Gjengen min samlet

I går var dagen kommet som unga skulle innkassere luke 24 i adventskalenderen sin. Jeg fant ut at jeg skulle bli med innover til Oslo når de skulle på Escaperoom, så kunne vi møtes etterpå og spise litt pizza. 

Siden rommet lå rett ved Ring2 veien så hoppet jeg av ved Vigelandsparken. Jeg har hatt planer om å ta en tur dit på vinteren for å se statuene med snø på og kanskje ikke så folksom park som på sommerstid. Det begynte å bli litt småkjørlig, så jeg tok ambasadestrøket ned til Skøyen og satte meg til å vente den siste halvtimen før de kom til Peppes. 

Team Kveminga, Kenneth, Ingrid, Patran, Marius og Merethe klarte å bryte seg ut innen fristen gikk ut. Her er dommen fra Gatsby Maze.

There was certainly no fumbling around or clumsiness in your group! Straight to the point, immediately unraveling the truth behind Fall’s mystery. You kept it clean and with level heads, straightforwardly broke the maze. Though you had to endure a tiny jumpscare, getting your fingers a bit stuck, and some unpleasantly strong smelling beverages, I hope you still enjoyed yourselves in the past. I certainly enjoyed your kvemingless efforts!

/B.O.B. unit Joy

En vellykket dag og ønske var nå å få felles bursdagsgaver også, så jeg får vel legge hodet i bløt da og komme på noe lurt. De har bursdager fra februar til desember, så jeg har litt tid på meg.

Noen satte stor pris på at jeg kom hjem i går kveld, ikke det at de hadde lidd noen nød så lenge jeg var borte heller. Prinsessa på erta hadde samlet haugen sin i sofaen og sov godt på den. Akkurat som om sofaen er laget av stein og umulig å ligge på uten puter og tepper og aller helst saueskinnet.

Lurven er sjeleglad for at han har klart å kapre stolen før Ronja, for ligger hun først så må han flytte seg. Da kan du tro han jamrer ganske javnt en stund.

Dronninga holder overblikk til alt har roet seg, da kan hun sove også. Kvelden senker seg og jeg skal kose meg!

Liste #4

Hva må jeg gjøre for å få "tømt hodet"? Denne uken skulle jeg sette av minst en time til å gjøre en eller flere av de tingene som resulterer i en "renset hjerne"

Jeg har hatt noen jobber tidligere som ikke var så lure å "ta med seg hjem" så jeg er flink til å legge vekk ting som jeg ikke trenger å tenke på. Den første sjefen jeg hadde var flink til å lære bort endel teknikker. Spesielt en setning husker jeg veldig godt. Hvem sitt problem er det? Kan du få gjort noe med det, om du finner ut at det der ditt problem? Noe må faktisk bare konstateres og vi må lære oss til å leve med det.

Jeg har en tendens til å ta ut psykisk frustrasjon fysisk. Det er jo ikke noe som en litt lang, litt hard fjelltur for å få ut frustrasjoner. Har vel kanskje en liten tendens til å snakke med meg selv også, man tenker gjerne klarere om man sier ting høyt, eller man skriver ned ting.

Man tømmer hodet for gamle ting med å planlegge nye ting. Neste vår skal jeg ha ferdig sådde potter på kjøkkenbenken som jeg skal plante ut på sommeren og høste spiselige ting fra på høsten.

La fingrene gli gjennom myk pels og stikke nesa ned i lang pels, det er til og med vitenskapelig bevist at fungerer bra helsemessig, Hjerterytmen senkes og en lar bare tankene flyte.

Man tømmer hodet når en legger ned en innsats for å få til bra prestasjoner. Når hundene mine gjør det bra i det jeg tar dem med på så betyr ikke noe annet noe akkurat da, eller lenge etterpå.

Hilse på både kjente og ukjente dyr.

