Går ihop

Jeg møtte Kjersti ved gamle meieriet og vi la i vei ned til byen. Det er trivelig å klare nesten hele turen mens det er lyst. Det var ikke før på slutten det var mørkt. Turgåing når det er blåtimen er nydelig uansett hvor man er.

Gåing er genialt enkelt. Du kan gjøre det hvor som helst og når som helst. En gåtur gir overskudd og velvære, noe som gir økt motivasjon til å gi kroppen sunne måltider. Vi får også bedre selvkontroll etter aktivitet, det vil si bedre kapasitet til å stå imot fristelser og ta fornuftige spisevalg. Gode gåvaner er en av de beste gavene du kan gi deg selv når du ønsker god helse, mentalt overskudd og varig lavere vekt. Du trenger verken avansert utstyr eller spesielle lokaler. Og du kan kombinere gåing med andre aktiviteter. 

En liten runde i fengselshagen og det obligatoriske bildet oppe på krakken. Det varierer litt på hvilken av krakkene vi velger. Frida ser litt engstelig ut. Kanskje ikke så rart med slike lømler bak seg.

For noen treningsformer, som styrkeøvelser eller yoga, må du lære deg å trene riktig. Det er ikke nødvendig når du går, for det kan du jo allerede. Når du er ute og går, skilles det ut signalstoffer i hjernen som gjør at du føler deg gladere, tenker klarere og lærer raskere. Du blir mer kreativ og får større kapasitet til å planlegge, ta bevisste valg og bruke selvkontroll. Å gå en tur er faktisk noe av det beste du kan gjøre for hjernen din! 

I det du reiser deg opp og går sakte bortover, blir forbrenningen tre ganger høyere. Skrur du opp farten til rask gange, bruker du 5-6 ganger så mange kalorier som i hvile. Tenk over hvilke fordeler det kan gi deg, lag en plan for når og hvor du kan gå litt ekstra, og gled deg til å høste alle de vidunderlige gevinstene, både i dag og i fremtiden. Å bli en person med gode gåvaner er en av de beste gavene du kan gi deg selv.

Når man beveger seg litt opp i høyden, ja da følger det litt utsikt med i samme slengen. Ser du toget som passerer midt i bildet?

Her har vi praktisk talt hele byen for våre føtter.

Gjennom tunellen var det mye ekko og ingen sikt siden den svinger hele tiden. God sosialisering for hundene. Takk for turen Kjersti!

Färglös

Noen mennesker har en tendens til å oppfatte seg selv og verden i en slags sort/hvitt modus. De har problemer med å se nyansene i tilværelsen og integrerer flere aspekter i sin oppfattelse av seg selv og andre. Enten er det ubetinget ”godt”, eller så er det ubetinget ”ondt”, og dette kan veksle raskt slik at personen kan virke ustabil i andres øyne.

Psykologisk sett handler dette om en slags indre atskillelse mellom det som er positivt og det som er negativt. Å ta innover seg at andre personer kan være både gode og onde er komplisert og forholde seg til. Mennesker som fungerer med splitting som psykologisk forsvar tenderer derfor til å idealisere den andre eller svartmale vedkommende, og det finnes ingen mellomting.

En person, hvis psykiske forsvarsmekanismer sentreres rundt det vi her kaller splitting, kan eksempelvis tviholde på humanistiske verdier, men samtidig være hensynsløs ovenfor sine barn eller underordnede uten å oppleve dette som konfliktfullt. De sadistiske og de idealistiske behovene holdes på sett og vis atskilt gjennom en indre ”psykisk spaltning”.

Personer som håndterer tilværelsen gjennom bruk av splitting, kan ikke fungere i ekte intime forhold, fordi de i alt for liten grad evner å integrere gode og onde sider, noe som skaper kaos, uforutsigbarhet og voldsomme humørsvigninger i deres forhold til andre mennesker, og ofte er det mest utpreget i parforhold og kjærlighetsforhold hvor partene kommer svært nær hverandre.

Noen ganger møter man mennesker som virker tilsynelatende fastlåste i svært negative tanker om seg selv. Dersom man forsøker å påpeke positive egenskaper eller aspekter ovenfor dem, avvises dette kategorisk. I et slikt tilfelle kan det virke som om vedkommende er i en slags ”trassig opposisjon” mot alt som er positivet, men det kan altså dreie seg om en splitting av selvbilde som psykisk sett tjener en bestemt funksjon, men ulempen er at personens selvbilde blir ufleksibelt ovenfor omgivelsenes realitet.

