tirsdag 27. desember 2016

Holleiatur


Denne jula har bært preg av god mat og turer med hundene. Til dels ganske luftige turer med mye vind. Men å sitte inne hele dagen er ikke akkurat min stil, da blir det ut på tur. Godt å ha fri så en kan gå tur når det er lyst. 


Jeg fikk hjemmelaget honning til jul, så i romjula har det blitt honningfrokoster. Knallgo' variant, så det blir nok mer honning derfra på sikt.


Julestjerne dumpet det også ned her. Trivelig med nye blomster når jeg akkurat har kastet 11 orkideer som ikke var veldig mye pene lenger og noe blomstring hadde de ikke planer om.


Mye besøk i jula, men ikke bare julemat. 1. dag ble det pizza når Kenneth og Ingrid kom en tur. Svigermor og bestefaren til Leif var også her for å hilse på før han skulle opp igjen til Vinstra. I går skulle Marius hjem for det vanket jobbing på han i romjula. Før han dro ble både han og Merethe med på tur med hundene.


Dagen ble avsluttet med ribbe og kjøttkaker før han reiste hjem til Gjelderåsen. Merethe skal være noen dager til.


Jeg fikk penger til jul, så nå er det bare å vente på januarsalget og håpe på at det blir satt ned noen hundrelapper før jeg bestiller. Om jeg bestiller nå så blir det sikkert satt ned masse i januar, og det kan jeg ikke ta sjansen på. 


Tenkte jeg skulle lage en oppsummering av mitt første år som geocacher, men må vente litt i tilfelle jeg tar noen flere cacher i romjula. Det er jo ikke et helt år før 1.januar så det haster ikke. Tove har laget sin oversikt over de gode opplevelsene i 2016. Jeg har mange gode opplevelser å se tilbake på i år. Og planene er ikke færre i 2017 for å si det sånn.


Det er ikke alle turer som blir gått som er like framkommelige, men det er ikke vilja det skal stå på for å komme fram. 


Det er mer enn en bekk vi har forsert på årets turer.


Det blir nok flere enn en bekk vi skal forsere til neste år også. Håper de har litt varmere vann enn denne her i alle fall.


Etter de siste dagenes vindvær så er det ikke mer snø igjen på buskene, men på bakken ligger den fortsatt. I går snødde det bitte litt, men det var over like raskt som det startet.


Det har ikke blitt mange turene med kamera i romjula, ikke mange fine motiver uten snø og i stiv kuling blir fingrene nesten ubrukelige.


Med varmegrader i lufta blir slik iskunst raskt til bløte sølepytter isteden.


Flere enn meg som koser seg på tur!


Merethe er satt på klippeoppdrag i romjula. Jeg har tatt klør og poter når jeg badet dem, så kan hun ta ører, hale og hals før hun drar tilbake igjen.


Grøftelangs


Ha fortsatt en knallfin romjul, om du har fri eller om du jobber!

mandag 26. desember 2016

2017 hva vil skje?


En gammel vane er å søke opp årshoroskopet for det kommende året når det er i slutten av desember. I gamledager så kunne man kjøpe årets siste nummer av ukebladet og vups så visste man hva man hadde i vente det kommende året. Litt rart, men når man søker på nettet så er de ganske like på hva som skal skje. 2017 blir et år for refleksjon, ettertanke, renselse, fullførelse og transformasjon 


Du har nå kommet til slutten av en 9-års syklus med periodiske forandringer samt et mulig skifte på utviklingstrinn. Tallet 9 er humanitært, det kalles universets tall og assosieres med den store verden og utlandet, så all aktivitet knyttet opp mot slike aktiviteter støttes av tallet gjennom året.


9 er tallet for overgang, avslutning, transformasjon, renselse og opprydding. Du skal gjennom et skifte som de fleste opplever som krevende. Mange av de forandringer du skal gjennom vil vare omtrent 2 år, og du har begynt på ditt første år i denne omstillingsprosessen. Transformasjonen kan sammenlignes med en formatering av din indre harddisk. Når jobben er utført, er mye av de gamle programmene skiftet ut, du har skapt mer plass på harddisken og fått slettet gamle virus. Du kan da se frem til en syklus med mer selvtillit, mer energi og ny og forfriskende innstilling til livet. Men først må jobben gjøres. Du kan være svært impulsiv nå, som om alt er avhengig av at du tar raske avgjørelser men vær varsom med å ta avgjørelser for tidlig. Vær forberedt på store forandringer.