Se på andres hunder jobbe og beundre hva de får til når en vet hvor mange timers jobb det er lagt ned i forkant for å få til ting.

Se gjennom bilder som jeg har tatt som jeg er litt over gjennomsnittet fornøyd med.

På tur i ukjent terreng. Da må en konsentrere seg om å vite hvor man er så en kan finne tilbake til bilen.

Hjelpe til med andres hverdagslige gjøremål når de trenger hjelp med dyra.

Få glimt av skogens ville dyr når en ser ut på morgenen eller ettermiddagen.

Disse tre tingene her er vel noe av det som betyr mest for meg for å få tømt hodet om det skulle bli litt fult. Fotoapparat, GPS og treningsklokke. Da kan en se på kartet hvor en har gått på tur, hvor langt det var og høydemeter. Fotoapparatet er med meg nesten uansett hva jeg skal, og skal jeg på tur så må jeg ha det med. På en fjelltur så ligger jeg på en 2-300 bilder.

Tur i ukjent terreng har jeg blitt flinkere til, da er det nye innrykk hele tiden og en får ideer til neste tur som en kan ta.

Sette seg ned i naturen og bare nyte stillheten.

Når jeg er kreativ og prøver å få til noe som kan overraske eller glede andre som er i nærheten.

Hilse på andres dyr gir mye glede, har en fult hode av andre saker så kan en ikke glede seg over øyeblikket. Det siste året har jeg vært mye frustrert så det har blitt mye fysisk aktivitet og nå ser jeg resultatet. Nytt år og nesten et helt nytt liv som en kan ta tak i utover våren.

Vil du være med på årets utfordring?

Hver søndag klokka 12 kommer en ny liste, vil du være med på denne utfordringen og skape deg et lykkeligere liv?  Forhåpentligvis blir listene like godt gjennomtenkt alle som en. Nytt år, så 2019 har jeg skikkelig trua på! Vil du være med så skriv en kommentar i kommentarfeltet.

Me, myself and I

Helgene er litt sånn, men jeg trives godt i mitt eget selskap så det er helt greit. Sove til en våkner får en jo ikke, man blir vekt. Men sånn er det vel når en bor på bygda og naboen freser veien før det har blitt lyst. For de som ikke har hørt en traktor og freser så låter det litt da, når en har vinduet åpent. Men når naboen fikk snudd ved postkassa og kjørt opp igjen så sovnet jeg igjen. Litt småvåken og bare koset meg uten å måtte opp. Hailey syntes til slutt det ble ioverkant mye kos å hun foreslo at vi godt kunne stå opp.

Etter frokost og en tur ute for å måke snø ved trappa og bort til hundegården ble det litt vasking og skifting på sengene. Det hadde kommet omtrent 20 centimeter med snø i natt, så pappa hadde bare tatt ei stripe fra døra og bort til veien før han dro på brøyterunden sin. Jeg skulle ikke ut med noe bil i dag, så det var helt greit for meg.

Når vaskebøtta var parkert og sengklærne hengt opp til tørk så var det hundenes tur for litt lufting. Ronja ble hjemme i dag, for hun er litt utsatt for klumper i pelsen når det ikke er så kaldt. Jeg hadde egentlig bare tenkt å ta en liten tur langt jernbanen og tilbake, men siden hundene ikke får noen langtur i morgen så var det greit å ta runden rundt om hengebrua i det minste.

Men det var bra temperatur og jeg hadde på meg akkurat passe med klær så det var ikke så farlig med litt snø i lufta. Så da ble det til at jeg gikk helt rundt om kirka og denne siden her opp igjen. Den runden er omtrent en mil og i dag tok det et par timers tid. Det var nemlig ikke helt bra brøytet hele runden. Et stykke var det bare en traktor som hadde kjørt, men traktorspor er greie nok å gå i de.

