61.24136º N

Villmarkstur med Fjellrittet.

Onsdag ved 14-tiden var bilen ferdig pakket og turen gikk oppover til Beitostølen. Jeg og Merethe skulle på vår jentetur for i år. Rideutstyr var innkjøpt og soveposen var i bilen. Vi så virkelig fram til 5 dager for oss selv langt til fjells. Merethe øvelsekjørte hele veien oppover. Druer, potetgull og brus var provianten i bilen, for når vi kom fram skulle vi få middag.

Vel framme så var vi som vanlig litt tidlig ute. Etter å ha hentet nøkkelen til hytta på Beitostølen camping, som vi skulle dele med to andre jenter.

 Ennå var det en time til middag, så vi tok en liten runde for å se hvordan det så ut på Beitostølen. Hvor det er do er vesentlig og finne ut...

Ennå lå det snø i fjellene rundt.

Firemannshytta besto av to soverom med køyesenger, bad og oppholdsrom med kjøkkenkrok.

TV med mange kanaler var det også, så noe som manglet var det ikke.

Her skulle vi møte kl 18 for å få en orientering om turen og fordeling av hester etter ønsker og ferdigheter. Kjempetrivelig "Langhus" i riktig middelalder stil. Der fikk vi servert en enkel forrett, middag og dessert. Forretten var spekepølse, salat og noe ostegreier. Middagen var kjøttkaker og potetstappe med kokte gulrøtter. Til dessert var det fruktkompott.

Før vi dro for å hilse på hestene var det utdeling av salvesker, overnattingsbag, heller til hestene, børste, hovskrape og chaps. De som hadde behov for hjelm og matboks kunne låne det.

Hestene var vel nesten like forventningsfulle som oss for å hilse på neste ukes turkompanjong. Vel tilbake i hytta var det bare å starte å pakke for å få med seg mest mulig til to overnattinger i det fri. Vi kunne pakke med en egen bag med reine klær til lørdagskvelden, for dit ble bagasjen kjørt.

Merethe ferdig til start. 

Alle hestene ble utstyrt med både halerein og brystreim for en kuppert ridetur i vill natur.

Frokost kl 8 på torsdag morgen på Jotnetunet, der skulle vi smøre oss niste for første rast på hesteryggen. Her er første sjekk av gjord og saltasker etter de første oppoverbakkene fra beite. Vi var en liten gruppe på åtte deltakere og tidvis to ledere. Villmarksturene var visst ikke så populære som de andre 3. -4. og 6. dagers turene. Det var det jeg regnet med, så jeg valgte denne turen.

Godt med et lite drikkestopp før vi klatret videre.

Vi var sju jenter og en gutt, samt to ledere. Pappa og sønn Fjellrittet, Frøken Alarmmontør, Frøken Anleggsgartner, Frøken Vinmonopol med søster, Fru Rettsmedisiner med sønn, samt jeg og Merethe.

Herfra kom vi. Det er ikke til å komme fra at fjellet er nydelig spør du meg.

Skal si det var godt å stige ned av hesten etter vel to timer på ryggen første økta. Da smakte det godt med selvsmurt nistepakke og kakaoservering. Kaffe kan jeg styre meg for og te er ikke så godt på tur, så at dem hadde kakao å by på satte jeg pris på. I løpet av turen fikk vi vite at vi var den mest kakaodrikkende gruppa dem hadde hatt med på tur. Til tross for at vi var en tredjedel av vanlig deltakerantall.

Siste bratte bakken før fjellet flatet ut og vi begynte nedstigningen mot første matstopp. Nydelig vær og sola varmet godt når vi rei over toppene. Litt stiv i kroppen blir man etter noen timer på hesteryggen, men ikke mer enn jeg hadde regnet med. Litt tidlig å bli støl, men det viste seg at jeg slapp det iløpet av hele turen. En runde på vel 10 mil iløpet av 4 ridedager!

Hestene rullet seg når dem ble salet av, det var nok godt å slippe salen etter noen timer. Noen hester rullet seg mer enn andre. En la seg ned med fult utstyr og rytteren på ryggen. Vi fikk den opp på beina igjen før den rakk å rulle seg i det minste.

