Ettermiddagskos på Kollsjø'n

 

På lørdag ettermiddag kjøpte jeg med meg et par poser med rosinboller og inviterte Kenneth, Ingrid og Sofie med på Nedre Kollsjø'n.

Vi måtte parkere i vegkrysset da det fremdeles lå endel snø i veien. Vi skule sjekke snødybden, om det kunne gå bra med en hengekøyetur snart. I alle fall før myggen blir for iherdig.

Skyggepartiene av veien var det snø til midt på leggen, der det hadde vært sol var det bar vei.

Utenfor veien var det nesten sommer allerede.

Flekkevis framkommelig, så det ble ikke så lang tur som vi hadde tenkt. Vi gikk nemlig for joggeskoføre... ja vi ble våte på beina. Aldri skjedd før når vi har vært på tur Ingrid...?

Det endte opp med at vi satte kursen mot vannet der bergrabbene var blitt bare i solskinnet.

Vi endte opp ute på odden der Kenneth og Sofie overnattet i telt i fjor høst,

Vi slo oss ned på stokkene rundt bålplassen og Sofie var ganske rask til å be om bollene hun var blitt lovet,

Bella nyter badelivet, ikke bare en gang, men flere.

Sofie var ikke helt enig i at Bella kunne bade.

Sofie ville bytte sin bolle med Kenneth da hans hadde flere rosiner enn det hennes hadde.

Smakebit med rosin

Vi koset oss en god stund i sola

Varga koset seg veldig 

Ikke alle steder som har naturlige stelle bord tilgjengelige

Amcar utstilling

Det er ikke så ofte det skjer noe i Hønefoss, så når det er noen arrangementer så blir det sosialisering på Varga. Kjersti liker Amcar og Frida trenger også litt sosialisering.

Velkommen til Amcar utstilling på Søndre torv i Hønefoss lørdag 27. april. Her vil du få muligheten til å se et bredt utvalg av amerikanske biler, møte bilentusiaster og eierne av bilene. Kl. 13 er det premiering. Det vil selvfølgelig også bli mulig å få seg en skikkelig amerikansk burger!

Amcar Hønefoss ble startet i 1981 av lokale entusiaster, med navnet “US Car Club of Buskerud, region Hønefoss”. I 2009 ble klubbnavnet endret til AMCAR Hønefoss. Klubben har sitt samlingspunkt i gamle Hen Mølle, som de kjøpte og pusset opp i 2003. Her arrangeres sosiale sammenkomster for klubbens medlemmer som i dag teller 175 medlemmer.

Det var overraskende mange biler i sentrum. Det var fult på torget og i flere av sidegatene.

Jeg har ikke særlig sans for gamle biler, men de er greie å se på.

Det var en god del kjentfolk i byen denne lørdagen. 

Surfing og sommerfølelse

Frida og Varga var veldig samstemte på hvor de skulle lukte.

Varga fant en bitte liten hund som ble ganske begeistret for. Det virket som det var ganske gjensidig,

Lokalavisa hadde også en artikkel om denne samlingen.

Etterhvert satte vi kursen mot kafe Clint, jeg kunne friste Kjersti med varm sjokolade.

En liten smak av sommer, det var ganske varmt i sola.

Sikkert en bil for enhver smak.

Noen biler var mer blikkfang enn andre

Varga oppførte seg som hun aldri har gjort annet enn å være med på kafe og drikke varm sjokolade

Skjønner at jeg ikke er ofte på kafe for jammen var det en jævlig stiv pris på en liten kopp med godt lunken sjokolade.

På besøk hos Mumi

 

Jeg har vært på besøk hos Mumi igjen. Vi hadde det skikkelig kult, alltid gøy å få være med på nye plasser. Sist jeg var hos Mumi var det endel snø fremdeles. Vi har begge vokst ganske mye på den måneden som har gått siden sist.

Kjekt å være på besøk hos henne så får jeg sjekket ut litt av nærmiljøet. Når jeg blir litt eldre så er det stor sjanse at det blir gåtur hjemmefra og ut til Mumi for å gå hjem igjen etterpå. Ikke sikkert jeg orker å leike så mye da....

På torsdag løp vi om kapp, sjekket ut pløya og litt småskau. 

Vi hadde et par diskusjoner om hvem som var sjefen, det må jo være lov å prøve seg...

Det er gøy å løpe sammen med noen som løper like fort som meg og som er like stor som meg.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor de skulle drive med inkallingstrening når vi var så godt i gang med å leike. Vi sneik oss rundt hjørner og gjemte oss bak storballer og hadde det knallgøy. Så ropte de  navnet vårt og da måtte vi jo løpe tilbake til dem da... 