Siden jeg ikke trenger to garasjer lenger så skal vi lage hundehus innerst i garasjen som er ved hundegården. Tessy har nemlig en tendens til å legge seg ved luken når hun har gått inn, da kommer de to andre ikke inn og blir stående ute i hundegården å bjeffe når jeg er på jobb. Mamma er barmhjertig går for å lukke opp så Tessy passer seg og de andre kommer inn i huset for å varmet seg. 

Med et nytt varmerom så kan luka flyttes på det huset som er nå slik at den går ut i den andre hundebingen som bare er i bruk når det er varmt nok ute så de ikke trenger varme i huset. Siden Ronja og Tessy bare går sammen sånn som det passer seg, eller ikke passer seg, så kan de ikke gå sammen aleine i alle fall. Da kunne alle være ute om det er litt kjølig i været også, så slipper mamma å lufte henne midt på dagen da jeg er på jobb. 

De liker godt å følge med på gårdsplassen og ellers på veien som naboen kjører forbi på, det er sikkert ensomt å være inne aleine når hun hører lyder av det som skjer ute. Om et par uker nå så er sola tilbake, da blir det godt å kunne sitte ute på verandaen på hundehuset og sole seg. Det er rart når sola først er tilbake så går det så fort før det er sol hele dagen når været er fint.

Så da blir den ene bingen med tre hus om vi ikke løfter over det ene hundehuset over til den innerste bingen så de får to hver. Men det kan være kjekt å ha de der de står, for de står mot hverandre slik at det ikke blåser inn i dem. Det er kjekt når en har valper. Ja da jeg veit at jeg ikke har noen nå som jeg kan ha valper på, men har da planer om en nyanskaffelse til våren. Om man tenker framover så slipper en endel ekstrajobb når den tid kommer. 

Pappa var nok ikke helt overbevist om å ta noe av en garasje så det ikke blir lang nok til garasje lenger, men jeg skjønte ikke hvorfor jeg skal ha to komplette garasjer lenger. Patran kommer sikkert ikke til å bo her når hun får seg bil. Nå har jeg resten av livet foran meg og det skal jeg gjøre akkurat som jeg vil med. Senke skuldrene og bare nyte.

Glad jeg hadde på meg den vanlige jakka, da gjorde det ikke noe om det begynte å mørkne før jeg var hjemme igjen. Fastsydd refleks skulle vært påbudt på alle ytterklær uansett om de skal være litt pyntet eller om de er til jobb. Folk skjønner jo ikke vitsen med å syns langs veien virker det som. Det er overraskende mange som går i svarte klær i skumringen langs veien. Tror de at de er selvlysende? 

Blodmåne

Jeg har ikke mye data i abonnementet mitt på telefonen, for jeg bruker telefonen stort sett som telefon og litt snap. Jeg tenkte bare å se hvor mye jeg egentlig går i året. Og allerede nå så har jeg gått mer enn jeg trodde. Jeg har heller ingen "venner" på garminlista, så dette er bare for meg selv. 

Det er turen og har man hunder så blir det tur om det regner eller er solskinn. Tror ikke en hadde hatt hund jeg om en ikke hadde satt pris på turene. Men regnværstur er ikke for min del for å si det sånn. Spennende å bruke på ukjente steder så en kan se på kartet etterpå, og ikke minst at en enkelt kan finne igjen bilen. Har spart meg for mange skritt å ha med klokka når en blir litt usikker på korteste veien til bilen når lysta på hjem kommer.

En liten sjekk i januar på hvor mye jeg egentlig går... I 2019 skal jeg bruke GPS klokka ved alle turer og målet for 2019 er 1500 kilometer. Opprinnelig var det 1000 kilometer, men når jeg så hvordan jeg lå ann hittil i år, så justerte jeg det litt opp. 

Hittil i år har jeg gått 10 mil, til tross for forkjølelse og en litt småkald periode. Jeg tømmer ikke klokka hver dag, men når den nærmer seg lite strøm så den skal lades, da er det greit å tømme den først tilfelle det skulle skje noe så det plutselig ble borte.

