Kidnapping i barnehagen

På fredag var det kidnapping på høyt nivå i barnehagen. Nytt snøkaos og en skulle tro at folk aldri hadde hørt om snø engang. Hvor vanskelig kan det være å brøyte veier og kjøre på vinterdekk. Hva i all verden får folk til å tro at det går greit med sommerdekk når det snør store kjerringer?

Men bestemor og Sofie hadde både dekk og bra bil, så vi kom oss på butikken for å handle inn til helga. Når man er på tur med Bestemor så havner det stort sett noe i munnen også. Kan jo ikke være sulten om man skulle slumpe til å sovne i bilen på vei hjem.

Det ble ikke noe soving etter barnehagen, så etter kveldsmat og bading sovnet hun raskt klokka åtte om kvelden.

Skikkelig uthvilt due som etter 12,5 timer søvn slukte frokosten i dag tidlig. Kenneth var litt oppgitt over at jeg slipper å opp halv seks med henne når hun ligger her.... Godt sovehjerte hos meg har hun alltid hatt, fra hun lå her første gangen 4 måneder gammel.

Nå som Dua er i bedre form, så merkes det at foreldrene er blitt smittet. Så jeg kidnappet henne i barnehagen etter jobb på fredag. Jeg fant raskt ut at hun kunne jo likegodt ligge over hos meg, så kunne de få sove skikkelig ut. Patran kom uventet hjem denne helga også, så da ble det dobbelt kos på Sofie.

Det er ikke så enkelt å leike i snøen med votter, men vi var ute en times tid før hun skulle inn for å sove igjen.

Koselig med unger som koser seg ute.

På fredag snødde det så si hele dagen, bare litt regn innimellom, så det var mye kram snø. Nesten overkram, så noe snømann var det ikke enkelt å lage.

Det er ikke ofte en får til bilde av henne uten at hun smiler stort.

Om ei uke nå, så er hun ett år allerede.

Brøytekanter må sjekkes ut.

Hun liker best å utforske ting på egenhånd i sitt eget tempo, så jeg følger stort sett etter og assistere litt i ny og ne.

Så kom pappa og startet med traktoren. Først hjalp vi han med å justere vinkelen så den skulle passe i uthuset.

Så var det bare å vente litt til han var klar for å kjøre på plass skrapa. Det er alltid gromt når Dua er på besøk. Pappa har hun sett så mye at han kan bare ta henne opp på fanget, mens i går var hun litt skeptisk til mamma når de kom en liten tur på kvelden. Da var oldefar sitt fang helt greit. Oldemor fikk litt kos før de gikk hjem og Sofie skulle bade og sove til kvelds.

Litt kjedelig å sitte rolig for å vente på at han var klar til å kjøre, så da ble det mer krabbing i snøen.

Så var det endelig på tide å kjøre

Litt gøy da, jeg var med å kjørte traktor, Kenneth har mange timer i traktoren og nå er Sofie med på kjøretur også.

Sofie ventet i traktoren mens han koblet fra skrapa og gjorde seg klar til å kjøre tilbake til huset.

Jeg tok av utedressen når vi kom inn, så tenkte jeg å ta av ulldressen hun hadde under. Men innen jeg fikk av meg sko og jakke, så var hun langt opp i trappa. Da var det bare å følge etter og kle av henne resten oppe i stua.

 

Vinter'n kom tidlig i år

 

Om du trodde at vinteren forsvant herfra så tok du feil. Det var nesten bart, men så lavet snøen ned igjen. Vinteren kom jammen tidlig i år. Jeg var våken en gang i natt ved halv to tiden, da hørte jeg snøplogen på riksveien. Så når vekkeklokka ringte hadde jeg bange anelser om mengder med snø på gårdsplassen.

Men det hadde ikke kommet rare greiene. Det viste seg at det ikke hadde kommet rare greiene når jeg kom hjem fra jobb i dag heller. Men når jeg var ute på tur med hundene på ettermiddagen, da lavet det ganske godt ned med store snøfiller.

Så fort som det blir mørkt nå etter vi stilte klokka en time tilbake, så rekker man ikke spise når man kommer hjme fra jobb om man vil ha litt dagslys på tur.

Denne uka har jeg vært på tur med flere stykker, så hundene har også fått litt forskjellig selskap. I morgen skal jeg hente Dua i barnehagen, så da blir det nok ikke noe tur. Da skal vi bare kose oss etter jobb.

Jeg liker vinteren jeg, nå har jeg ikke tonnevis med grus på golvet utenfor soveromsdøra når jeg står opp. Nå har jeg derimot masse vann der, for snøen som Bella har dratt med seg inn på kveldsturen har smeltet.