2017 vil være nesten et perfekt år for deg. Bare noen få uker inn i mars, som er din herskende planet, tilbake til din karakter. Du er fylt med ny energi og selvtillit og utvikle i et tempo som virket umulig fjor. Eksistens viser frem sin beste side - og du elsker det. Utgangen av februar er avgjørende. Mars møter Uranus, planeten som inspirerer endring, og hvis du skulle endre retning når som helst i løpet av året, eller starte et nytt langsiktig prosjekt, slik det er nå. Du har opplevd Mars og Uranus sammen før - i 2013 og 2015 - og hver gang de tilbys en rekke muligheter der du kan velge fritt. Men dette koldtbord av interessant valg for fremtiden vil bare bli satt på bordet i løpet av de fire anledninger av Væren, da blir det ikke mer. Riktignok er fortsatt en anledning i 2019, men den har en liten siste øyeblikk føler for det, og så kanskje det ikke er så mange alternativer igjen? Men nå er det fortsatt mange muligheter for deg, og hvis du ennå ikke har samlet mot til å prøve vingene dine, bør du sannsynligvis gjøre det nå.


Relasjoner: I form av følelseslivet kan Året er delt inn i to halvdeler. De første månedene er vakre, men er i en svært sakte tempo. Men dette er den tiden på året da du er mest aktiv og opptatt med alt annet i livet, og Mars og Uranus innflytelse gjør at du dristige beslutninger om fremtiden. Kanskje dette vil være din tilflukt fra alt annet som skjer? Du kan klamre seg fast til en gammel forhold som du ønsker å lykkes å holde i live selv om du velger en ny vei i livet. Men forholdet synes å fullstendig mangler energi, eller ønsker å gå videre, og som resten av livet utvikler seg, kan du elsker å stå bak. Perioden mellom juli og november er mye bedre. Nå blir det virkelig lidenskapelig og ideen om en felles fremtid er det, i motsetning til før. Det kan meget vel være det samme forholdet, som en eller annen måte overlevde den kjedelige perioden, men mest sannsynlig er at du har et nytt forhold. En ting er sikkert, vil imidlertid den andre halvdelen av året passer dine emosjonelle behov mye bedre - og gir deg mye bedre utsikter.


Karriere: I år er gunstig for karrieren din, og hvis du trodde at du gled etter litt i fjor, har du nå muligheten til å ta tilbake det du tapte å igjen være i forkant. Det vil være noen viktige beslutninger å gjøre i juni og juli, og de gir store konsekvenser uansett hvilken vei du tar. Men du er vel klar over hva som står på spill, og du vil ikke angre ditt valg. Slutten av året vil bringe belønninger og forpliktelser; du er helt klart på vei oppover. Økonomisk sett vil være den beste perioden fra mars til juni, solid langsiktig investering start å vokse fra oktober og utover.


Geocaching til nye høyder


Vi får vel alle en slik mail fra tid til annen, og i går fikk jeg melding på FB av Hilde om at jeg hadde stor sjanse på en FTF. Nettet har vært til tider veldig ustabilt her i jula, så jeg hadde ikke fått denne mailen. Så var det inn på kartet for å se etter nytt "?" , men jeg så ingen i nærheten av meg. Nå melding om at jeg måtte jo LESE det som sto da...


Klikket på vedlegg, men siden jeg hadde litt datatrøbbel i høst så hadde jeg tydeligvis ikke lastet ned så jeg fikk lest PDF filer. Ny melding til Hilde om at jeg ikke fant den på profilen hennes slik at jeg kunne få tak i GC koden. Tørt svar tilbake var at denne slett ikke telte på noen statistikk så her var jeg helt på egenhånd.






For med en sånn forseggjort cachebeskrivelse så er det kanskje ikke så rart om en bruker litt lenger tid enn nødvendig på å skjønne at dette bare er facke og bare for MEG! Veldig gøy er det jo at hun hadde brukt samme koden som jeg har brukt på en av lukene i julekalenderen. Hadde nemlig regnet med at endel av julekalendercacherne ville putte det inn i en pc og få ut noen mulige koordinater, det går nemlig ikke her. Her må man tenke logisk ut fra tidligere åpnede luker. Godt jeg ikke hadde kastet jukselapper og tidligere forberedelser. Bommet bittelitt på den ene koordinaten, så var det bare å ut å hente inn cachen. Men køla mørkt og is, samt nordavind fra alle kanter... så ble cachingen utsatt til i dag.


