Skautroll

På onsdag stoppet jeg hos naboen på vei hjem fra jobb. Jeg hadde misstanke til at sauene var sluppet ut på beite, men var litt usikker på hvor de egentlig gikk. Men jeg fikk øye på noen i skaukanten, så da ble det stopp med fotoapparat. 

Det er kjekt å ha et fotoapparat liggende i bilen om det skulle dukke opp noen bra motiver. Mobilen er bare til nødsfall, den er ikke noe tess å ta bilder langt vekk med i alle fall.

Sauene til Guro og Odd Andreas er litt mer skeptiske enn sauene til Anne og Lars. Men her har jeg ikke vært siden i fjor, så en må pleie dem litt for å få kontakt. 

De fulgte med hvor jeg gikk, men lot seg ikke forstyrre så da regnet jeg med at det gikk greit. De lå på bakken og koset seg, eller gikk for å spise. Det var ingen som løp av gårde, de konstaterte bare at jeg var der. 

Jeg måtte gå over gjerdet, for det var så mange busker der de oppholdt seg. Der var det ny hogget og kvistet, så det var ikke så framkommelig for noen av oss. Da ble det stien fra grinda og innover som gjaldt.

Det var spesielt ei som fulgte godt med og hun fulgte til og med etter meg. Jeg satte meg ned på huk, men da stoppet hun, så hun ville tydeligvis ikke ha kos heller. 

Nå går det raskt til de blir sluppet på skauen, Sånn skikkelig skauen uten gjerder, så jeg får ta bilder når jeg kan.

Det var forholdsvis varmt i sola, så det var nok godt å ta en ettermiddagsstrekk i skyggen under trærne som fremdeles sto igjen der.

Litt dårlig samvittighet for å ha spist en av slektningene til middag 17. mai, men slik er livet og godt var det også.

Nydelig brunfarge, kanskje jeg skulle tinge skinnet til denne når den skulle slaktes.

Ser nesten ut som en grevling i fargene.

Her gjelder det førstemann til mølla for å få spist det som er godt. Om hun spiser opp for ungen sin ser ikke ut til å plage henne det minste.

Snuset i melkebøtta og slikket seg rundt munnen etterpå...

Takk for titten, beklager at jeg ikke spurte om lov før jeg gikk inn til dem.

Fra den andre siden av graven

ISBN 978-82-02-46246-8 på 348 sider.

Miniserie: Brown og de Luca (2)

Jeg puster fortsatt. I hvert fall litt. Ørsmå mengder av luft som ikke ville vært nok til å blåse frøene av en løvetann. Men kanskje nok til å holde meg i live.

Rachel de Lucas sterke intuisjon har vært nøkkelen til hennes suksess som forfatter av selvhjelpsbøker. Hun har alltid hatt en usvikelig evne til å kunne avsløre folks innerste hemmeligheter. Men det er én person hvis hemmelighet hun har lovet ikke å avsløre, politietterforsker Mason Brown – mannen som kjenner Rachel mye bedre enn hun skulle ønske.

Etter en lidenskapelig natt har Mason og Rachel imidlertid bestemt seg for ikke å treffes mer. En avgjørelse som fungerer fint helt til en serie drap gjør at deres veier møtes igjen. Mason tror han kan beskytte alle han elsker, også Rachel, ved å ta dem med til et isolert vintersporthotell oppe i fjellet. Men morderen er betydelig nærmere enn de aner.

Da en gjest forsvinner fra hotellet, intensiveres jakten på den skyldige. Rachel vet at hun er et av morderens mål. Vil følelsene for Mason sette henne i fare, eller redde dem begge og stanse drapsmannen?

Bok en var mye bedre enn denne boka. Denne ble litt for heseblesende usannsynlig etter min smak, men helt grei å lese da en allerede hadde lest bok en og ville se hvordan dette endte på en måte.

Fem en fredag #21

Så var det fredag igjen da og jeg har planer både for i kveld og på søndag. På lørdag er det spådd regnvær, og det trenger vi. Trenger ikke være bonde for å skjønne at litt nedbør er lurt nå. Dette blir en flott helg tror jeg. Ukens tema på fem en fredag er lyd... Det er Elisa Matilda som har "Fem en fredag" og styrer hva som skal svares på. Stikk innom på siden hennes du også, for å se hvem andre som også er med på dette her. Ha en riktig god helg alle sammen!

