Patran syntes det var greit nok å bli kjørt til skolen i dag. Jeg liker vinteren, men når det er så kaldt da er det litt i kaldeste laget for ute aktiviteter. Men har man hunder så har man ikke noe valg en liten tur må man ut. Greit nok å få litt frisk luft om dagen så en holder seg frisk også. Nok av dem som klager over forkjørelser gjennom hele vinteren. På jobben går dem å snufser og hoster i gangen også.
Erfaringsmessig så er det mildere i høyden, da kulda samler seg i bunnen av dalen langs elva. Så når jeg skulle ut med bilen til Sokna så tok jeg like godt med meg alle hundene for å prøve å finne en mild krok i høyden som vi kunne gå tur.
Når en er på tur så tidlig som oss så får en også med seg en nydelig soloppgang. Vi parkerte på Øvre Kollsjøn og gikk skiløypa innover mot Partisanersteinen. På parkeringa var det -22 så litt mildere var det blitt. Etterhvert som vi kom høyere opp så ble det reint mildt. Vil nok tippe på en rundt -10 grader og det var nesten så en måtte lokke opp jakka.
Naturens unike motiver...
Det eneste som var dumt var at sola sakte, men sikkert krabbet seg nedover dalsiden på den ANDRE siden enn der vi gikk. Så den første solstrålen som nærmet seg oss fikk vi ikke før vi hadde startet på tilbakeveien mot bilen igjen.
Vi gikk nesten helt inn til Partisanersteinen før vi snudde og jeg var glad jeg ikke hadde tatt med meg ski i dag. Løypene var stein harde og ikke særlig egnet for ski egentlig. Hadde blitt bra nå med noen cm snø for å myke opp litt og en 15 grader mildere. Da kan en snart ta med nistesekken sin og spise i det fri.
På ukjente stier så er det mye nytt for hundene å sjekke ut av lukter. Snart begynner orrhanen å spille igjen, så da får vi se om vi får til en tur. Den må bli uten hunder, for det er en dårlig kombinasjon... men med litt gaffatape så hadde det kanskje blitt en løsning...
Stemningsfull morgen. Etter halvannen time var vi tilbake til bilen og satte nesa hjemmover for å fyre i ovnen.
Når vi har vært ute på tur og skal hjem i bil er Mounty litt vrang å få inn i bilen igjen. Han vil MER på tur. I dag tok Ronja saken i egne poter. Hun hoppet utigjen av bilen, tok en runde så hun kom bak Mounty og gjenget han nærmere bilen. Til slutt beit hun han i bakbeinet, han hylte og hoppet inn i en viss fart. Hun var kjempefornøyd med seg selv og forsvant etter inn i kofferten. Jeg lo godt for meg selv en stund. Vesle teita loset svære pelsdotten inn i bilen i beste bordercollie stil på sauegjeting. Moounty ble så paff at han egentlig ikke skjønte noe særlig før bakluka var igjen og vi var klare til å dra.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Nyt hver dag, den kommer ikke tilbake. Legg igjen en liten hilsen, så ser jeg at du har vært innom...