Sånn går no dagan

 

Ja det er litt kos her om kveldene, det går i vedfyring og tv titting, leser litt bøker og ikke minst har jeg holdt på med adventskalenderen. Så nå er det luker fram til 17. desember i det minste. Jeg har noen planer i desember, så det blir vel noen normale innlegg også.

Det har blitt dårlig med bilder denne uka, fornå begynner det jo å bli rimelig mørkt innen jeg er hjemme fra jobb. Spørs om jeg får ta meg noen runder med fotoapparatet i helga. Patran kommer trolig en tur for opplading til neste eksamen. Så da får jeg leike litt restaurant og hotell virksomhet, så kanskje hun vil bli med på en liten tur ut.

Sofie er litt sliten etter å ha vært syk og ikke minst en begivenhetsrik helg, så jeg hentet henne  i barnehagen i dag. Jeg slutter en time før Ingrid på jobb, så da trenger hun jo ikke å ha lengre dager enn nødvendig. Jeg plukker henne opp i morgen også, så kan vi kose oss. I dag kjørte jeg henne hjem bare, for Kenneth hadde kommet hjem fra jobb.

På søndag kveld fant jeg ut at jeg trengte en klipp. Jeg hadde tenkt å klippe meg en god stund, men den pakka jeg klikket meg fram til på nettet ble vanvittig dyr. Så siden jeg bare har vært hos frisør 3 ganger i mitt liv, så brukte jeg heller pengene på en romaskin og klippet meg selv. Så nå er slitte tupper borte og jeg har kortere hår. På jobb har jeg og Vibecke begynt å tømme bomberommet, som har vært brukt til arkiv. Det trenger vi ikke å ha lenger, for de siste årene har vi scannet alle bilag til regnskapet. Første dagen kastet vi to tonn, estimert mengde som er igjen å kaste er tre tonn. Trenger ikke trene når en kommer hjem fra jobb da.

Et magisk liv

 I helga har jeg vært barnepike for solstråla som blir større og større for hver gang jeg ser henne. Enda jeg ser henne rimelig ofte, egentlig. I alle fall en gang i uka, om ikke flere.

I helga har alle unga vært hjemme en tur. Kenneth og Ingrid kom innom på fredag for å avlevere Sofie for helga. Patran dukket opp når jeg kom hjem fra jobb omtrent. Litt seinere på kvelden kom Merethe og Marius. Så i helga har det vært mange familietimer. I kveld kom Kenneth og Ingrid for å plukke opp Dua og de andre dro også hjem igjen. Så nå har roen senket seg i heimen.

På lørdag var det iskaldt når vi våknet. Ja jeg og Sofie var de som sto opp seinest. Det ble litt seint fredag kveld, for Merethe hadde med kake så vi feiret bursdag siden de ikke kunne komme når hun hadde bursdag. Men kvart over ni var hun ferdig badet og tenna pusset, øynene lukket og hun snorket i senga si. Kvart over ti fant hun det for godt å slå opp øynene lørdag morgen.

På lørdag var det sol igjen! Endelig solskinn, det var jammen lenge siden. Jeg har ikke sol hos meg, den kommer igjen i starten av februar. Så vi gikk over på andre siden for å nyte sola. Der er det mye varmere enn på måsasia. Vi hadde ikke gått så lange stunden, men litt bilder måtte vi få til.

Jeg regnet med at det passet å sove når vi snudde for å gå hjem igjen. Jeg hadde hatt på meg litt mye tøy til å gå i sola, men i skyggen så var det ikke mer enn passelig.

Sofie var kald i kinna, men god og varm ellers.

Etter to minutter så hadde Dua sluknet og lua til tante var en anelse stor. Men godt med skinn når en er ute i noen iskalde grader.

En måneds tid nå så snur sola igjen, da går det mot lysere tider og våren. Men før det vil jeg ha skikkelig vinter med masse snø.

I dag sov vi ikke lenger enn til halv ni, hun fikk lagt seg som hun skulle til vanlig tid i åtte tiden. Jeg skjønner ikke at det er slitsomt å være barnepike. I helga har jeg hatt mye hjelp av alle sammen, så det var nesten bare på natta jeg hadde henne. Når vi spiste hoppet hun litt fra fang til fang når hun dyttet tallerken bort og sa ifra at hun var ferdig. Hun er som unger flest og spiser omtrent like mye etterpå når hun får snoke fra våre tallerkener. 

Siden det var overskyet og gårvær i dag, var det ikke mange kuldegradene. Da ble det ulldress med strikkedress utenpå som sovehabitt. Vi gikk på trilletur når det var på tide med en dubb, og vi hadde ikke kommet lange stykket før hun lukket øynene.

Merethe hadde strikket lue, hals, votter, sokker, Rudolfdress og kjole til henne i bursdagsgave. 

Hun våknet før vi var helt hjemme igjen, så da fikk hun sitte og kikke litt rundt. Rudolfdressen var skikkelig stilig, med røde snuter som poppet ut av dressen.

Det var bare oss som gikk tur begge dagene. Patran har eksamen i morgen, så da er det greit å gjøre en liten innsats i helga. De andre foretrakk innelivet, dem om det.

Det ble ikke noe leiking ute i snøen i helga. Snøen var stein hard og ikke så enkel å spa i. I kveld snør det, så jeg hadde håpet den hadde kommet tidligere på dagen.

Hun har ikke begynt å gå ennå, så da er stolen kjekk å ha for litt støtte. Hun dytter den rundt og krabber inn og ut av den som hun har lyst til. 

For å være ærlig, så ser hun mye eldre ut enn kun ett eneste år.