Det blir hverken det ene eller det andre om det går greit eller skeis. Kun for dokumentasjonen sin del. Jeg liker turer, jeg liker fotografering, hundene må ha aktivitet, så da blir det fort noen kilometer.

Og apropos fotografering så måtte jeg jo prøve meg på litt månefotografering igjen når den nærmet seg full og det var spådd blodmåne igjen.  Måneoppgangen varer ikke mange minuttene, så det er ikke så lang tid en har på seg før hele månen er over åsryggen.

Grytidlig mandag 21. januar 2019 passerer Månen inn i skyggen fra Jorda. Resultatet er en total måneformørkelse som er observerbar i sin helhet fra hele Norge. Det blir lenge til neste gang, så benytt sjansen om du kan! To lyssterke morgenplaneter hilser også på.

En måneformørkelse oppstår når Sola, Jorda og Månen er på linje i verdensrommet og Månen ligger helt eller delvis i skyggen fra Jorda. Hvis hele Månen befinner seg i helskyggen (også kalt umbraen), får vi en total måneformørkelse. I tilfellene der helskyggen bare dekker en del av Månen, er formørkelsen delvis/partiell. Hvis Månen utelukkende passerer gjennom Jordas halvskygge (penumbra), får vi en såkalt penumbral formørkelse.

En måneformørkelse oppstår når Sola, Jorda og Månen er på linje i verdensrommet og Månen ligger helt eller delvis i skyggen fra Jorda. Hvis hele Månen befinner seg i helskyggen (også kalt umbraen), får vi en total måneformørkelse. I tilfellene der helskyggen bare dekker en del av Månen, er formørkelsen delvis/partiell. Hvis Månen utelukkende passerer gjennom Jordas halvskygge (penumbra), får vi en såkalt penumbral formørkelse.

Husk fortiden, legg planer for fremtiden, men lev for i dag. For i går har vært og i morgen vil kanskje aldri komme.

God helg!

Har du ubudne gjester i kroppen?

En høy andel av verdens befolkning er bærere av parasitter. Dette er ofte menneskespesialister som er avhengige av å bo hele eller deler av livet i vår kropp. Litt må man da finne på en søndag og gradestokken viste ganske kaldt. Gleder meg til de er ferdig med oppussingen av museet så en får fult utbytte igjen av å være der. 

Som du kanskje skjønner så ligger jeg litt etter med alt som har skjedd, så her kommer dokumentasjonen på søndagsutflukten min til Naturhistorisk museum. Sist jeg var det så var begge jentene med, det var sommer og det blomstret i Botanisk hage som ligger rundt museet. På søndag lå alt gjemt under et teppe av snø og husene med blomster ble brukt som varmestue av mange andre enn de som var interessert i hva som grodde der.'

Jeg var ute i litt god tid, for det var først til mølla med å få plass da dørene stengte ved 70 stykker. Jeg hadde ingen anelse om hvor mange som pleier å være på slike arrangementer de har på søndagene. Kommer sikker litt ann på tema de har foredrag om også.

Men det var ingen trengsel for å si det sånn. At den vakta holder ut med jobben sin synes jeg er helt beundringsverdig. Unger trenger ikke løpe og hyle når de er på offentlig sted. Jeg har hatt tre unger og de måtte faktisk oppføre seg når de ble med på ting. Ser unger til og med på matbutikker som er under fri flyt. Trenger ikke ha lydnivå som ved et knuseverk med sirener heller akkurat. Det ødelegger jo "opplevelsen" for de som ikke har små unger og synes disse er verdens søteste og må få utfolde seg for enhver pris.