Men vi brukte ikke mange sekundene på å løpe avgårde igjen etterpå, gjerne i motsatt retning. Det var jo ikke sikkert de fulgte med på oss hele tiden, så vi kunne sjekke ut litt mer.

Regner med at det snart blir en playdate til. Vi trenger jo å få utfolde oss litt. 

Det er gøy å være valp og oppdage nye ting og nye steder. Jeg fikk være med aleine på tur i helga også. Det er gøy når de to andre må være hjemme og jeg får lov å tusle med på tur. Jeg skjønner at de andre trenger tur også, men jeg liker aller best å være med aleine.

Gjeterhunden ble avlet frem i grensetraktene mellom Skottland og England. Først etter 1900 ble navnet border collie brukt. Før dette ble den antagelig kalt “working collie dog” eller lignende. Det første offisielle NM i bruk av gjeterhund ble arrangert i Verdal i Nord-Trøndelag i 1978. De første åra ble arrangementet holdt bare annet hvert år, men fra 1984 har NM i bruk av gjeterhund blitt en årlig festforestilling for gjeterhundfolket.

Gjeterhundens historie i Norge kan deles inn i to tidsperioder; før og etter første halvdel av 1950-årene. Det er bare i denne siste tidsperioden det har vært jobbet bevisst og profesjonelt for å få utviklet og satt standarder for gode gjeterhunder i Norge.

Det første ordentlige gjeterhundkurset som Ødegård holdt, var i Fyresdal våren 1963. Om høsten gikk kursdeltagerne opp til gjeterhundprøve. Senere gikk det slag i slag med både kurs og prøver. Fram til 1975 var Ola Ødegård nesten alene om å reise rundt som instruktør og gjeterhunddommer for Norsk sau- og geitalslag. Dette året ble det laget et program for opplæring av instruktører i bruk av gjeterhund. I tida fra 1975 til 1985 har 89 personer fått slik opplæring i Norsk sau- og geitalslags regi. Deretter har interessen for gjeterhunder vært økende.

Det kan være liten tvil om at det er Ola Ødegård som har vært den største drivkraften bak det arbeidet Norsk sau- og geitalslag har gjort for gjeterhunder. Glemmes skal heller ikke Andres Krogedal, som sammen med Ola Ødegård er pionerne i gjeterhund-arbeidet i Norge.

Rundt om i verden er det flere hunderaser som blir brukt som gjeterhunder, og enda flere raser har vært innom dette arbeidet men er ikke lenger brukt til dette. Det er særlig to hunderaser som egner seg godt som gjeterhunder. Border collie og australsk kelpie. Det som spesielt kjennetegner disse to hunderasene er deres evne til å ringe inn og samle de dyrene de er satt til å arbeide med. 

Denne egenskapen finnes naturligvis i varierende grad innen de forskjellige individene i rasene, mange nybakte gjeterhundeiere har misforstått denne verdifulle egenskapen. De har trodd det måtte være noe feil med hunden deres som alltid ville springe rundt og møte dyra slik at eieren ikke fikk jaget dem fra seg. Det er nå allment kjent at nettopp dette er styrken til disse hunderasene at de vil samle dyrene og drive flokken mot føreren.

Gjeterhunden er først og fremst et arbeidsredskap for småfebonden. Den er en viktig del av sauedrifta. Bruk av en dressert gjeterhund gjør at en kan flytte dyrene uten å påføre dem unødvendig stress. Sauene oppfører seg ofte mer rolig når vi benytter en dresert gjeterhund enn om vi skal gjøre samme jobben ved hjelp av folk. En god gjeterhund gjør jobben for flere, men det sies også at en dårlig gjeterhund skaper merarbeid for flere. De fleste som har en gjeterhund bruker den til det daglige arbeidet på gården, tilsyn i beitetida og hjemsanking av sau på høsten. Det er også noen som har gjeterhund uten å ha sau selv, som ofte bruker den til å hjelpe andre med nedsanking fra fjellet eller i skogen.

Norsk Sau og Geit er raseklubb for border collien og working kelpien. Det er derfor fokus på disse rasene her, og det er også disse rasene som har størst utviklet gjeterinstinkt. Instruktører velger individuelt om de ønsker å ha med andre raser. Om du har en annen rase kan man ta kontakt med sin egen raseklubb for informasjon om gjeting, eller hvis man er usikker ta kontakt på gjeterhund@nsg.no. Man kan også kontakte fylkeslagene for mer informasjon om kurs i sitt fylke.

Jeg for min del har tenkt å starte med å gjete Mumi. Hun er nemlig ganske selvstendig og stikker stadig fra meg.

Da prøver jeg å løpe på siden av henne så hun ikke får løpt i den retningen.

Mest gøy om Mumi holder seg i nærheten når jeg er på besøk, ikke sant?

Men vi kan jo bli enige om å beine av gårde og gjemme oss...