Skulpturer i Hønefoss

I Hønefoss sentrum finnes mange skulpturer og severdigheter. En runde i sentrum i nydelig solskinn, med fotoapparat, så skal jeg vise deg byens skulpturer. De fleste har jeg bilder av fra før, men mange avdem så er det en hund med på samme bildet. 

Det er endel steder i byen som blir finest i sola tidlig på morgenen, andre er bedre i kveldssola.

Fossen i Hønefoss er fin når ikke Kraftverket tar alt vannet til sin vinning og pengelaging. Hver vår med flott nytt lysegrønt lau på trærne og vannet som flommer. Bare et norsk flagg som vaier i bakgrunnen som mangler.

Så var det resten av runden rundt i byen for å fotografere flere statuer.

Midt på søndre torg er det en fontene.

Fra søndre torg og oppover mot byens kjøpesenter står skulpturene tett.

Anker, Osloveien 1 foran Rådhuset. Skipsankeret, som er en gave fra vennskapsbyen Emmeloord, stammer fra Zuidersjøen i Holland på 1800-tallet.

"Lek", Per Ung (1933-2013) Foran inngangen til rådhuset.

"Bauta med Relieff", Carl Paulsen (1896-1973). Relieffet viser marineflygeren Leif Dietrichson fra Hønefoss som blant annet deltok i Roald Amundsens polflyging i 1925 og Latham-hjelpeekspedisjonen i 1928 da alle omkom i nærheten av Bjørnøya. Bautaen med relieffet i bronse (1941) står i Søndre Park.

"Blåveispiken" Ivar Sjaastad (f.1959), Fengselshaven i Hønefoss sentrum. Gave fra Sparebank1 Ringerike til Hønefoss' 150 års-jubileum.

"Kraniet", Per Inge Bjørlo (f.1952), Fengselshaven i Hønefoss Sentrum.

"Binne med unger", Skule Waksvik (1927-2018). Bronseskulpturen er plassert i gågaten mellom Søndre Torv og Norderhovsgaten.

"Bjørnunge", Skule Waksvik (1927-2018), plassert i gågaten mellom Søndre Torv og Norderhovsgaten.

"Elgen" Skule Waksvik (1927-2018), Søndre torv.

"Larvikitten", Ingunn Schanche (f. 1967). Fontenen er plassert ved Løchen Fogt-gården.

"Liten Bjørn", Skule Waksvik (1927-2018), gågaten mellom Søndre Torv og Norderhovsgaten.

"Fole" Skule Waksvik (1927-2018), Løchen-Fogt-gården, Søndre torv.

"På skolevei", Solveig W. Schafferer (f. 1928), bronseskulptur i gågaten mellom Søndre Torv og Norderhovsgaten.

"Stående binne" Skule Waksvik (1927-2018), plassert i gågaten mellom Søndre Torv og Norderhovsgaten.

"Kornbindersken", Asbjørg B. Borgfelt (1900-1976), Kirkegaten. Symbol og varemerke for øl laget av maltet korn ved Hønefoss Bryggeri (1854-1975)

"Hønsegruppe", Skule Waksvik (1927-2018), plassert på grøntområdet i krysset mellom Fossveien og Arnemannsveien.

"Ringerikspiken", Ståle Kyllingstad (1903-1987). Fontene (1952) ved kraftverket og Arnemannsveien.

"Vassfarbjørnene", Ståle Kyllingstad (1903-1987). Skulpturer i granitt (1952) plassert på nordenden av Hønefoss bru.

"Hattemakerkrigen" Asle Raaen (f.1934). Hønefoss bru. Hva denne feiden dreide seg om kan du lese om i et tidligere innlegg.

"Minnesmerke Over Falne", Ståle Kyllingstad (1903-1987). Bauta i granitt (1947) i Nordre Park til minne om falne på Ringerike under krigen 1940-45. 

"Oppgangssaga", Knut Steen (1924-2011), plassert i fossen i Hønefoss. Stål, 1979. 

Skulpturen er et symbol på byens sagbruksdrift ved fossen, med røtter fra 1600-tallet.

"En Glad Gutt", Solveig W. Schafferer (f. 1928, Tyskland), Hønefoss skole.