Det ble fort et par timers pause hver gang, for hestene skulle få spise seg mette og ta en pause dem også.

I løpet av turen møtte vi mange Lemmen, noen mer sinte enn andre. Den ene hørte vi lange veier, skulle minst tro den ble tråkket på av hesten.

Tini Tussa som jeg red på hele uka. Hestene var snille og sale på. Dem sto helt rolig når dem først hadde fått på seg hodelaget. Da var det bare å ta av hellene, putte dem i saltaska, ta opp børsten og børste hele hesten, hovskrapa og sjekke alle fire beina. På med salen og salveskene, før en festet halereima og brystreima. Strammet salveskene så de satt fast i salen og til slutt stramme salgjorden.

Etter en god strekk i lyngen salet vi opp igjen og satte kursen mot Bygdin turisthotell. Her skulle vi få utdelt overnattingsutstyret og pakkhesten skulle sales opp med mat og ved for to døgn utenfor alfarvei. En fikk god trening i av og på seling av alt utstyret etterhvert. Når vi hadde pause skulle alt utstyret av hestene og hellene settes på. 

Skoene skulle sjekkes både før og etter pauser. En løs sko eller mangel på sko i fjellheimen er ikke noen ønskesituasjon. Sårbeinte hester må man unngå. Siden det var veldig bratt til tider var det viktig å hjelpe hesten med vektfordelingen. Liten overgang for dem som kun hadde ridd på rideskole i ridehall. Stå i salen både i oppover bakker og i galoppen.

Det hadde ikke vært så vått i fjellet på hundre år, så det var mange bekker som var blitt til små elver. Nye stier måtte vi velge enkelte steder for der vi egentlig skulle gå var det blitt fryktelig vått og myrene saug til seg hestebeina. Hestene fikk drikkepause etterhvert som dem ønsket det selv. Vann var det jo nok å ta av.

Etter en times tid etter lunsj så nærmet vi oss Bygdin og vi måtte ri langs veien den siste kilometeren. På baksiden av turisthotellet var det en bro, så når det dundret ni hester over den så var det ikke fritt for at jeg tenkte på " de tre bukkene bruse".

Bak turisthotellet var det påsaling av overnattingsutstyret, pakkhesten kom til og ble salet opp og pappa fjellritt ble med som leder. Fram til Bygdin hadde sønn Fjellrittet loset oss trygt fram.

Så forlater vi Bygdin og turens desisert bratteste etappe har begynt. Bygdinvannet blir stadig mindre ettersom vi stiger oppover fjellsiden mot Fagerdalen.

Med rolig tempo og knallfint vær så hang fotoaparatet rundt halsen hele turen omtrent. Utrolig mange flotte motiver i slik natur.

Jeg rei nesten bakerst hele turen, for det var endel hester som knivet om å være først i rekka. Merethe sin ville ikke være lenger bak enn nr to.

Utpå ettermiddagen nærmet vi oss overnattingsstedet i Fagerdalen, ved ett lite tjern som hadde sandbund og kunne vasses helt over. Det var tre stykker som tok seg en dukkert før middag, men det fristet ikke meg eller Merethe.

Litt småsliten etter mange timer på hesteryggen i klar frisk fjell luft. Ikke rart en er trøtt. Når hestene hadde fått stellet sitt kunne vi tenke på oss selv. Da var det en liten pust før vi startet med lavvoen.

Merethe hadde slått opp lavvo tidligere, så hun og pappa Fjellrittet tok kommandoen for å få reist byggverket.

Selv jeg syntes det var godt å hvile litt før det ble litt skifting av klær. Godt å kunne tre på seg joggeskoene etter en lang dag i skinnstøvler og chaps.

Så sto lavvoen der og de som ville kunne ligge der om natta. Det endte med at sønn Rettsmedisin lå der alene, da han proklamerte at han hadde ligget under åpen himmel tidligere  så det var ingen grunn til å gjøre det igjen.

Kjekt å ha om det skulle komme regn om natta, men ellers ville alle de andre prøve en natt under stjernehimlen. Når en lå i lyngen og slappet av kunne en godt skjønne hvorfor stedet het Fagerdalen. Igjen kunne hestene spise seg gode og mette på fjellgras. Blåklokkene var ekstra blå så høyt til fjells.