Vad har du för ringsignal på din telefon?

Det måtte jeg faktisk sjekke opp før jeg kunne svare. Wild_West heter den og høres ut som introen til en gamamel Cowboyfilm. Alle kommenterte når jeg hadde original ringetone på min telefon, så jeg endte opp med en som jeg hadde lastet ned til min gamle jobbtelefon fra 2008.

Vilket är ditt favoritljud?

Stillheten er noe jeg setter pris på. Når en er så langt oppe på fjellet at en rett og slett hører stillheten. Har du ikke opplevd det, så har du gått glipp av noe.

Vilket ljud gör dig tokig?

Unger som skriker og hyler og ikke klarer å oppføre seg. Alt for mange ufordragelige unger som gjør alt for mye ut av seg. Jeg har tre unger selv og veit at det er ikke veldig mye jobb som skal legges ned før unger klarer å oppføre seg uten hyl og skrik. 

Vad kan du höra just nu?

Hunder som ligger og snorker, samt to som småkoser seg på golvet og leiker litt.

Vad lyssnar du helst på? (musik, poddar, radio, etc.)

Jeg harer på Topp-40 på radioen de gangene jeg kjører bil. Jeg setter aldri på noe for at det bare skal låte rundt meg. Om jeg ser tv så er det for at jeg skal se på det programmet som går og ikke for å ha bakgrunnstøy som mange bruker tv til. 

Gjennom en morders øyne

ISBN 978-82-02-46039-6 på 381 sider.

Miniserie: Brown og de Luca (1)

Jeg husker det siste jeg så – ansiktet til min bror Tommy. Jeg var tolv år og visste at jeg snart ville miste synet. Det var Tommy som kom til soverommet mitt om natten da jeg hadde hatt mareritt. Han holdt rundt meg og sa at alt ville bli bra. Da jeg våknet neste morgen, var jeg blind.

Mange år senere er Rachel de Luca blitt vant til å være blind, og hun utnytter det ofte når hun reklamerer for sine fremgangsrike selvshjelpsbøker. Men innerst inne lengter hun etter å se igjen, og da hennes narkomane bror Tommy forsvinner, begynner den alltid så positive holdningen hennes å vakle.

En unik hornhinnetransplantasjon gir henne uventet synet tilbake, og i begynnelsen er hun overlykkelig over å kunne se igjen. Men det viser seg snart at det er for godt til å være sant, for med de nye hornhinnene kommer også mareritt om bestialske drap. Drap som hun snart får vite har skjedd i virkeligheten. Hadde donatoren overnaturlige evner som han har ført videre til henne, eller hadde han noe med drapene å gjøre?

Politietterforsker Mason Brown hjelper Rachel med å etterforske Tommys forsvinning. Det hun ikke vet, er at han skjuler noe grusomt, og at alt henger sammen ...

Vanvittig morsom og spennende bok, her var det både krim og humor på høyt nivå. Hadde jeg for vane å gi bøkene jeg leser ternigkast så hadde det blitt en sekser her.

Kveldstur til Hølkollen

17. mai kvelden fant jeg ut at jeg skulle lufte de som ikke hadde fått tur tidligere på dagen. Siden det ble skikkelig solskinn, så ble det Hølkollen ved Frisvatnet som ble målet. Ikke så lang tur, men den byr på en fantastisk utsikt.

Vi parkerte ved bommen, men gikk opp til Frisvatnet for å ta noen bilder ved fossen før vi la i vei oppover bakkene. Sola var litt for høyt på himmelen ennå, så det ble ikke noen lav kveldssol å brife med på turen. Jeg var litt usikker på når sola egentlig gikk ned der iforhold til hjemme hos meg.

Det er et veldig idyllisk sted øverst i Strømsoddbygda ved Frisvatnet som har endel hytter rundt seg. Men det er ikke så ofte det er folk på hyttene har jeg inntrykket av. Men kanskje de blir brukt mer i sommer nå som folk ikke kan dra til syden.

Bella har vokst litt siden sist hun poserte på brua over til hyttene. Det var i oktober, så da var hun egentlig bare valpen ennå.

Det er ikke langt opp til snøen i fjellet, så det tar nok fort en måned til før det blir fjellturer uten ski på oss. Men til sommeren skal jeg på telttur i fjellet, i alle fall ei natt.