Odelsjenta

 

Det ble frokost på verandaen og plutselig fikk vi høre at pappa startet opp traktoren og kjørte til skogs. Da var det ei som var kjapp til å skulle ut på tur. Jeg hadde mistanke om at hun ikke bare hadde tenkt seg en liten tur på gårdsplassen. 

I skauen er det mye rart å sjekke ut for sånne små. Det kommer kanskje av at de er nærmere bakken enn oss andre. Så da ble det noen stopp før vi kom til traktoren. Pappa skulle fikse på gjerdet, så jeg visste sånn nogenlunde hvor han hadde stoppet.

Selv om det var helt stille i skauen, så visste vi at vi var på riktig vei. Vi så sporene etter traktoren.

Endelig fant vi traktoren og vi kunne sjekke forholdene

En liten dytt i rumpa, så kom hun seg opp på egenhånd

Her var det mange knapper å trykke på og spaker som man kunne dytte på.

Det var ei som var skikkelig fornøyd med en traktor tur helt på egenhånd.

Latteren satt løst en stund da, og hun frydet seg skikkelig

Litt skuffa for at tuten ikke virket

Da vi var ferdig kjørt så gikk vi for å finne oldefar. Når man driver med gjerde mot utmark så kan man trenge litt hjelp fra små odelsjenter.

Og er det noe som Sofie er, så er det hjelpsom.

Så stor er Sofie

Sakte, men sikkert nærmet det seg tiden for en liten dubb. Så vi tuslet hjemover igjen. Det tar jo tid det med sånne små som må sjekke ut hver minste pinne til tider.

Det var litt mygg i skauen, så det var greit med lange ermer på genseren.

Ikke alle pinner er like enkle å få med hjem

Ingen skal hevde at hun ikke prøvde

Nei, den måtte nok ligge igjen

Det kommer til å bli mye tyttebær til høsten.

Litt drikke, tørr bleie og så var det klart for en dubb

Man skal kose seg litt hos bestemor, så det ble litt jordbær dyppet i vaniljeis også før dubben

Brått så sees vi igjen

Løvetann som står på krava

 Jeg er heldig som har en veranda. Ja jeg har en veranda, det har de også på slottet. Enda de sier at kongeparet står ute på slottsbalkongen 17. mai og vinker til folket. Vet du forskjellen på terrasse, balkong og veranda?

Jeg visste ikke jeg heller, så jeg måtte sjekke. Beskrivelser som folk bruker omhverandre har stort sett en nyanseforskjell på hva de egentlig beskriver.

En terrasse er en avsats på bakkenivå som er tilknyttet 1. etasje på bolighus. Det er som regel inngang til boligens stue fra terrassen, og ofte er det også en trapp ned til hageområdet. Terrasser kan bygges i tre, betong eller stein, og er åpne uteområder uten tak. Et utegulv som ligger på bakkenivå, kalles platting. Terrasse er avledet fra det latinske ordet terra, som betyr jord. På boliger med flatt tak er det ofte takterrasse. Et slikt uteområde må, naturlig nok, være inngjerdet. En takterrasse kan også omtales som en takaltan.

En utendørs høy bygningsdel som hviler på søyler, stolper eller tilbygg heter en altan. Altaner er fundamentert til bakken og har ikke tak. En uteplass over en garasje eller et inngangsparti er en altan. Altan betyr høy, og kommer fra det latinske ordet altus.

En balkong henger fritt på bygningens fasade, og er ikke fundamentert i bakken. Ofte ser man balkonger på høye boligblokker. En balkong er ofte mindre enn en veranda, og er gjerne en fortsettelse på gulvet i rommet innendørs. Balkong kommer fra det franske ordet balcon, og betyr bjelke. En fransk balkong er ikke et uteområde, men består av doble balkongdører i glass som vender innover i rommet eller en skyvedør. Den franske balkongen har dermed ikke gulv, men kun et rekkverk som stikker minimalt ut fra fasaden. Det er vanlig med franske balkonger på bygninger i Italia, Portugal, Spania og Frankrike.

En altan og en veranda er begge uteområder på boliger. En veranda har imidlertid tak, noe en altan ikke har. En veranda har som regel 2 vegger, tak og rekkverk. Noen verandaer har glassvegger, der deler av denne kan åpnes og lukkes. Dette kalles glassveranda. Verandaer har som regel inngang til boligens stue, og noen verandaer har trapp ned til hagen. Verandaer er vanligvis fundamentert til bakken eller til utbygg, og kan ha stolper for å understøtte taket.