Jeg har plukket fram noen leiker fra ungene var små, så hun har litt å finne på. Hun er flink til å leike med seg selv når vi er aleine, men nå var det tre andre her i tillegg. 

Men når Marius hadde flatet ut på sofaen, Merethe strikka og Patran løste matteoppgaver, da kunne hun leike litt.

Selfie med kamera er ikke så enkelt

Jeg er så glad for at hun har så god tid til å sitte på fanget og kose seg når vi finner fram bøker.

Onkel er grom, og det ser ut som både Hailey og Lurven har funnet ut at det hender Marius har litt å dele med dem.

Uten å røpe for mye, så ble det en liten fotoshoot med nisseluer før hun dro hjem i dag. Det var ei sliten jente som ble plukket opp etter andre dubben sin. Ei hel helg som det har skjedd lite, men mye egentlig for ei lite snuppe. Takk for lånet denne helga! 

Hønefoss i mørket

 

Det er mye å titte på når man tar seg en runde i Hønefoss, etter at det har blitt mørkt. Jeg og Kjersti fikk en skravletur og hundene fikk mengder å snuse på. Kjersti hadde bare med seg Frida, men jeg hadde med begge mine.

Vi parkerte på gamle meieriet for å få en litt annen runde enn om vi hadde parkert på Stadion eller ved Peters øya. Jeg hadde med kamera for å teste litt. Resultatet ble jeg bare sånn passelig fornøyd med.

Det var kommet opp noe lys, men julepynten kommer vel 25. når de skulle ha julegate åpning med nisse og juletrær på både Nordre og Søndre torg. De heter vel vinterlys dette som er hengt opp nå...

Det er litt stusslig i byen, for der finnes det ikke et eneste snøfnugg. På søndag er det spådd litt snø igjen, så det er lov å håpe på litt julestemning i desember.

Stjernehimmel ble det hengt opp to forskjellige steder i fjor, men de rakk jeg ikke å se i mørket før de ble slukket. Men på torsdag fikk jeg sett dem. Om det er så pent er jeg ikke så sikker på, men det blir lyst da.

I helga blir det huset fult, med både Merethe, Marius, Patran og Sofie. Jeg handlet inn i går, så nå er det bare å kose seg i helga, uten stor innsats. Julegavene er jeg ferdig med og jeg skal ikke ha besøk i jula, så da er det ikke mye å styre med. Ikke på to uker i det minste. Trenger ikke pynte før desember.

Gamle Hønefoss hjelpefengsel. I den gamle luftegården er det laget parkanlegg med grusgang, plen og blomsterbed.

Frida, Hailey og Bella. Frida er ikke så veldig begeistret for å posere sammen med Hailey for hun har tuktet henne litt en gang. Da viser Frida respekt etterpå.

Det er et mye finere bygg i mørket med lyssetting, enn det er i dagslys.

Det ble en times runde i sentrum før vi satte kursen mot bilene igjen.

Blir nok finere når julelysene kommer opp.

Det var ikke mange folka å se, de fleste hadde vel hastet hjem for å spise middag.

Det pleier å være mye lys oppover Stabelsgata, men de var ikke hengt opp ennå. Kanskje det ikke blir lys der i år. Området Stabells gate - Søndre torg er en sentral del av Hønefoss sentrum med høy verneverdi. Historien strekker seg tilbake til byens første år. Gateløpet viser tydelig at det har kommet til før den regulerte byen ble anlagt, mens bebyggelsen i hovedsak er nyere. Her er flere store bygårder i jugendstil med en høy grad av autentisitet og høy arkitektonisk og kunstnerisk verdi. Bygningene viser variasjon innenfor stilperioden. De nybarokke jugend gavlene på utvidelsen av Hønefoss Brugs sliperi er blitt et symbol for Hønefoss.

Litt småkaldt, men vi hadde kledd oss godt. Trivelig å tusle rundt i gatene på kveldstid og skravle litt. Vi prøver å holde det ved like, så det ikke går så lang tid som sist.

Fra jernbanestasjonen kan man se lysene fra Slalåmbakken på Ringkollen. Der kjører de snøkanoner for harde taket.

Den gamle jernbanebrua er lyssatt, men de kunne klart seg med halvparten synes jeg.

Julebrustest

 

I går var det julebrustesting på jobb. Personalforeningen har stadig nye ideer om hva som kan være gøy å dra igang. Og siste påfunnet var julebrussmaking. Ikke hadde de ligget på latsiden heller. De hadde handlet inn, ikke mindre enn femten forskjellige julebruser. Husker ikke helt navnet på potetgullet, men det var noe jule greier. Egentlig litt godt etter noen munnfuller, smakte liksom litt bringebærjulebrussak.

Det var skikkelig seriøse saker, med både smak, lukt og utseende. De skulle ha oss til å tippe på produsent, men det droppet jeg glatt. Jeg fant egentlig ganske raskt ut at det er ikke mye god julebrus. Jeg visste egentlig fra før at julebrus ikke er min greie, ikke de røde i det minste. Det var flere av oss som ble overrasket over at flesteparten var røde. Brun er min favoritt.

 Som du ser så var det ingen toppscoring hos meg hverken på det ene eller andre. 

Jeg kan informere om at med så mange forskjellige smaker, som ikke kan karakterers som gode, så  ble magen litt småuggen. En halvt kvalmende følelse når vi skulle spise pølser og pomesfrites etterpå. Vi skulle gi terningkast og legge sammen de tre kriteriene. Så skulle hver sum fra alle legges sammen for å kåre en vinner.

Vinneren ble den til Hamar og Lillehammer bryggeriet med sukker. På andre plass kom Oscar Syltes Rudolf og Nissen. På tredje plass kom den gode gamle Rød julebrus fra Grans bryggeri.