Jeg gikk langs jernbanen, men denne gangen kom det ikke noe tog. Det var egentlig like greit, for det hadde blitt skikkelig snøføyke på oss.

Hele neste uke er det spådd varmegrader, så jeg får vel nyte snøen så lenge den varer.

Godt en har klær som sømmer seg til været når man skal ut på tur. Snøen smeltet litt  og rant nedover fjeset, men så lenge det ikke er iskaldt så er det godt å være ute etter mange timer inne på jobb.

Det begynte å skumre, men det har ikke noe å si. Jeg har alltid trivdes i mørket.

Innen jeg gikk opp bakken hjemme var det blitt mørkt.

Runden om Fiskelaustjern

Hr Yr hadde lovet solskinn, men det ble like mye sol på lørdag som det ble på fredag. Altså ingen verdens ting. Som du ser så ble Pink med på ny tur på Stalla. Denne gangen ble Ingrid med også, med Sofie i bæremeis. 

Denne gangen parkerte jeg litt nærmere bommen, i og med at vi hadde tenkt oss en runde om Fiskelaustjern. Vi måtte jo prøve å holde litt sovetider på Sofie. Men det skjærer seg stort sett når bestemor er involvert. Men denne gangen var det ikke bushing i det minste. Det må vel nesten være første gangen det?

Veldig trivelig å være på tur med disse to. Aldri noe klaging på om turen blir lang eller vi bommer litt på stien. 

Til og med Pink har resignert og skjønner at når disse to dukker opp, da blir det langtur i flott terreng. Så da lønner det seg og ikke være purkete, da ender en opp i bånd.

Hadde de ikke likt hverandre så hadde de ikke gått i samlet flokk hele turen heller.

Fra Stalla og opp til Fiskelaustjern er det en god del høydemeter, men det er en fin runde å gå. Ellers blir det mye fram og tilbake tur om en velger Stalla som utgangspunkt.

Ved Fiskelaustjern stoppet vi for en pause. Greit å få krabbet litt rundt når hun sitter forholdsvis rolig i bærebeisen. Ikke helt ille for Ingrid å få en pause heller, etter alle oppoverbakkene. Ingrid begynner å bli sprek, for det var kun hun som bar Sofie på runden.

Litt vann var også greit å ta seg. Det ble ikke så lange stoppen, for det ble ganske så kaldt og surt å stå rolig. Det hadde ikke vært et vindpust fra bilen, men her blås det faktisk.

Hun hadde fått ros i barnehagen for hvor godt hun trivdes når de var på tur. Hun er jo et stort smil hele tiden.

Ikke er hun noen sinke i trafikken heller.

Greit at hun har gått på babysvømming, men denne temperaturen er nok likk kjøligere enn det vannet hun badet i i sommer.

Etter en runde med sjekking, så var hun klar for mer tur.

Det tok bare litt tid å komme seg tilbake til oss.

Skøyer'n til bestemor det

 

Knytting av lisser, så var vi klare for siste halvdelen av turen.

Veien gikk oppover et lite stykke til før vi skulle svinge ned traktorveien mot bilen igjen.

En liten stopp for å sjekke bleia, men det var ikke behov for noe skifte. Tørr bleie kunne vente til vi kom tilbake til bilen igjen.

Fremdeles til tider ganske klinete nedover her. Her var det ikke kaldt i bakken.

Tre stykker som griper ann problemet på hver sin måte. Hailey oppsøker vannet, Bella går der hun har tenkt å gå om det er vått eller tørt, mens Pink unngår å tråkke i vannet så sant det er mulig.

Pink er ingen sinke på tur, men hun holder seg stort sett til de to andre. Hun har ikke så store svingene på egenhånd.

Litt rolighet for poseringer hadde hun også.

Det var store mengder av både revemøkk og elgmøkk, så det var ikke noe umulighet om det hadde dukket opp noen andre firbeinte på stien.

Akkurat det tok Pink med knusende ro.

Etter å ha sjekket at det ikke kom noen, så kunne de andre være med for et gruppebilde også.

En lettere henslengt Pink synes vi snart bør bli ferdige så vi får kommet oss videre.

Vi nærmet oss veien igjen og da var det ikke lange stykket til bilen.

Sofie sa tydelig i fra at nå var middagstiden passert. Hun måtte ha næring. Da er babymat på pose fantastisk. Bare å skru av korken og hun suger maten i seg.

Takk for turen jenter, det blir nok ikke den siste.