Personen er ufølsom og lite sensitiv for relasjoner som kan være givende og positive, til forskjell fra de uforutsigbare relasjonene fra oppveksten. Ufølsomhet ovenfor motsetningsfulle opplevelser av seg selv var i utgangspunktet en beskyttelsesmekanisme, men senere i livet forstyrrer det mellommenneskelige egenskaper og følelseslivet på uheldige måter.

Hva er hemmeligheten bak svart-hvitt bilder, og hvorfor holder de seg relevante over 150 år etter oppfinnelsen av fargebilder? Er det nostalgi? Er det at de er bedre å formidle følelser? Svart-hvitt fotografering har vært en populær stil siden oppfinnelsen av fotografiet på 1800-tallet, og det er ingen tvil om at svart-hvitt bilder fortsatt har en stor popularitet i dag.

Å ha fotografi som hobby kan ha mange positive helseeffekter. For det første kan det bidra til å redusere stress og øke følelsen av velvære, siden fotografering ofte kan være en avslappende og kreativ aktivitet. Det kan også bidra til å øke selvtilliten, siden man kan uttrykke seg selv gjennom bildene man tar og få tilbakemeldinger på dem.

Fotografering kan også bidra til å øke konsentrasjonen og fokuset, da det krever at man tenker nøye gjennom komposisjon, belysning og andre elementer i bildet. Det kan også bidra til å øke motorikk og koordinasjon, da man ofte må bevege seg og justere kameraet for å få det perfekte bildet.

Vinklingen du tar bildet fra kan påvirke hvordan bildet ditt ser ut. Prøv å endre perspektivet ved å knele eller stå på en stol for å få et mer interessant bilde.

Ett nystan av garn

 

En gang i tiden syntes jeg det var gøy å strikke. Jeg har strikket meg noen gensere og flere hundegensere, når jeg hadde Ronja. Tenkte jeg skulle strikke opp litt restegarn en kveld og gikk for rosa tykt garn og tykke pinner.

Fordelen med tykt garn og tykke pinner er at man ser resultater veldig raskt. Planen var sokker til Sofie. Alt som er smått går veldig raskt og man blir fort ferdig. Ulempen med sokker er at de må være to like. For sokker må være helt like. Akkurat like store, like lange, like breie. Ja helt like.

Begynte så kjønt på helen og syntes det ble ganske brukbart. Men etterhvert som jeg kom lenger, jo større ble sokken. Etterhvert så ble den så stor at det ikke var Sofie som var første tanken når du så den.

Sokken endte opp som veldig mange påbegynte prosjekter før denne sokken. 

Dussinvara

I dagligtale brukes uttrykket «gå tretten av på dusinet» om noe som er svært vanlig eller middelmådig. Dusin ble ofte brukt sammen med gross for pakking og prissetting av småvarer. Nå er det mest vanlig å bruke pakninger på 10 og 100. Andre enheter som har forankring i tolvtallsystemet er:skokk = 5 dusin (60) storhundre = 10 dusin (120) gross = 12 dusin (144) Et eldre ord for dusin er tylft som ble mye brukt i skogbruket for å angi antall tømmerstokker.

Noen ganger føles det som jeg har dusinet fult av katter, men de er bare tre stykker. Lurven er en skikkelig masekatt, har ikke vært borti noen som mjauer så mye om det er noe eller ei jeg. Da føles han nesten som et dusin katter bare han aleine. Oliver er fredeligere, men han vil gjerne ut nå som det har blitt skikkelig mildvær.

 Begge liker de seg i høyden for å få oversikt over eventuelle mus på verandaen.

Daisy har ikke mange minuttene ute om gangen mellom oktober og april. Snø og kuldegrader synes hun veldig lite om.

Daisy har mange timer sovende på skinnfell. Hun liker det godt og varmt året rundt. Jeg har endel skinnfeller så  hun har nok av plasser å kose seg.

Lurven og Hailey kappes om å ligge på leddet i enden av sofaen jeg pleier å sitte. Om den ene ligger der så kommer den andre ganske jevnt for å sjekke om plassen blir ledig.

Lurven er en trøtt sak når han er ferdig med å mase og jamre. Han liker å få det som han vil og er et stort vanedyr. Alt som er endret på er slett ikke greit.

Da er det bare å nyte kvelden.

Cowgirl

 

Og apropos bestemorskills som vi var inne på i går, så er det jammen litt bestemorskills å ta med Dua mi på tur i fjøset. Vi koser oss like mye begge to når vi får hilse på kuene. På onsdag så suset vi oss innom fjøset før vi dro hjem igjen.

