Fjelltoppjakten på Sandvasskollen

 

Jeg og Åse har snakket om at vi må klatre oss opp på Sandvasskollen. Jeg har vært der en gang tidligere for mange år siden. Om du skal gå til Gyranfisen fra Vidalen er det samme utgangspunkt. Denne gangen var vi enige om å gå opp veien jeg kom ned sist. Det var enklest for oss å møtes i Vidalen, da det blir midt mellom oss. Jeg lovet dessuten å hjelpe Kenneth med å ta opp båten på Buvasskoia på veien hjem.

Så langt inn var det kommet snø, men det gikk helt greit å gå i. Vi snakket litt om at vi kanskje burde tatt på oss piggsko for å komme oss opp på toppen for å sjekke inn i Fjelltoppjakten.

Man får raskt høydemeter når man tar veien oppover fra veikrysset i Vidalen. Med høydemeter så får man også utsikt. Jeg fant ut hvor jeg skal prøve meg for å komme opp til flabergne i Vidalen.

Det er ikke så bratt oppover, men det stiger jevnt. Det er en 350 høydemeter på 3 kilometer omtrent. Turen vinterstid går opp og ned, på sommeren kan man lage en runde av det. Da blir det en lengre tur.

Etterhvert som vi klatret oppover så ble det litt mer snø og vi snakket om at det kanskje kunne være skikkelig glatt å komme helt opp på toppen for å sjekke inn i fjelltoppjakten.

Frida og Varga var stadig på noen avstikkere, mens Una og Bella tusla i beina våre både oppover og nedover. Gamle damer holder sammen.

Der veien går over til sti står det ei hytte i enden av ei myr. Skikkelig trivelig lita koie.

Der oppe er toppen og der er det grå flekker fremdeles, så vi har god tru på å komme opp.

Det skulle være et vann i enden av myra, det så vi så vidt til. Der hadde det ikke lagt seg is ennå.

Stien lignet mest på en hinderløype i starten. Ikke alle er enkle å klatre over, så vi måtte ned på kne og krabbe ved et par anledninger. Det er ikke å stikke under en stol at man ikke er like tøyelig og myk som man en gang var.

Bella legger i vei med friskt mot.

Det var ikke små busker som hadde havnet over veien.

Det er noe eget med en verden i gråtoner.

Første glimtet av utsikt utover Vidalen.

Utsikten fra toppen er dermed formidabel. Mildværet i bunnen av dalen. På toppen var det drag i lufta, så det var ikke så lenge vi var der. Vi hadde begge lagt igjen vindtett jakke i bilen.

Vi var heldige, steinene var ikke glatte så vi kunne gå helt greit opp til varden.

På kanten er det litt småglatt, så det er greit å ikke skli utfor kanten. Sånt er fort gjort.

Varga kikker ned på et frossent Sandvatnet, langt der nede.

Langt i det fjerne kunne vi skimte blå himmel, men det ble med det.

Når man er i høyden så er det bare å nyte utsikten. 924 meter over havet så er et ikke mange busene som skygger for utsikten.

Her kommer det ekstra godt fram hvor bratt det egentlig er ned her.

Her er det ingen som ønsker å ta snarveien ned til bilen,

Sandvasskollen med utsikt til Sandvatnet,

Noe som er sikkert er at dette er siste fjelltur uten ski.

Etter innsjekking og bilder av utsikten så er det bare å orientere seg for å finne stien ned til bilen igjen.

* *

Frister det å komme opp og nyte denne utsikten? Det er en fin forholdsvis kort tur som tar et par timer tur retur.

Takk for turen!

På jakt etter istapper

 

Nå som det har vært kaldt en stund så var det på tide å sjekke ut en bekk oppe i skauen, der det ofte er flotte is formasjoner på vinteren. Det er ikke lenge etter en kommer fra jobb før det blir mørkt, så det er bare å nyte de dagene man kan. Jeg lempet ut kattene, så de fikk litt frisk luft, mens vi andre var en liten runde i skauen.

Det kalde været har gjort det meste dekket av rimfrost. Et skikkelig vinterlandskap er det alle steder rundt her nå. Håper ikke varmegradene som er meldt kommer helt hit.

Det blir liksom litt vinterstemning med rim, mens det fremdeles er fullt framkommelig alle steder. Jeg har planer med Åse. En siste innsjekk på fjelltoppjakten før snøen kommer.

De er det bare å knipse i vei og nyte at vinteren nærmer seg. Jeg liker årstids forandringene.

Varga stortrives på tur når hun får løpe løs. Hun tar seg lengre runder når vi er på kjente trakter, enn der vi aldri har vært på tur før.

Jeg hadde med meg fotoapparat for å kunne ta bra bilder av istappene i bekken, uten å måtte stå midt i bekken og kanskje bli drit våt.

Hailey danner litt baktropp med meg. Den store farta er ikke der lenger.

Det er litt frostroser i grøftekanten. Der renner det vann under isen ennå.

Hadde jeg hatt med meg en liten julenisse, så hadde det blitt skikkelig julestemning.

Jentene har knapt tid til noe poseringer, men noen bilder ble det da.

Hailey har bedre tid og kunne så lenge på samme stedet. Hun har blitt en gammel dame, som sjelden jubler for å kjøre bil for å ta en lang tur et sted. Men går vi hjemme fra så er det god fart på henne.

Vi kom bort til bekken, men det var ikke de helt store is formasjonene der ennå. Det er litt rart, for det har vært kaldt og det er mye vann egentlig.

 Men noen bilder ble det da, 

Små detaljer som er et helt bilde i seg selv.

Vannet fosser under isen,

Det er mest klumper nå, ikke de små tynne kunstverkene som pleier å være der.

