsikt, før en stuper inn i mørket igjen. Har du flaks er det laget et lite sted å stoppe.

Aurlandsdalen

Et lite glimt nedover Aurlandsdalen

Aurlandsdalen

Når tunellene er så smale at de har satt opp permanent lysregulering.

Flåm

Endelig nede i Flåm og et sted jeg ikke har vært på 30 år. En god del forandringer og jeg er ikke i tvil. Flåm har solgt sjela si til turistene. At det går ann å ødelegge ei så fin bygd for å skaffe seg kommersielt grunnlag for eksistens.

Flåm

Det lå et forholdsvis stort cruice skip til kai, så det vrimlet rimelig tett av kaklende turister i tillegg til alle de som var der med bil.

Flåm

Jeg har aldri vært så glad i store folkemengder, og jeg har vel ikke blitt noe mer begeistret for det de seinere årene.

Flåm

Jeg parkerte nå på en grusbane, som trolig var fotballbane når turistene hadde dratt for sesongen. Vi måtte jo gå en runde når vi først hadde kommet dit.

Flåm

Jeg tor de hadde vært på konsulenttur til Bergen og kopiert fisketorget på brygga der. 

Flåm

Jeg ser ikke helt sjarmen med å trykke en haug med forskjellige ting sammen på en knøttliten plass.

Flåm

Veldig mye strikkede plagg, men meg fristet det ikke å kikke på vinterting i 25 varmegrader. Da holder jeg heller en knapp på Merethe at hun strikker litt om behovet melder seg.

Flåm

Fredheimhotell var der når jeg var der når jeg var liten også. Da hadde vi rom i annekset som lå i gangavstand. Det bygget var revet nå og hotellet var bygget på, så det var dobbelt så stort som da. 

Flåm

Togstasjonen hadde også fått en oppgradering.

Flåm

Togene sto klare for å klatre seg oppover fjellsiden til Myrdal. 

Flåm

Der var det titallsmeter med sykler til leie 450 kroner for en dag, mener jeg å huske.

Flåm

For de som var for late til å sykle var det turisttog som tøffet rundt i sentrum.

Flåm

På vei tilbake til bilen gikk jeg ned til elva så hundene skulle få seg litt drikke. Der satt det folk på rekke å rad for å se laksen som hoppet seg oppover elva. Jeg så ingen mens jeg stor der å ventet på at de skulle få avkjølt seg.




 

lørdag 27. august 2022

Rallarvegen del 1

Rallarvegen

Rallarvegen starter på Haugastøl og følger Bergensbanen til Finse, Hallingskeid og Myrdal før den fortsetter langs Flåmsbanen til Flåm. Rallarvegen ble åpnet som sykkelvei sommeren 1974. Det var ikke en ny vei som ble åpnet, men gjenåpning av en gammel og ærverdig anleggsvei. I de første årene etter gjenåpningen var det bare noen hundre syklister som syklet strekningen fra Haugastøl og vestover til Myrdal. 

Rallarvegen

Fortsatt er Rallarvegen enestående fordi den ikke er blitt utvidet eller modernisert. Byggemetoden og vedlikeholdet er i samsvar med det som var typisk for den tiden som Rallarvegen ble anlagt på, og i dag kan man beundre det imponerende arbeid med murer og broer som ble gjort da veien ble bygget på slutten av 1800 tallet. Alt vedlikehold som blir gjort på veien blir gjort på "gamlemåten", og det gjør at veien er like unik i dag, som den var for 130 år siden.

Rallarvegen

Rallarvegen var en av tingene jeg hadde tenkt å få til når jeg var på hytteturen. Jeg var jo "rett i nærheten" ja i allefall i forhold til hjemmefra. Ei på jobben hadde nevnt at de hadde kjørt et godt stykke innover med bil. Jeg satset på at det fremdeles var mulig å gjøre det. 

Rallarvegen

Et lite skilt som fortalte at bobiler ikke var ønskelige og vipps nummer for bompenger, ja så la jeg i vei innover en forholdsvis brei grusvei. Etterhvert ble veien både smalere og mer humpete.

Rallarvegen

Det var like varmt som dagen før, eller kanskje varmere. Det som overrasket meg var mengden av hytter langs veien. Tett i tett lå de innover fjellet.

Rallarvegen

I mars 1894 vedtok Stortinget at det skulle bygges en jernbaneforbindelse mellom Christiania og Bergen. Bergensbanen skulle bygges over høyfjellet via Haugastøl og Finse. Før anleggsarbeidet som var et av de til da mest krevende jernbaneprosjekter i Europa, kunne settes i gang måtte det bygges anleggsveier fra Voss, Flåm og Geilo frem til den traseen som banen skulle følge.

Rallarvegen

Dette var en av de første store oppgavene som måtte løses. Alt som trengtes av forsyninger og utstyr måtte transporteres fra bygdene og opp til høyfjellet. Gjennom en kort og hektisk sommersesong gikk det daglig hundrevis av hestetransporter innover fjellet med materialer og utstyr. På begynnelsen av 1900-tallet var det bortimot 2400 mann i anleggsarbeid på Bergensbanen. "Rallar" var betegnelsen på anleggsarbeiderne, ofte utenlandske, som bygde jernbanene i Norge. Dette ga senere transportveien det populære tilnavnet Rallarvegen.

Rallarvegen

Det var folk i alle aldre og i alle fasonger som syklet. Overraskende mange som ikke brukte hjelm. De hadde den på styret eller på bagasjen eller festet til sekken. Greit nok at det var ulidelig varmt, men hjelmen er det jo såpass mye lufting at det hadde lønt seg å ha den på.

