Litt sliten i dag

I dag skal vi på langtur, sa mamsen. Vi var borte i nesten 4 timer så jeg ble litt sliten før vi var helt hjemme igjen. Ikke er det så enkelt å finne vann heller, for det har vært kaldt i mange dager uten at det har kommet snø.

Selv om en er på langtur, så må man svinse litt og sjekke ut om det har gått andre firbeinte der.

Jeg kan ikke ta for lange avstikkere, for mamsen venter ikke. Nei skal vi være med på tur så må vi følge med.

Det var litt småkaldt og masse kvister i lyngen, så da fikk jeg genser i dag. 

Sjekk her'a...

Når vi nærmet oss Høgås som er høyeste punktet på turen vår over Holleia, så ble det mange varmegrader og både jeg og mamsen vurderte å kle av oss noe av all ulla vi hadde på oss. Vi liker ikke å fryse noen av oss. 

Så nådde vi toppen! 570 meter!

Det var godt å slippe genseren når det var så varmt i lufta, men når vi kom lenger nedover så ble det kaldere og kaldere. Da stoppet jeg og mamsen for å kle på oss igjen. Blir fort kaldt når en har vært svett mente mamsen... akkurat det vet ikke jeg noe om, men jeg ville ha på meg genseren når vi gikk nedover igjen.

Det meste av turen gikk mellom skyggesider og solvarme. Hele Holleia er ganske kuppert og en må være sikker på hvor man er, ellers kan en fort havne ned mot andre siden av åsen. Da blir det tungt å klatre seg oppover mot toppen igjen før en er på rett vei. Da er det kjekt å ha sånn Garminklokke som mamsen har. Da ser vi hvor langt vi har gått og vi ser hvor vi er iforhold til der vi har gått og ikke minst så er det pil mot nord hele tiden. Også får en sånt tøft kart på data'n når en kommer hjem!

* *

Eneste som er dumt sier mamsen, er at det er i miles, så en må gange det med 1,6 for å få kilometerene som vi har gått.

Så var vi så langt ned at sola ikke skinte noe mer. Der vi bor er det ikke sol om vinteren, så nå er det bare skygge til  begynnelsen av februar. Da er det godt å få på genseren igjen.