Koordinater lagt inn på GPS og så la vi i vei på holke, i tett snødrev og vindvær. Det er jo tross alt litt enklere i dagslys. Godt jeg var kjent i området, for ellers hadde det blitt bushing i kjent cache stil. Men den skråningen er bratt og veldig glatt, så av erfaring så fulgte vi veien rundt isteden. Like greit, ankelbrudd har jeg prøvd før i jula, så Been There Done That! 


Så åpenbarte cachen seg på veldig gode koordinater. Med slikt prinsipp at kun FTF får noe å logge, for den skal ta med seg hele cachen... da kunne jeg blitt litt mer iherdig FTF jeger også. 


Så var det bare å komme seg hjem igjen og sette seg ned for å skrive logg til CO.


Tusen 💖 takk for denne adventsccachen Hilde. Tror ikke jeg er aleine om å ha fantasi på disse trakter!

søndag 25. desember 2016

Kristmesse


Juledag, også kalt første juledag og Kristmesse (latinsk: Nativitas domini). Dagen etter julaften. Festdag til minne om Jesufødsel; er etter hvert blitt etablert som «Jesu fødselsdag», selv om denne i virkeligheten er ukjent. Det var først på 400-tallet at kirken la Jesu fødselsdag til denne datoen.

I folketroen er første juledag den viktigste merkedagen for vær, avling, fiske, kjærlighet, liv og død. Primstavtegnet kunne være en sol, Jesusbarnet, en syvarmet lysestake, eller et drikkehorn eller en tønne som viser til gamle drikkeskikker. Både første og andre juledag er kirkelige høytidsdager og fridager i Norge.

Første juledag var den viktigste merkedagen i hele året for både grøde, vær og kjærlighet. Juledags morgen lette man under bordet etter korn som hadde falt ned under julekveldsmåltidet. De ga varsel om det kommende års grøde.

Man skulle følge med på været fra og med første juledag og tolv dager framover, for det varslet for de tolv kommende månedene. Været første juledag skulle bli januarværet, andre juledags vær ville bli februarværet og så videre. Sønnavind ville gi en mild vinter, sa man i Østfold; stille vær ga et år med lite vind, het det i Romsdal. Over hele landet finnes rimet «Juledag klår gir godt år». Mye snø i skogen juledag varslet gode åringer i kommende år.


Dette var den stilleste dagen i hele julen, og den var viet hjemmet. Det var ikke pliktarbeid i julen, bare de som stelte dyrene kunne arbeide. Tidligere var det bare kirkegang som var tillatt. Å gå på besøk til folk var uoppdragent, og i Nord-Norge ble man da kalt ”Juledags Petter”. Det ble regnet som tigging og brudd på julefreden.

Besøksforbudet gjaldt imidlertid bare etter kirketid. Å møte hverandre på veien til kirken og til den obligatoriske gudstjenesten var en offisiell bekreftelse på at man respekterte den sakrale kollektivtradisjonen og ønsket å tilhøre det kristne fellesskapet i lokalmiljøet. Derfor var det også tillatt med et kort besøk til naboene tidlig juledags morgen for å hilse ”Guds fred og god jul”.
Ritualer for dyr og mennesker

I det gamle bondesamfunnet var man vant til å stå opp tidlig om morgenen for å stelle dyrene. Om morgenen første juledag var det imidlertid ikke uvanlig at budeia eller husbonden var på plass i fjøs og stall allerede ved tre-fire-tida og ga dyrene ”julesmaken”. Da fikk hesten og kyrne et godt fange enghøy, kornband, mel, øl og kanskje litt av julebordsmaten. Over hele landet var det vanlig å foreta et slikt magisk ritual for dyrene for å verne dem mot vondt og øke trivselen. Kyrne ble svimerket med restene av det nedbrente julelyset med kors på tre steder. Folk mente også at det hjalp å klappe og snakke med hvert enkelt dyr og si noen godord til dem for å få hell med dyrene.