Rallarvegen

Jeg må vel si at jeg er bitte litt overrasket over at denne veien er så populær. Det er en helt vanlig grusvei over et helt vanlig fjellstrekke. Jeg har vært andre steder i Norge som det er finere. Men det er vel som Galdhøpiggen, Bitihorn, Besseggen, Prekestolen og Trolltunga, samt alle de andre stedene som "alle andre" har vært og skryti hemningsløst av stedet. 

Rallarvegen

Jeg unngår bevist slike steder, for jeg veit at jeg har en annen forventningslist enn andre som er i fjellet bare for å kunne si til alle andre at de har vært der. De som sliter seg opp på en topp for å ta en selfie så de kan oppdatere profilbildet sitt på sosiale medier.

Rallarvegen

Jeg sier ikke at det ikke var fint der, men jeg sier at det er ikke så unikt. Jeg tror ikke halvparten av de som sykler der tenker på hva som var grunnlaget for at veien ble bygget. Alt slitet det var for de som sto med hakke og spade for å få lagt ned skinnene til det nye framkomstmidlet over fjellet.

Rallarvegen

Omtrent ei mil kan du kjøre innover fjellet, og hyttene ble færre etter hvert. Veien ble smalere og møtelommene var så si fraværende. Jeg hadde flaks med de bilene jeg møtte, det passet seg sånn på en måte. Så ingen behøvde å rygge lange strekket. 

Rallarvegen

En utrolig flott dag i fjellet med en mengde folk til tross for at det var søndag og skolen har startet igjen.

Rallarvegen

Veien gikk over jernbanetunellen

Rallarvegen

Små vann, små fjelltopper og veien som snirklet seg fram ved siden av jernbanen. Til tider skulle en tro at noe var lagt i ny trasse, for det var forholdsvis stor avstand mellom jernbanen og veien.

Rallarvegen

Det virket som det var veldig mye støv i vannet over fjellet, for når hundene gikk uti så ble det helt grått.

Rallarvegen

Forholdsvis flatt over fjellet, litt småkuppert, men ikke de store høydeforskjellene.

Rallarvegen

Er det logisk at de la veien og jernbanen på hver sin side av et vann?

Rallarvegen

Så var det ikke lov å kjøre lenger og bilen måtte parkeres. Like greit å få kommet seg ut i sola. Jeg hadde kjørt med vinduet åpent siden Haugastøl for å ha litt sirkulasjon. 

Rallarvegen

Hundene stupte ut i vannet for dagens første bad. Det ble ikke det siste skal jeg love deg.

Rallarvegen

Det var stor forskjell på størrelsen på vannene innover.

Rallarvegen

Vi var omtrent ei mil halvannen fra Finse, men jeg kjente raskt at dit skulle vi ikke gå. Det var alt for varmt for hundene til det.


De kunne vel vasset hele veien om det var opp til dem.

Rallarvegen

Et blikk tilbake og bilen var allerede blitt en bitte liten prikk.

Rallarvegen

Det lå noen bygninger langs jernbanen, den vi snudde ved lovet kiosk. 

Rallarvegen

Det var mye "rundt neste sving" til at de egentlig kunne bygget etter en linjal.

Rallarvegen

Jeg lurer på om det er en egen fjellblåveis? Den er både større og blåere enn den som vokser hjemme.

Rallarvegen

Triveligere turfølge skal man leite lenge etter.

Rallarvegen

 Det bærer preg av hardt vintervær over der

Rallarvegen

Til tider var det i lengste laget mellom vannene, for alle lå ikke inntil veien.

Rallarvegen

Da ble det litt forsering av lyng så de fikk avkjølt seg

Rallarvegen

Det var laget ei bru over til en stor stein midt i elva. Brua fra steinen og over til andre siden var ikke farbar, den hang på halv tolv.

Rallarvegen

Et utrolig flott sted som mange rastet. 

Rallarvegen

På bru kanten og brua både svaiet og knaket. Jeg regnet med at det gikk bra.

Rallarvegen

Utrolig stolt av Hailey og Bella som forserer ei sånn bru uten å protestere.

Rallarvegen

Den andre brua prøvde vi oss ikke på, men jeg er sikker på at de hadde prøvd om jeg hadde bedt dem om det.

Rallarvegen

Her så en godt hvor grått vannet var av leirestøv, elle hva det nå var støv fra.

Rallarvegen

På vei tilbake gikk Bella først.

Rallarvegen

Endelig kom toget som jeg hadde ventet på en god stund. Man må jo se et tog om man skal gå langs jernbanelinja i noen timer.

Rallarvegen

Hailey holdt overraskende godt på mange langturer i ferien, så ingen skulle tru at hun har D hofter og 2 på albuene. Gjelder å holde det gående så musklene holder ting på plass.

Rallarvegen

I enden av vannet lå kafeen som viste seg å ha innført kun fredag/lørdags åpningstid. Det er da du skjønner at du har sommerferie litt seint på sommeren. Men det kom ikke snø i fjellet i det minste.

Rallarvegen

Noen bratte fjell var det ved siden av veien, men det var ikke mange av dem.

Rallarvegen

Der fjellet ikke skjermet ble det satt opp levegger.

Rallarvegen

Det var veldig lite sauer på de kanter av fjellet. Men myrulla var det mengder av til tider.

Rallarvegen

Så store runde baller av myrull har jeg aldri sett tidligere. Jeg plukket med meg en bukett hjem.

Rallarvegen

Egen sjarm med myrulla.

Rallarvegen

Tenkte å ta en rotur, men fant ikke redningsvesten

Rallarvegen