 Overnattingen skulle skje på 1200 meter over havet.

Litt uvant å gå på do bak en stein, men det var bare å venne seg til sanitærforholdene iløpet av turen.

Pappa Fjellrittet var en veldig habil kokk, og disket opp med karbonader som var fylt med løk og rødbeter, ris og grønsaker. Alt tilbred på bål. Imponerenede og veldig velsmakende! Sultne som noen ulver alle sammen. Til dessert var det fruktsuppe.

Til kvelds ble det kaffe og kakao. Da kunne en bare finne fram liggeunderlag og sovepose.

Trøtten kom likt med at sola ble lavere på himmelen.

Noen få mygg fløy forbi, men med bålrøyken kom dem seg raskt videre.

Litt overraskende å vokne til minusgrader og rim på soveposene.

Ved åtte tiden kom sola over åskammen og rimet smeltet sakte, men sikkert. Rester fra gårsdagens dessert var blitt til frukt sluch.

Blomstene mistet rimlaget og ble til vanndråper. Da var det på tide å ordne frokost og smøre seg nistepakke til dagens lunsj.

Morgentåka forsvinner etter hvert som sola varmer opp lufta.

Når leiren var pakket sammen og hestene oppsalet var det to som var utålmodig for å komme igang. Lederhesten og pakkhesten tok en æredsrunde mens de ventet på at alle andre skulle bli klare.

Vi forlot stedet like uberørt som da vi kom, bare litt gjødsel som lå igjen.

Lenger innover i Fagerdalen får vi igjen se Bygdinvannet. Vi skrår innover langs kanten av nasjonalparken og setter kursen mot Leirungdalen som er neste overnattingsmål.

Sola steiket nesten mer enn dagen før og vi kunne nyte en praktfull dag til høyt til hest.

Kan vel bare bli penere når høstfargene får fult utspring i fjellet.

Når vi svingte rundt for å krysse Valdresfløya kom det litt vind, men den var ikke sur og kald.

Det var litt overraskende at det var så mange store steiner spredt over et så stort område.

Stein på stein så langt øyet kan se...

Kun ispedt utallige vannpytter av forskjellig størrelse. Så våt sommer som vi har hatt i år så var mange av dem blitt til små vann.

Rett før lunsj kom vi til Valdresfløya vandrerhjem. Der stoppet vi for en beinstrekk og et dobesøk for dem som hadde behov for det. Tre kalver var rømt fra flokken sin og hadde slått seg ned der for sommeren.

Vi rei over til Heimdalsmunn for å raste.

Sola steika og det var ikke fritt for at både jeg og Merethe var blitt gode og røde i kinna, samt litt såre på nesa. Hvem hadde vel trodd at en skulle bli solbrent i ansiktet i august måned? Det sier vel sitt om årets sommer.

Ikke et reint lite lass som pakkhesten må bære for at vi skal få en flott tur. Lasset veier nok ikke mer enn hestene våre bærer med rytter og bagasje, men denne vekta hjelper ikke hesten i bakkene.

Hestene benytter anledingen for en skikkelig hvil når dem har spist seg mette. På tide å ta av hellene og sale opp for å komme seg til neste overnattingssted på fjellet. Langt inn i Leirungdalen.

Tror Merethe koset seg like mye som meg på fjelltur. Innover Leirungdalen red vi langs en elv som var smeltevann fra breen, og skikkelig kald.

Våknet litt når en vasket seg der til kvelds...

Mika var med som selskap på de nettene vi lå under åpen himmel.

Reinsdyr så vi under hele turen, noen ganger nærmere enn andre. Vi trodde det var julenissen som hadde sendt ut speiderene sine for å sjekke om vi var snille, så vi kunne få oss noen julegaver til jul.

Nok en gang var det avsaling for kvelden.

Merethe klar for natta

Elva delte seg i to så hestene hoppet over på øya midt i elva og koset seg med langt gras.

Når vi spiste dagens middag som besto av reinsdyrgryte med ris og tyttebær kom hestene løpende. Da hadde dem tydligvis fått hvilt seg og var klar for en ny økt. Dagens dessert var karamellpudding og karamell saus. Kjempe godt.