HER kan du ta en titt om det er noe av det som frister deg å ta en titt på. Naturhistoriske museer har en unik posisjon blant kulturinstitusjoner som en formidler av kunnskap og forståelse av naturen. De store klimautfordringene verden står overfor aktualiserer dette ytterligere. Neste år utvider museet sitt tilbud til publikum med et helt nytt Klimahus. Dette blir et av verdens første hus viet spørsmål om klima og klimaendringer.

Mange flotte naturscener som er veldig detaljerte om du tar deg tid til å se nøye på dem.

Her er den berømte "Ida" som er museets stolthet. Ida er verdens eldste hele apeskjelett, og ett av NHMs mest verdifulle utstillingsobjekter. Hun ble kjøpt av museet i 2007, og ble presentert for verden i mai 2009. Vi vet ikke hvem som fant Ida, bare at hun ble funnet i 1983. På den tiden var det ulovlig for private å samle fossiler, og funnet ble holdt hemmelig. Men i 1996 utstedte tyske myndigheter amnesti for alle fossilfunn som var gravd ut i Messel før 1995. Dermed kunne eieren fritt selge Ida på det åpne markedet.

Det skjedde først i desember 2006, da selgeren Thomas Perner tok kontakt med Jørn Hurum på fossilmessen i Hamburg og viste ham et foto av Ida. Messel-sjøen, hvor Ida ble funnet, lå i et krater som var blitt dannet etter et vulkanutbrudd. Under den 300 meter dype innsjøen har det ikke vært langt ned til en lomme av magma, dvs. den smeltede steinen i jordas indre. Fra denne kan det ha sivet ut gasser, spesielt karbondioksid, som har blitt løst opp i vannet, omtrent som i en flaske brus.

Så nærmet klokka seg ett og jeg kunne finne meg en stol i foredragshallen. Parasitter skulle det handle om. Jeg hadde misforstått litt før jeg dro innover for jeg trodde foredraget skulle handle om to dyr som vi har på oss som har en funksjon og som vi trenger. Men det viste seg at det skulle handle om topp ti av over etthundre parasittfamilier. Mange steder i verden er dette et betydelig medisinsk og økonomisk problem. Så mange som søtti av dem er "vanlige" og disse topp ti har millioner av folk verden over,

De vanligste menneskeparasittene bebor til enhver tid over én milliarder mennesker, og parasitter tar årlig livet av millioner av mennesker.



I dette foredraget så vi litt nærmere på de 10 vanligste menneskeparasittene. Einar Strømnes er huszoolog og lektor ved Naturhistorisk museum og en interessant person til å holde foredrag. Han svarte på spørsmål underveis og kunne svare på det det ble spurt om.

På de parasittene som vi kun er mellomvert så følger de blodbanen og gjerne ned i svelg og mage systemet. Men er vi mellomvert så skal vi jo bare "oppbevare" parasittene til de finner sin sluttvert, der de kan legge egg og vokse seg store, før de må innom en mellomvert for å komme til neste stadiet. Her er et tverrsnitt av en menneskehjerne som har parasitter som har gått i dvale i hjernebarken i vente på sin sluttvert. Når de kapsler seg inn kan de dø og skape infeksjoner i området de befinner seg. Hjernen er ikke noe ønsket sted for slik virksomhet. De kan samle seg i alle kroppens organer, ligge å vente i årevis.



Han har doktorgrad på parasitter, men er også veldig glad i andre dyr, spesielt fugler. i tillegg til undervisning har Einar hovedansvar for å passe på de vakre og unike dioramaene i Colletts hus (Zoologisk museum).

Det var ikke dagen for å ha spagetti til middag for å si det sånn.

Når kroppen får for mye av en parasitt så dør den, denne personen var ganske full av ekstra bagasje. Når kroppen dør så rømmer parasittene ut av alle kroppens hulrom. De overlever ikke i en død kropp, de er avhengig av blod og næring for å klare seg. De fleste parasitter trenger en ikke mikroskop for å se, de er tydelige for det blåtte øye. De synes godt på både CT og MR scanning.