Sjarmerende pelsdotter som fulgte med alle steder i dag på Tosseviksetera. Jeg kom tilfeldigvis over en side på FB som viste at det skulle være løp på Vikerfjell i helga. Siden Patran hadde konfirmasjonssamling i Ullerålskirka fra 10-16 i dag så fant jeg ut at jeg skulle ta meg en tur opp på Vikerfjell for å kikke litt i dag. Det var ikke spådd all verden til vær tidligere, men været pleier å ordne seg når jeg finner ut at jeg skal noe som er hyggelig i fint vær.
På slutten av 1960-tallet bygget Gabriel og Gunhild Strande vei opp på fjellet fra Tossevika, og satte opp den første kafeen på Tosseviksetra. Dette ble en stor suksess, turistene strømmet til. Det gikk til og med egen buss fra Hønefoss og opp til Tosseviksetra i helgene.
Hyttetomter ble lagt ut, og en ny næring var grunnlagt. Men etter hvert som alpinanleggene gjorde sitt inntog andre steder og langrenn ikke var like populært lenger sank antall besøkende. Men kioskdriften besto, om enn i noe mindre omfang. Så i 2005 bestemte eierne seg for å satse på ny. Setra ble revet, og arbeidet med ny kafe ble påbegynt. Påsken etter ble lokalet bygget tatt i bruk. Neste år var det helt ferdig og her drives nå både servering og selskapslokale.
Jeg tok med meg Ronja, for hun har en anvendelig størrelse å ha i bånd samtidig som en kan fotografere. For var det en ting som var sikkert, så var det at det kom til å bli mange bilder i dag.
Sjarmerende sport som raskt blir en livsstil.
Lysten på slike hunder ble vel ikke akkurat mindre etter at jeg fikk være med ett av hundespannene til Robert Sørlie for noen år siden. Noen timers kjøring i Jeppedalen. Etter hvert som ungene har blitt større og klarer seg selv så har jeg jo litt bedre tid også. Tid skal jo fylles med ett eller annet og det en tjener på jobb skal jo brukes til noe så...
Det er liten tvil om at disse hundene nyter det de driver med.
Ennå hadde de ikke nådd startlinjen.
Første hundespann som passerer mål linjen i dag.
Jeg og Ronja hadde virkelig billetter til første rad ved målgang.
Ikke var like villige til å løpe helt til bilen igjen. Noen stoppet rett og slett opp når de hadde passert mållinja.
Høyre, venstre og fram satt som et skudd.
Neste år vet jeg at jeg skal finne meg en plass litt lenger inn i løypa så det er enklere å ta bilder av hundene uten en haug med funksjonærer, unger og skiturister i veien for linsa.
Høyre, fremad, mars...
Så godt å komme i mål for å få slappe litt av.
Servering av vann var godt.
Så var det bare å vente... Jeg kom i snakk med utrolig mange hyggelige personer i dag, tiden gikk veldig raskt og det var på tide å dra for å plukke opp Patran i Hønefoss igjen.
Det var ikke bare jeg som tok bilder der i dag.
Det var overraskende mange som måtte ha litt svingehjelp når de hadde passert mål, for å fortsette til bilen. Det virket som de syntes at den første og beste bilen var god nok.
Noen trengte bare en liten rettledning, mens andre måtte leies helt til bilen,
Iskaldt blikk
"Snøhvit"
Hunder med maske er ekstra fine synes jeg, de har liksom litt mer personlighet.
Disse nektet å bevege seg en eneste meter til. Ingen grunn til å gjøre mer nå, mål var jo passert.