Dem stoppet ved gjerdet som var satt opp, hadde dem ikke det så måtte vi vel gått nedigjen med alt utstyret selv.

Hestene spiste frokost likt med oss. Denne dagen skulle vi møte følgebil og levere fra oss noe bagasje. Pakkhesten skulle få mindre lass ved lunsjtider, men han skulle være med på resten av turen.

Rudolf kom på besøk denne dagen også.

Her er hele gjengen samlet for å hvile etter maten, før vi skal sale opp igjen til siste dagsetappen. Her er det åpen bu som alle kan benytte, med ved og propan. Og ikke minst utedo som er blitt en luksus etterhvert.

Iløpet av turen var så si alle blitt selvhjulpne med oppsaling. Bare noen små justeringer for de yngste deltakerene.

På kvelden fikk vi spekemat og rømmegrøt. Til dessert var det kake. Etter middagen holdt pappa Fjellritt en veldig interessant "foredrag" om hovens oppbygging og viktigheten av gode bein på hesten.

Lang innføring i hovens oppbygging og beina i hestens bein. Hvordan hoven vokser ut og avlikevel har et godt tak i beinstrukturen.

Mika løp løs enstund når vi var ferdige med å spise maten vår.

Oppmerksom liten tass på tre år.

Den tredje morgnen opprant med litt mer skyer enn tidligere, men det var ikke dogg på posene på morgnen, så det hadde ikke vært kuldegrader denne natta i alle fall.

Denne dagen rei vi samme stien tilbake som vi kom dagen før, for å krysse ned i Heimdalen.

Etter å ha lastet av noe bagasje satte vi kursen mot Øvre Heimdalsvannet og rasteplassen på Sandbakken. Rimelig bratt og vi leide hestene et godt stykke.

Før vi kom på toppen av fjellet hadde vi en stopp så de som ville det kunne finne fram jakker og tykkere klær før vi krysset toppen. Hestene satte rumpa mot vinden for å skjerme seg selv.

Litt kaldere drag i lufta og flere skyer, men ikke noe regn i allefall. Nedover langs Øvere Heimdalsvann lå det noen små hytter. Det var godt å slippe oppakningen på turen videre. Etter en stund krysset vi over til Sandvannet og Hovseter som vi skulle ligge over på om natten.

Litt deilig å komme inn på Hovseter for å få tildelt rom og kunne ta seg en dusj etter noen døgn i villmarka.

Siste dagen hadde jeg ikke med meg kamera, da skulle vi ri langs veien opp til en seter oppe i lia. Vi både travet og galloperte. Det ble en dagstur med niste isteden for å ri hestene ned igjen til Beitostølen. Det var for mye vann i fjellet så hestene skulle bli kjørt hjem i lastebil isteden. Jeg har ikke så sansen for å ri langs veien når det er så flotte områder å ri utenfor veien. Men det var sikkert gøy å både trave og gallopere i det fri for dem som stort sett har all rideerfaring fra ridehaller.

Tusen takk for en flott tur, og ikke minst alle nye bekjenskaper!

Skal det ingen ende ta?

Tror jeg må være gingset, vodoosert eller hva F det kan være. Nå har jeg hatt nok utur på en stund får jeg håpe.

* *

I går var jeg og Patran på sopptur og plukket både kantareller, piggsopp og fåresopp. Fylte opp nesten hele kurven. Vi hadde Vesla og Guro i hvert sitt bånd så det ikke skulle oppstå noe bråk når vi konsentrerte oss om sopplukking.

Siden vi har noen nyansettelser og endel nytt som skulle inn i lønnsprogrammet tok jeg en dag på jobb i dag, for å få fri en dag etter rideturen isteden. Kan kanskje være greit å ha en dag å pakke ut og få vasket endel klær før det er full arbeidsuke igjen.

Nå begynner alt å bli klart til rideturen i morgen. Ferdig pakket og kamera ligger til lading, lånt meg liggeunderlag som det ikke gjør noe om blir vått... sikkert glemt noe, gjør man ikke alltid det da?

