Skitur rundt Igletjern

I dag ble det skitur rundt Igletjern, siden jeg bare har ett bånd med strikk så fikk Patran 3 hunder med sele. Ada som er gammel og grå fikk løpe løs med Tessy som er for ung for å dra og Ronja som bare er med. Skal si jeg måtte stå på for å klare å holde følge med dem innover i Fonkalsrudmarka. I lettere kuppert terreng var det bare å stake seg frammover. 

Når de måtte vente så jeg skulle komme meg forran for å ta bilde av dem så gikk det ørlittegrann fort i svingen, men Patran holdt seg på beina.

Patran, Mounty, Malin og Lady i fint driv over myra.

Så var jeg bak igjen... 

Vi som bruker denne skiløypa går samme veien stort sett, da er det minst oppover bakker og mest nedover. Innimellom så er det noen "ukjente" som går "gal vei", dem er det ikke noe særlig tess å møte når en har med seg endel hunder. Men med den farta vi holdt i dag så tok vi jammen igjen noen i løypa! Det er litt nedover og noen svinger før du kommer til ei hump hvor det går oppover igjen. Det er ikke så godt å se noe akkurat der, men i bunnen lå det en liten pjokk på en 3-4 år tenker jeg. Med litt flaks så kjørte vi ikke over han for jeg fikk se mamman i begynnelsen av svingen. Litt opp i bakken opp mot mastene så sto det jammen en unge til som var litt eldre og på toppen av bakken sto han far sjøl med eldstemann og en fuglehund i sele. Så i dag fikk både jeg og Patran testet skiferdigheter med tre hunder i spann, med speilreflekskamera dinglende rundt halsen ... Like ved Flismoen så satt det jamme noen å koset seg med mat! Men vi passerte med sånn nogenlunde flyt uten stopp. Kjempeimponert, for det er ikke hver dag Ada lar en slik sjanse gå fra seg.

Det var ikke så ofte det tugget seg skikkelig, men skal investere i et strikkbånd til så det er litt enklere for meg å holde følge. Jeg har aldri vært så sliten og svett etter denne runden på ski. Når jeg kom hjem kunne jeg vri genseren jeg hadde innerst på kroppen. Ikke bare litt våt på ryggen i dag nei. Ada hang ikke etter heller, så i dag var hun skikkelig sprek. Hun var rimelig sliten når vi kom hjem og fikk lagt seg ved ovnen, er litt spent på om hun vil være med på tur i morgen.

Når små lette jenter må holde igjen ivrige pelsdotter for at'a mor skal få tatt noen bilder forfra også og ikke bare bakfra så er det ikke så lett å få dem til å stå i ro.

Så var runden i skauen over og det er bare jordene tilbake for å komme tilbake til bilen som vi parkerte ved hoppbakken.

Siste innpurt før vi krysser veien for å komme inn på riktig løype igjen. Siste nedoverbakken før det bare er oppoverbakken som er igjen.

Ronja er flink til å holde følge i nedoverbakkene som er litt for bratte til at Patran klarer å mestre hundene og aking, så da har jeg dem. Så i siste slakke nedoverbakken som hun fikk igjen hundene så kom båndet under skia og dermed bak beinet. 

Wups så ble det skikkelig klynge med hunder, ski, staver, bånd og resten av kaoset.

Så var det full fart igjen!

Ingen utpreget slitne... bare fotografen...