Menneskene på gården fikk også ekstra forpleining i juleotta. Da gikk mannen eller husmora rundt og vartet opp de andre på senga med ”før-frokost”, bestående av finbrød, hvetekake eller lefseklining med øl, dram eller kaffe til. Slik ble skikken praktisert i Telemark helt til omkring 1840. Først etter denne frokosten spiste man den egentlige juledugurden med den beste maten som fantes i huset. Deretter dro man til julemesse.

I Norge er første juledag fortsatt en av de stilleste dagene i julen, en hviledag etter julaften. Men det er også vanlig at familiene møtes til julefrokost eller julelunsj denne dagen og spiser gjerne rester fra middagen julaften. I mange land er det morgenen første juledag man åpner julegaver og dagen man spiser det store julemåltidet.

Julefeiring med cocker


Koselig julaften hos mamma og pappa i går. Siden hundene fikk hvert sitt store tyggebein når vi gikk fikk Ronja være med. Det var iallefall noe hun satte stor pris på!


Helt alene hund som får sitte på fanget og snike julemat.


Nest etter mat så er julegaver av stor interesse for en liten Ronja.


Så når det var på tide med julegavefordeling, stilte Ronja opp.


Den var ikke like enkel å pakke opp, men med bitte litt hjelp så gikk det greit.


Selv med lang tunge så var den ikke så enkel å få fisket fram.


Eh...  litt assistanse med papiret?


Endelig var det bare å nyte...


Nam nam...


Julaften har ikke bare små gleder, men store gleder også!


Små cockermager som er helt fylt opp av litt annet enn bare tørrfor og tyggebein. Når man er liten og lukter godt på benken så prøver man etter beste evne å få tak i noe av det. Litt dumt at tallerken med ribbesvor datt i golvet og bråket litt, da ble man brått avslørt.


Så nå blir det sofatjeneste helt til neste år!

fredag 23. desember 2016

Juleferie


Endelig er nedtellingen over og det er ferie! Hadde tenkt å vaske bilen før jeg dro hjem i dag siden det er mildvær, men det hadde tydeligvis resten av Ringerike også. Dermed forble min bil skitten litt til, ikke sikkert det er like mye kø i romjula. 


Det skal bli godt å ha fri hele romjula. Ikke har jeg noen vesentlige planer heller, så det blir skikkelig slaraffenliv. Med Merethe og Marius hjemme til jul, så mangler det bare Kenneth, men han skulle ikke hit julaften. Siden vi skal være hos mamma og pappa i morgen kveld så kan jeg ta med hundene på en skikkelig langtur så de får løpt fra seg til kvelds. 


Lady lurer på om det blir noen julegaver på henne også... Etter sjekkinga av julegavene å dømme så tror jeg hun er rimelig sikker på at ikke alle gavene er til meg...


Tessy er overlykkelig over at Merethe har kommet hjem til jul. Da er det full rulle og dobbeltsenga blir en anelse liten. I og med at Marius har tenkt å ligge der også... 


Nå som et nytt år nærmer seg så burde man kanskje sette opp en liten liste over ting som man skal gjennomføre eller unngå. I år er jeg ganske blank både på listen over hva man skal eller ikke skal... men det er ennå en uke å tenke på. 


Ha en fredelig julefeiring for å lade opp til et nytt aktivt år!

Torlaksmesse


Lille julaften. Dagen før julaften. Tidligere ble dagen kalt Torlaksmesse, etter den islandske biskop Thorlák Thorhallson (1133-1193) som ble dyrket som helgen på Island, på Vestlandet og i Nord-Norge. Dette navnet ble også fornorsket, og noen kaller derfor dagen for Tollesmesse. ITrøndelag og Nordland ble dagen gjerne kalt Sjursmesse. Dagen var ofte avmerket på vestnorske primstaver med et kors eller er halvt kors. Det kunne også være en skrapetang med sopelime.

Fra gammelt av har dette vært dagen man gjør de siste forberedelser før julaften. Innendørs vasket man mange steder gulv og vegger for siste gang, og derfor ble dagen også kalt vaskarnotti. I Gudbrandsdalen og andre strøk av landet skurte man gulvet med snø, da det ble hvitest av det, og strødde på finhakket einer eller granbar etterpå. Huset skulle også pyntes før julaften.