Høns er fasinerende dyr å ta bilde av, vet ikke om noen jeg som er mindre samarbeidsvillig enn dem.

Og appropo når det går den veien høna sparker så kan jeg komme med en liten oppdatering angående min ulykkelige hverdag...

Siden oppvaskmaskinen min ikke vil tappe inn vann lenger, og oppvaskkummen ikke går ann å tettes med propp, så bærer jeg oppvask over gårdsplassen til mamma, i påvente av reperatør som forhåpentligvis kommer på fredag. I går hadde jeg full kurv som egentlig hører til inne i oppvaskmaskinen. Man er da rasjonell og laster opp det det er plass til så en slipper å gå flere ganger.

I går så hadde det kommet en regnskur, mot normalt i sommer!!! Kippere på bena og en liten skråning med plen før gårdsplassen. Wups og i riktig Donald stil så for oppvaksen til værs og jeg lå på ryggen med kopper, tallerkner, bestikk og diverse i utallige flere biter enn da jeg forlot kjøkkenet.

Noen som har prøvd å plukke glasskår i litt lang våt plen? Jepp det er like enkelt som det høres ut. Trodde jeg hadde fått plukket opp alt og skulle støtte meg i graset for å få tak i kurven med det som var helt og resten samlet i noen matbokser for å kastes i søpla på turen bort til oppvaskmaskinen.

Fytti F*** der sto det ett trekantet glasskår rett til værs og jeg tredde håndleddet mitt ned på det. En eneste cm lenger til venstre så hadde jeg spiddet pulsåren min. Men det blødde ganske bra avllikevel. Inn for å vaske meg og vekket Merethe da som måtte hjelpe meg å finne plaster for å få stoppet blodet.

Merethe skulle til tannlegen så hun sto like godt opp. Dro innom for å hente Patran for hun hadde vært på overnattingsbesøk. Ingen av jentene hadde hull så litt bra var det i går da. Var innom på Opel for å sjekke om jeg kunne kjøre bilen til Beitostølen i morgen. Med min flaks så hadde vel støtfangeren falt av og kilt seg fast under bilen, men nei det var ingen fare for det. Grillen og støtfangeren hadde sprekt, bjelken forran hadde bøyd seg og radiatoren til aircondisjonen var bøyd. Til tross så hadde det ikke røket en eneste lyspære!

I går kveld oppdaget jeg at jeg hadde fått uinviterte kjæledyr i kjøkkenskapet under vasken. Papir som jeg hadde kastet i matsøpla med rester fra vasken var blitt småstrimlete og risen var borte. Da var det bare å finne en musefelle å sette opp og ut med søplebøtta.

I dag tidlig var det mus i fella, når Merethe sto opp så hadde det gått en til i fella, så nå håper jeg det er tomt. Nå vil jeg ha litt flaks framover!

Så i morgen tenkte jeg at jeg skulle si at jeg ville ha en hest som en kan rive ned stallen over hode på, ellers skjer det vel noe tragisk... En titt på yr viser at det skal komme litt regn på lørdag og søndag, men det får så være. Da skal vi i det minste ligge innendørs.

Nå er de siste kyllingene blitt så store at det snart er på tide å slippe dem inn til de andre. Jeg får vente til vi kommer hjem fra rideturen i alle fall. Sebrafinker og degus har fått reine bur og hunder har blitt fordelt litt. Mounty skal være med pappa og Patran på hyttetur på Luserud, Vesla skal være hos en jeg jobber sammen med. Da klarer vel forhåpentligvis Kenneth de som er igjen. Verken hann eller Leif er glade i å gå tur, så det må vel bli en langtur før vi drar i morgen. Ikke sikkert det blir noen tur på dem før vi er hjemme igjen.

Det ble endel bilder i går for at jeg skulle få tømt batteriet på kamera. Må jo ha med meg nyladet kamera på tur.

I det siste har jeg blitt mer fortrolig med kamera og har fått noen bilder som jeg er godt fornøyd med.

På torsdag er det meldt knallvær, så da håper jeg på mange flotte fjellbilder.