Det ser nesten ut som iskrem

Hailey sitter pent på kanten og venter på at jeg skal bli ferdig med å fotografere.

Godt det er noen tørre steiner både jeg og Hailey kan tråkke på for å passere. Er det mer vann så blir de glatte av vannet som fryser til.

Det er veldig koselig å kunne høre klukkingen av vannet når det passerer mellom steinene.

Så er det full fart for å komme ned på jordet igjen.

Da er oppladingen klar for fjelltoppjakt med Åse dagen etter.

Nyt resten av helga! Det skal jeg!

 

Julebord i turkomiteen

 Torsdag og det var avtalt et lite julebord i Hønefoss rett etter jobb. Men først så ble det en tur på jobb. Når jeg sto opp i dag tidlig var det nesten 14 kuldegrader, og det fristet ikke mye å smyge seg ut av den varme vinterdyna med flaneltrekk. Med vinduet på gløtt er det ikke til å unngå at det er iskaldt på soverommet.

Jula nærmer seg raskt. Det har ikke kommet snø her ennå, men det har vært kaldt forholdsvis lenge nå, så alt er dekket av rim. Det er mørkt lenge etter at jeg har kommet på jobb. Noen ganger er det stjerneklart og andre ganger er det tunge skyer. 

Vi møttes på parkeringa og satte kursen mot gamle Pampas, som heter Hønen&Hanen nå. Wenche Lill hadde spist der en gang i sommer, men jeg hadde ikke vært der siden de hadde byttet eier ved påske tider.

Maten var grei nok, men den bakte poteten var ikke noen høydare. Kryddersmøret smakte som slik ferdig boks du kjøper i matbutikken. Helt ordinært med en markant paprikasmak egentlig. Ikke var det særlig med grønnsaker som var ovnsbakt heller. Forholdsvis liten porsjon til en litt stiv pris. 

Når man har julebord så må man jo ha dessert. så det ble to kuler vaniljeis pyntet med to blåbær og et bringebær i dag. Neste helg skal jeg på julebord med jobben, da er det ikke julemat da heller. Så det er godt jeg allerede har hatt en "julekveld" uten pakker her. Jeg skjønner ikke hvorfor alle har så mot masse julemat i tiden før jul. Jeg kunne hatt julemat hele jula.

Når vi gikk ut av restauranten så var det bare snøen som manglet på julestemningen skulle bli komplett.

Wenche Lill hadde noen æren og da slo jeg følge med henne inn på Kuben. Tenk min 4 tur på dette kjøpesenteret i år. Det pleier å holde med en gang i året for min del. 

Etterpå fikset jeg et par ting til på vei hjem, men jeg glemte helt å hente pakkene jeg hadde fått melding om at var levert på utleveringsstedet.

Jeg glemte å innom matbutikken for å handle inn til helga når Patran kommer, så da koset jeg meg vel da ettersom tankene var andre steder. Ferdig med julegaver og fri fra jobben i romjula. Da er det snart bare å telle ned dagene til neste år... Om en måned er det skikkelig jul!

Vinteren nærmer seg

 

Når det begynner å se slik ut på kveldene, da vet man at vinteren nærmer seg. Jeg liker vinteren jeg, med snø så man kan gå på ski, noen få kuldegrader så det holder seg. Det er alltids noe å finne på inne når det har blitt mørkt ute. Men med hunder så blir det noen turer i mørket også, noen måneder framover nå

At der er kaldere merker jeg på kattene. Daisy er knapt utenfor døra fra november til april. Kattene er glade i saueskinn, så med fyr i ovnen og saueskinn å ligge på. Ja da er det kanskje ikke så rart at de synes det er kaldt utenfor døra. Til tross for at det ikke er kaldere enn en 6-7 kuldegrader.

Dronninga på haugen følger med på Varga. Varga er snart to år, så nå går det stadig bedre. Det er ikke fult så mye kattejakting inne lenger. Hun er sikkert ganske lei av å få kjeft for aiering inne. 

Favorittplassen til Daisy er kjøkkenstolen ved siden av varmovnen. Men hun er litt selskapssyk innomellom, da kommer hun luskende ut i stua for å få litt kos. 

Oliver drømmer seg bort og sjekker utsikten. Han er vel den av kattene som er mest ute gjennom vinteren. Han har sine runder i nabolaget og blir gjerne med pappa inn om de treffes ute. 

Lurven er den som krever mest oppmerksomhet. Han kunne ligget på fanget og fått kos hele døgnet. Han er den en må dytte bort om man skal spise, hente noe eller om man må på do. På do følger han gjerne etter og skulle helst sittet på fanget der også.

Musene lever nok herrens glade dager nå om høsten. De er ikke så iherdige jegere da.

Vurderte å sende Oliver opp på loftet et par timer, for der er det mus har jeg hørt et par dager nå. De løper over kjøkkentaket og smågnager litt. Jeg må i allefall opp på loftet i løpet av vinteren. Der er det trolig et gedigent vepsereir har jeg misstanke om. Det var mye veps på verandaen i sommer og jeg tok livet av to jordvepsreir. Før frosten kom var det mengder med slike gigaveps som noen kaller geiterams eller monster veps. De har jeg veldig liten lyst til at skal etablere seg der.

Jeg vannet blomster her en kveld og da fikk jeg se at novemberkaktusen hadde satt en mengde blomster. Dette er en liten utgave, men den store jeg har i stua har ikke satt en eneste knopp. Men den blomstret noe i mars.

Kaktuser er nydelige når de blomstrer. Denne her har ikke blomstret på mange år, så kanskje det er en skuddårskaktus isteden for november kaktus?

Nyt høstkvelden

* *

Jeg tømte minnebrikka på det ene kamera i går. Da hadde mikkel rev tatt seg god tid.