 De eldste kalvene har begynt å få kraftfor, så da har de fått egen krok med kraftfor som kuene ikke får tak i. Jeg visste at det hadde kommet flere kalver, Så da var det fristende å ta en tur innom for å titte.

489 som pleier å stille opp så vi ikke noe til denne dagen, men det var et par andre som kom stikkende med mulen sin for kos. De hadde ikke mat i forhekken, men litt lenger inn i bingen så kalvene skulle få tak i maten også.

Det er så morsomt å ha henne med på ting. Hun er så oppmerksom på dyra og hadde ikke veldig lyst til å være med ut igjen fra fjøset. Vi gikk litt fram og tilbake og ble busted på kamera. Ikke bare ble vi busted, vi ble til og med sladret på til Kenneth og Ingrid.

Denne var like nysgjerrig på Sofie som Sofie var på den. Kalven kom nesten bort til gjerdet, men mamman holdt seg tett ved hele tiden. Klart det, man må passe på ungen sin.

Sofie var ikke interessert i sauene denne gangen heller. Jeg klappet nå litt på gutta jeg da. De krever litt oppmerksomhet når en går forbi.

Det er ikke bare bare å ta bilder i fjøset når man skal zoome litt. Da må man bruke begge hender, men Sofie trenger litt støtte. Hun vil gjerne gå selv, men når man er litt ustø ved hindringer er det greit å holde henne litt i hånda. Det er liksom ikke helt nyvasket parkett i fjøset. Selv om vi pleier å grise oss litt til, så trenger vi ikke akkurat bade i kumøkk selv om vi skal bade på kvelden.

Ser ut som det kommer en kalv til også, denne kua var virkelig brei.

Sauene fulgte med på Sofie. Det var mye peking og seeeeee og ooooooo

Vi koser oss begge to når vi er i fjøset. 

Det var en liten en som slett ikke var veldig gammel. Den gikk alene sammen med mamman sin. Lå rolig i halmen og koset seg.

Tenk å ha en så stor og sterk mamma som passer på en. 

Etterhvert fikk jeg lurt henne med meg bort til sauene så vi fant døra ut igjen. Etter litt sauekos så tuslet vi i snøen for å vaske støvler og sko før vi satte oss inn i bilen igjen.

Bestemorskills

 

Det er litt gøy, nei egentlig veldig gøy når det er flere som forteller meg at jeg er ei god bestemor. Da er det ikke så farlig om vi suser litt med vårt og koser oss med mye rart. Jeg er heldig som får lov å hente henne i barnehagen og plukke henne med meg hjem.

Hun spiser det meste, så jeg trenger ikke lage egen mat til henne. I dag var det skinnfri middagspølse og potetstappe som sto på menyen. Sist hun spiste middag hos meg så var det brødskive, tomatbønner, stekt egg og bacon. Bacon var ingen høydare, men alt det andre gikk ned på høykant.

Med slike bestemorskills så slipper man unna med å servere litt dessert etter middagen. Noen flass med potetgull setter Sofie pris på.

Det er ikke potetgull hver gang, noen ganger er det yoghurt. Med gode bestemorskills så kommer en unna med det meste. Det er ikke fri flyt eller mengder. Men en liten håndfull.

I natt fikk jeg ha henne på overnattingsbesøk, og da koser vi oss glugg ihjel omtrent. Når jeg plukker henne opp i barnehagen så lyser hun opp og kommer valsende for å bli med. Så det er ikke bare jeg som setter pris på hennes selskap, hun setter også pris på mitt selskap.

Takk for at dere setter pris på bestemorskillsene mine. 

Allt är inte guld som glimmar

Det er ikke gull alt som glimrer er et norsk ordtak som betyr at 'man må ikke dømme bare etter et gildt ytre', overtatt fra latin "Non omne quod nitet aurum es" Det er lov å bruke hodet og tenke selv, ikke sluke alt rått. Virker det for godt til å være sant, ja så er det stort sett det.

Siden februar har 29 dager i år, så kjører jeg overskrifter som følger alfabetet denne måneden. Så får vi se om det blir klickbite eller reelle emner. Temaene er hentet fra lista til 365+1 dager foto. Bildene er fra Bjertnesgruva som vi var å tittet på i høst.

Noe annet som glitrer og glimrer er soloppganger. Vinter, vår og høst får jeg med meg soloppganger. Men på sommeren er det verre. Soloppgangene på sommeren er ikke så fargefulle som ellers i året heller.