Snart er rognebærene skikkelig røde, da er det høst. Det er ikke mange gradene om natta lenger, og tatt i betrakning at vi skal på fjellet og sove i lavo to netter kan det bli uggint ja. Merethe har fått ny ridehjelm og den må tilpasses hodet for at den skal være behagelig å bruke mange timer om dagen. Så nå sitter hun på data'n med hjelm. Ertet henne litt med at nå var det trygt å spille hestespill...

Best å holde fast ved sommerblomstne noen uker til... Roser i knupp ennå gir håp om en flott seinsommer... All hell og lykke på fjelltur i morgen så blir det forhåpentligvis mange flotte bilder å dele med dere på mandag...

For en dyr sommer!

Resten av 2011 blir det vel bare suppe og pasta, for nå har pengene bare blitt borte liksom. Jo noe var planlagt dyrt, som sydenturen og at Leif skulle på motorsykkeltur for å kjøre på bane, og så dumpet jeg borti en ridetur sammen med Merethe. Da var det liksom slutt på pengene som var budsjetert. Så strømmer det på med ulykker... ingen valpekull, motorhavari på en bil, hunder som ikke går sammen, og til slutt så kræsjet jeg når jeg kjørte hjem fra Hvittingfoss i dag når jeg hadde hentet Merethe. I morgen skal jentene til tannlegen og på onsdag har jeg fått inkalling til vaksinasjon av flatene. Samt at det regner, det kommer det sikkert til å gjøre den uka vi skal ri også. Jeg formlig ser tusenlappene flagre ut av vinduet. Så i år blir det ingen julegaver på noen. Kan jeg få noen positive tilbakemeldinger snart nå tro?

Bare lurer litt...

Bare lurer litt på.... siden vi gir dåpsbarna våre søte små skjeer og gafler etc...
Får da kinesiske dåpsbarn tannpirkere?

Nyter ferien...

Deilig å ikke gjøre noen verdens ting... det er å ha ferie det!

Bare kose seg i elva med hundene og spise bringebær i hagen.

* *

Nå begynner jeg å bli ganske fortrolig med det nye kamera og kan mixe og trixe litt for å få ting til som jeg vil, men det er ennå en lang vei før alt er i boks.

Små detaljer som blir store, flua øverst til høyre la jeg ikke merke til før jeg skulle redigere bildestørrelsen.

Det har ikke vært fult så varmt i dag, men det var godt med en dukkert i elva.

Dem synes det er morsomt å hoppe ut i vannet så det spruter til alle kanter.

Men etterhvert venter dem på at jeg skal kaste ting dem skal hente.

Vesla har tilbragt dagen i hundegården, etter at hun gikk i bånd ned i elva. Hun har blitt skikkelig sjef i dag og hun og `Guro barket i hop. Vesla trenger en lang ferie hos noen som ikke har hund så hun får slappet helt av og ikke behøver å sjefe over noen. Hun fungerer ikke i flokken min på det nåværende tidspunkt. I går kveld gikk det greit, men det startet allerede ved luftingen før frokost i dag. Om det ikke hjelper med en lang ferie så er vel løsningen en permanent omplassering, men det har jeg ikke lyst til. Hun har fungert helt fint fram til det siste, men siste uka så har hun vært helt "blokkert" til tider. Har du lyst, eller vet du om noen uten hund som kunne tenke seg å ha Vesla på langtidsbesøk en stund, så send meg en mail. Godjenta det. I dag var det hun som fikk smake hersinga til Vesla helt uten grunn. Det likt hun ikke, så hun svarte med samme mynt.

Hun begynner å  bli litt og litt mer fotogen etterhvert, men hun må være i hummør for å bli tatt bilde av.

Mounty er også en hummørsyk kar når kamera kommer fram, i dag var helt med...

Ada er alltid beredt og merkverdig fotogen. Hun kan en plassere akkurat som en vil. Når linsa ikke er rettet mot henne så slapper hun totalt av... Etter skauturen i dag så ble Mounty så tørst. Da var det kjekt at mamma og pappa har en fontene midt på plenen sin. Da slipper en å bøye seg for å drikke til og med.

Bare å gape så spyler brannmannen vannet rett inn i munnen.

Det beste jeg vet å kose meg med hundene.

Ett av de gode minnene å ta fram når tiden ikke er der lenger...

Nok en trist dag...