Det blås rimelig bra så vi gikk ganske raskt derfra for å komme i ly av kollen. 

Frisvatnet er en innsjø i Flå og Ringerike kommuner i Viken. Den har et areal på 0,53 km² og ligger 301 meter over havet.

Hvitveisen blomstret i all sin prakt langs veien.

Det er ikke mange hundre meterne en skal gå oppover før stien tar av fra veien og legger seg rimelig rett opp i skråningen. Noen få svinger er det, men jammen er det raske høydemetere fra bunnen til toppen.

Hverken graset eller lyngen var særlig lang blitt så stien var helt grei å finne.

Vindstille og solskinn gjorde at det ble skikkelig varmt oppover bakkene og jeg måtte stoppe for å kle av meg litt. 

Utsikten er ikke så mye på vei oppover, men man får da noen glimt av Frisvatnet med javne mellomrom.

Stien til Tungehøgda tar av til venstre midt oppe i bakkene, den gikk jeg en gang i fjor. Egentlig ikke noe sti en går mer enn en gang. 

Det lå igjen snø når vi kom opp på toppen, så det hadde nok ikke vært bart her så lenge.

Så kom vi fram til krakken helt ute på pynten og utsikten kunne nytes og beina hviles. Ikke det at det trengtes, men dette skulle være en kose tur og ikke en trimtur. Så da var det bare å kle på seg jakka igjen og sette seg ned i vinden. Det blås ikke så mye, men det var godt drag i lufta.

Det virket som Bella og Ronja var litt nysgjerrige også, for de gikk helt ut på kanten for å ha litt oversikt utover.

Når jeg tok bilder så jeg at Bella var ganske tjafsete i pelsen sin, så når vi kom hjem blei det skikkelig runde med børsten. Da føyk hårene rundt oss på gårdsplassen.

En herlig helg var atter en gang over og en ny arbeidsuke ventet. Men med slikt energipåfyll så er det bare å nyte, på torsdag er det fri igjen og er det oppholdsvær så blir det en ny tur på hundene.

Til slutt gjensto det bare å signere i turboka før vi gikk ned igjen til bilen. Det var ikke mange som hadde vært der siden sist vi var der, men det kan jo være mange som ikke signerer hver gang de er der. Det blir nok ikke siste gangen i år som vi er der. Passelig kveldstur dette her.

Årets stolpejakt har startet

Lørdag fant jeg og Bella ut at det var akkurat passelig med en liten bytur på oss. Akkurat hvor og hvorlangt hadde jeg ikke noen formening om når vi dro hjemme fra, men i og med at jeg måtte ned for å handle litt tilbehør til søndagens lammesteik så hadde det ikke så mye å si.

Jeg hadde ikke avisinstallert appen på telefonen med Stolpejakten, så hadde jeg lagt merke til et par stolper når jeg og Kjersti var på byrunde sist. Så tenkte jeg at et par stolper kunne vi plukke med oss for å få til en runde i byen. Fossekallen IL, i samarbeide med Ringerikskraft, Tronrud Eiendom, Ringerike kommune og Kraftriket, er stolte over at de i år også kan gi de som vil være med et tilbud som Stolpejakten på Ringerike. Offisiell start var 4. mai.

"Stolpejakten går ut på å finne stolper sentralt plassert i ulike kommuner. Stolpebesøk kan registreres på papir, nettsiden eller via appen vår. Vi tar sikte på å legge til rette for å aktivisere både unge og gamle, uansett funksjonsevne. Se video på Youtube for mer om Stolpejakten. I appen kan du blant annet laste ned kart og registrere stolpebesøk."

Hver registrerte stolpe gir deg et lodd i trekningen av flotte premier fra våre samarbeidspartnere i ditt nærområde. Dine vinnersjanser øker altså med antallet reistrerte stolper. Ved å registrere stolpene elektronisk er du automatisk med i trekningen. Hver stolpe er påtrykt en kode og en QR-kode. For manuell registrering noteres koden rett på kartet, som senere sendes inn. For elektronisk registrering brukes enten Stolpejakten-appen for å scanne stolpenes QR-koder, eller innplotting av koden i din konto.

Jeg har tenkt å være litt mer iherdig i år enn jeg har vært tidligere år. Savner egentlig litt å drive med etter at jeg ga meg med Geocachingen. