Labbeløype Mountain Lodge

I et varierende fjellterreng går labbeløypa fra Mountain Lodge via Noreheim og tilbake til Mountain Lodge. Anbefaler også en tur innom gapahuken på Raudhaug. Ikke glad i å gå på ski? Men glad i å bevege deg på vinteren? Da er de oppkjørte labbeløypene perfekt for deg! 

Labbeløype er ei løype som kjøres med snøscooter og slodd, og som er tilrettelagt for de som vil gå på beina! De er tilrettelagt for at man kan komme tett på naturen på beina uten å være redd for trafikken eller føle på at man ødelegger langrennsløyper. På Norefjell finnes det flere merkede løyper hvor du kan komme det ut uten behov for skiutstyr.

Hr Yr hadde lovet sol på lørdag, så da passet det bra at jeg og Hilde åpnet turåret igjen. Det er lenge siden vi har vært på tur, så nå sendte jeg ei melding og lurte på om hun ville labbe en runde på Norefjell med meg. Sist vi var på tur var til Bukollen om Veslefjell i slutten av oktober. Så da var det på tide med en tur igjen.

Det var skikkelig vårstemning ved Bøseter, så det blir nok fort vår i år. Ingen store mengder med snø som skal smelte der i år.

Det sto flere steder på nettet om labbeløypene på Norefjell, men vi fant kun ei løype. Den gikk fra hotellet til Kjærlighetshaugen. Om det var for at det var alt for lite snø i terrenget eller det var kun første året at det var flere varianter av dem. Det vet jeg ikke.

Vi slo oss ned et par minutter for å skrive oss inn i turboka. Sjekket kartet for å finne ut hvor labbeløypa gikk videre, for skilting var det ikke akkurat flust med der.

Det var både bålpanne og ved der, så før vi gikk igjen kom det en småbarnsfamilie for å grille pølser.

Vi fulgte labbeløypa et stykke til og kom opp til kommunegrensa. Der var det satt spor bort til skiløypa og labbeløypa forduftet liksom i løse lufta. Så da fant vi ut at vi måtte følge skiløypa tilbake til Kjærleikshaugen.

Det var et par ganger iløpet av dagen sola holdt på å stikke igjennom. Men den fikk  ikke skikkelig tak. Vi fulgte vel omtrent runden som ligger på ut.no som sommersti. 

Bella og Hilde har vært på tur mange ganger. Jeg skånet Hilde for drainga til Varga. Varga har nemlig glemt alt som heter å gå i bånd disse månedene jeg har haltet rundt. Så nå får det bli stram linje en stund til hun kan oppføre seg skikkelig. Hun har jo vært flink, men mangel på aktivisering har nok gitt en skikkelig energi boost, som ikke lar seg tøyle med en gang.

Når vi kom til Kjærlighethaugen igjen satte vi oss på bordet utenfor og spiste et skolebrød og tok litt drikke. Vi må jo kose oss litt når vi er på tur. 

Så gikk vi tilbake til bilen, men sola så vi ikke noe til før vi var så si hjemme igjen.