Adas bror Sognafarets Sleipner "Figo" døde i dag på oprasjonsbordet. Han skulle fjerne en svulst på milten og tappe væske fra buken. Da fant dem nok en stor svulst på leveren.

RIP 2002-2011

Nå er halve kullet borte i løpet av noen få år. Ada er still going strong, men det er jo bare å se realiteten  iøynene. Hun er ni år og en hund lever ikke evig.

Ellers i dag så er golvet i garasjen støpt, hundegrinner satt opp til golvet er "potetørt". Oppvaskmaskinen tok seg en pause igjen, men denne gangen hjalp det ikke å ta den ut og sette den innigjen som sist den stoppet. Med min flaks så hadde Aspelien servicerunden til Sokna på fredager, men jeg ringte litt for seint for å bli med på dagens runde. Så nå går det en uke før jeg får vite om jeg får ny maskin på reklamasjon, eller om jeg må betale for en dyr reprasjon.

Etter at huset var vasket fikk hundene seg en skikkelig langtur. Malin ble med også, for hun har hatt det rolig noen dager så såret skulle få grodd skikkelig. Malin og Vesla byttet litt på å gå i bånd, men jeg tror de har roet seg. I kveld gikk dem sammen inne og det var ikke antydning til noe som helst. Men det er i situasjoner som dem girer seg opp det kommer. Vi får se, men i dag så det ut til å kunne løse seg i allefall. Det er jo det aller beste.



Garasjeoppussing

Mesteparten av gårdsdagen gikk med på å tømme garasjen for alt som var der. Nei vi har ikke bare en bil i garasjen gitt. Det meste ble stablet under verandaen og to søppelsekker ble kjørt bort. En traktorhenger med mye metallskrap, så i dag ble det lagt isopor og nett på golvet. Da er alt klart til betongbilen som kommer i morgen.

*  *

Siden det var spådd en regnskur i dag, ble det til at jeg klippet plenen i går kveld. Ikke særlig morsomt med mange varmegrader, men det må jo gjøres og på kvelden så er det ganske levlig å gjøre noe. Merethe har hatt besøk av en venninne fra leirskolen i noen dager, i dag gikk kursen til Hvittingfoss for begge jentene.

Jeg driver fremdeles med innlæringsprossessen av det nye kamera mitt. Og hvem er vel mer lagelig til i nærheten som regel enn hundene. De poserer villig selv om det er forholdsvis varmt i dag også.

Lærer litt for hver gang jeg bruker kamera og ser på bildene i etterkant.

I morgen får jeg vel vaske litt her til helga, og så smått finne fram litt klær til turen på onsdag. Hadde egentlig tenkt meg en tur til Jorid for å se på valper i ferien, men spørs om jeg må drøye det. Sjekket været nå og da var det spådd kjørligere så det er ikke godt å si...

I dag var det detaljinnstillinger som var fokus på kamera.

Det var varmt for hundene selv om vi holdt på i skyggen.

Må passe på å ta bilder når plenen er nyklippet...

Mounty følger med når Malin apporterer.

Malin trives i kortermetgenser. Best å ha den på til såret er helt borte, så ikke fluene plager henne eller legger egg der. Det klør endel også når det gror, så slipper hun å gå med skjerm for ikke å klø og slikke på såret.

Vesla og hun er skilt nå til Malin er helt bra, så får vi se hvordan dem går ihop igjen. Lady svever etter dummyene som Patran kaster hæyt i været. Flotte avleveringer også. Litt morsomt når disse "små" klarer å jobbe med hundene.

Kanskje ikke så rart da hun har vært med meg å trenet hunder siden før hun kunne gå selv.

Nå har det kommet en regnskur og himlen er grå, så da er det vel bare å kose seg litt til på verandaen. Glad jeg har trådløst nettverk hjemme så jeg kan kose meg ute med nettspill og bilderedigering. Har kjøpt to sekker med nytt for av Hans Ole, så i morgen skal jeg prøve det for nå er begge fortønnene tomme. Da blir det nok appetit på Guro og Vesla tenker jeg.

To ukers ferie!

Jeg vet ikke hvor mange som starter ferien med at vekkeklokka ringer 3 dager på rad, TIDLIGERE enn når jeg skal på jobb... Men skal man på utstilling er det bare å stå opp på morgnen. Søndag var det i Moss og Mounty avanserte til andre beste junior hann. Kritikken ligger under planer. Jeg hadde dratt fra kamera, derfor ingen bilder fra den dagen. Det var kjempevarmt da også, så jeg var glad jeg ikke hadde meldt på noen av jentene. Bare hannhundene var ferdige så lastet jeg opp forsekker og dro hjem igjen.

* *

Får vel snart ut med soppkurven igjen.

Bringebæra er moden, så da bugner det vel av multe på myrene. Men der nytter det vel ikke å gå så mye regn som har kommet i sommer. Da må jeg vel ha vadere.

Den eneste trimmen hundene får når det er så varmt er et par turer ned til elva for å svømme. Nytter jo ikke å få noe effektiv trim på disse pelsdottene når det er så varmt. Det er dyreplageri, men svømming i strømmen der er både effektivt og svalende.

Guro synes det er godt i vannet hun også, men Vesla må tvangsbades.

Samarbeid for å få store kvister opp på land. Nå som elva har vært så stor i hele sommer har det kommet mye rart drivende nedover.

Mounty venter på at dem skal nærme seg land så han kan være med også. Han liker å kunne stå på bunnen så han ikke blir dyttet under vann av disse jentene som er mer svømmedyktige enn han. Mounty har liksom ikke helt skjønt at labbene må være under vann når en skal svømme.

Jentene er ikke alltid like enige om hvilken vei de skal.

Jeg har ikke før fått greina av dem før dem er ut i elva igjen for å være klare til å ta imot igjen.

Godt vannet har fått badetempratur for min del også, så er det ikke så farlig om jeg blir våt fra topp til tå innimellom.

Guro er hakk i hel på de andre.

Nå skal jeg nyte to uker ferie videre. Godt det er litt disig i dag, for jeg ble litt solbrent etter turen til Bø Sommarland i går sammen med jentene. Dem hadde med seg hver sin venninne, så jeg trengte egentlig bare å passe på vesker og kose meg i sola. Det er slettes ikke meg å bade der det er så mange folk at en må dytte dem unna for å få svømt. Med knallvær hele dagen endte det med at jeg ble en smule solbrent gitt. Underlaget fra syden var borte etter en måned med regn.

Denne sklia som dem lå på magen på matter nedover var den som var mest gøy skjønte jeg.

Her på flaberget mellom de mest populære bassengene til de minste jentene lå jeg og solet meg. Her var det ikke full kø så det gikk ann å slappe av.

Oppe i Cowboylandsbyen var det mat og endel karuseller for å aktivisere unger mens foreldrene kunne spise litt mer. Her betalte du da du kom så kunne du spise så mye taco og pizza du ville resten av dagen. Det var en kjekk ordning synes jeg, så vi spiste der to ganger mens vi var der.

Det var mange som hadde med seg hundene sine inn i parken, tror nok det var greit nok, for det er mange skyggefulle partier mellom buskene.

En avdeling med utdødde dyrearter.

Det var godt å finne på litt annet enn bare bading når en er der fra det åpner til det lukker kl sju om kvelden. Det var ikke bare de aller minste besøkende i parken som trivdes her... Det var mange andre eventyrhus der også, både Snøhvit og de Sju dvergene, Klatremus og mange fler. Når du tittet inn i vinduene så du dukkene, så kunne du trykke på en knapp så begynte de å bevege seg.

Så var dagen over og neste feriedag kan nytes. Det gjorde jeg til gangs i dag. Våknet tidlig, men fant ut at jeg skulle kose meg litt til siden jeg hadde ferie og hundene holdt fred ennå. Må nok ha dubbet noe veldig, for halv elleve bråvoknet jeg. Da var det seks sultne hunder som ventet veldig på meg!

Dagen i dag har jeg tilbragt på verandaen i skyggen og koset meg med både data og ukeblader. Nyter ferien i lange drag... Hundene har fått tur i elva og nå har Merethe og Hilde dem med opp i skauen for en fotoshoot av Hilde. Gleder meg til å se bildene i kveld!