I Rogaland var det tradisjon at foreldre skremte utålmodige barn med ”vetten Tollak” som ikke likte barn, og han kom gjerne på besøk for å gi dem et alvorsord. Noen satte ut julenek til fuglene slik at de også skulle få noe godt å spise i julen, men mange ventet med det til julaften. Var det uvær på denne dagen, kunne man vente uvær til Kyndelsmesse, 2. februar. Det var lite lurt å gå ut i julemørket, men hadde man et viktig ærend utendørs, fantes det hjelpemidler: man kunne bære en ildrake i hånden. Om natten kunne man få besøk av den kvinnelige vetten mara, som setter seg på brystet til folk og gir dem mareritt.

torsdag 22. desember 2016

Jakt i Hokksund sentrum


Hokksund = Rundkjøringer! I går fikk jeg og Åse kjørt de fleste av dem opptil flere ganger. Førjulskos med Åse langs Tyrifjorden og videre nedover Drammenselva. Det er nok en ting vi ikke klarer å lære oss... caching tar lenger tid enn en regner med. En må kjøre dit en skal, så kan en cache seg hjemover. Da er det mest sannsynlig å komme nærmest målet. Men Hokksund og Drammen er da ikke så langt fra hverandre egentlig...


Det var flere enn en gang vi måtte dra litt på smilebåndet. Her hadde vi egen privat vakthold med kameraovervåking av bilen når vi leita etter en av boksene. Med en gang så det ut som en skikkelig vaktmann, men etter nærmere titting så var det en annen barsk utgave. En over hjelpsom mann kom gående på tur med hunden sin og lurte veldig på hvorfor vi satte igjen bilen der, Hadde vi kjørt sund? Ville den ikke gå lenger? Så var det enkleste utvei å fortelle hva vi dreiv med og han fikk til og med tilbud om å bli med på stien opp til cachen så han skulle få se selv. Men det var han ikke interessert i gitt.


Når halve dagen var gått var det på tide å legge ned dagens matbytte. Når man er på cachetur så spiser en i nærheten av en cache. Når vi gikk inn på Galaxy så møtte vi to i døra som kom med hver sin kyllingkebab. Den så så god ut, at vi tok en hver oss vi også. Og det er som de reklamerer for på siden sin på nettet. "Smak vår kebab èn gang – du kommer garantert tilbake for en til!" Absolutt den beste jeg har smakt i hele mitt liv.


Gårsdagen var en parkandgrab dag, da Åse ikke var kommet i skikkelig juleform, men hadde en liten forkjølelse å pleie. Men med en kartleser som Åse så får en med seg de fleste innen en armlengdes avstand. Vi sklei oss rundt på isen flere steder, uten å teste støtdempingen på rumpa en eneste gang.


På rundturen i dag fikk vi avlevert to sporbare saker, og plukket med oss tre hjem. Da er det vel bare å planlegge ny runde på nyåret så en får sendt dem på en videre ferd. Eller om det blir litt caching i romjula... aldri godt å vite serru. 


Noen har nok mer tålmodig gartner enn andre...


Her skulle vi nok vært noen timer seinere, det er noen som er mer glad i jula enn andre.


På vei til denne cachen som var i nærheten av elva fikk vi oss nok en god latter. Akkurat i det jeg stupte ned skråningen mot elva kom det et eldre nysgjerrig ektepar. De lurte på om jeg skulle ta bilder av endene i elva. Jada, sa jeg og forsvant under brua. Åse sto nærmere tvekrokete på broa og prøvde å ikke le så lenge de sto ved rekkverket og tittet etter meg. Nå må du ikke falle i elva da, sa dama lettere bekymret. Neida, jeg hadde slett ikke tenkt å bade i går. Når de forsvant så fikk vi endelig logget og satte kursen mot bilen igjen.


Dagen ble startet med Vikersund og en cache vi begge hadde leitet etter tidligere. Nå med litt mer erfaring og ikke minst har en lært seg å være litt mer klåfingret etter hvert. Da fikk vi logget cachen. Vi avsluttet også i Vikersund med en adventscache som fremdeles hadde julegodter! Litt utfordringer i Vikersund sentrum da gata er stengt. Med cacher som skulle plukkes på hver side av sperringen så ble det litt fram og tilbake kjøring. Totalt ble det 34 funn på hver av oss.


Jeg hadde en sporbar blåmeis som skulle til neste fuglekasse, så da ble den etterlatt her. Tror den kommer til å kose seg med twist i jula.