Det var ikke helt enkelt å blåse bort frøene på denne løvetannen. De satt ganske godt til tross for at Varga prøvde å hjelpe til også.

Men Sofie er ikke den som gir opp etter første forsøk.

Hun ba om hjelp og jeg tenkte, hvor vanskelig kan dette egentlig være da?

For å si det sånn, disse barna til denne løvetannen var ikke klare for å fly ut i verden på egenhånd.

Vi fant en ny løvetann, men den var ikke særlig villig den heller. Men vil du ikke, så skal du. Så da ble de nappet av med fingrene isteden. Kastet opp i lufta og blåst av gårde. Ikke helt samme effekten, men...

Når vi gav opp løvetannblåsing, så var det Oliver som fikk oppmerksomheten. Der Sofie går, der går Varga

Når det nærmer seg slutten på en lang dag, da er Varga god å ha for ei sliten lita jente.

Glad min hage minner mest om den øverste isteden for den nederste.

Sommeren er her

 

Sommeren er her med torden og lyn. Sommeren er her med lange lyse kvelder på verandaen. Sommeren er her med både soling og bading. Jeg håper sommeren i år blir lenger enn den i fjor. Sommeren er her for å nytes, og jeg er ganske flink til det så langt,

Når man sitter på verandaen og leser til det blir så mørkt at man ikke kan se skrifta i boka lenger. Da trekker jeg inn og nyter resten av kvelden der, Jeg er vel ikke den som er raskest til å finne senga om det er sommer eller vinter.

Med sommerkvelden på verandaen så får man med seg mange øyeblikk med flott himmel. Hver kveld har sin egen himmel. Hver kveld har sin egen ting jeg setter pris på. Hver kveld har sin egen ting. Det gjelder ikke bare sommerkvelden, men kvelder gjennom hele året. 

Litt dårlig timet å knekke den midtre toa når det bare er ei uke til ferie, men satser på at det går ann å fullføre noen fjellturer av like vel. Om det ikke går så får jeg ta bilen og nyte en grøftekant isteden. 

Det har blitt litt barnepike kos, og mer kos skal det bli noen helger framover. Håper på fint vær så vi kan kose oss litt ute og ikke bare sitte inne. Nå i helga rakk vi både traktorkjøring og rompetrolltitting.

Jeg ser med glede at Hr Yr mener temperaturen skal senke seg litt utover i uka, men at det skal komme noen regnskurer hver ettermiddag der er jeg ikke fult så glad for. Det har jo bøtta ned her i det siste, så noe akutt behov for nedbør er det ikke.

Jeg kan sikkert repetere det i det uendelige, det at jeg ikke fungerer så godt når det er varmt. Da blir det en ettermiddagsdubb på verandaen, etter jobb. I helgene blir det en dubb på solsenga på formiddagen og en dubb på verandaen om ettermiddagen. Ikke smaker maten heller, så middag er av sjeldenhetene.

Fersken, vannmelon og vaniljeis med jordbær er godt. Men å kalle det næringsrikt og variert kosthold kan vel diskuteres. Da er det jo greit med litt barnepikejobbing. Da må man lage litt mat som smaker og som kanskje er enten stekt eller kokt.

Nå skal jeg nyte sommeren og håpe at det blir en sommer som passer meg.

Gudmoren

Wilma Lind står overfor en ny, intrikat drapsgåte. Uteliggeren og politikjenningen Bønna blir funnet skutt i Spikersuppa på selveste nyttårsaften. Snart dukker det opp enda en uhyggelig drapssak; en hardt trafikkskadet kvinne er brakt til sykehus for operasjon på intensivavdelingen. Neste morgen er pasienten forsvunnet. De finner henne etter hvert i sykehusets likkjeller. Hun er ennå ikke obdusert, men har et stort arr over brystet. Overlegen forklarer situasjonen til politiet: «Hun var i live helt til noen opererte ut hjertet hennes.» Wilma stirrer på den døde kvinnen. Et kaldt gufs går gjennom rommet.

Slett ikke av de verste bøkene jeg har lest. Det var en javn handling gjennom hele boka. Enkelt å henge med på det som skjedde og slutten var uten løse tråder. En gjorde seg noen tanker om hvem som var morderen, man hadde jo sine mistanker etter hvert.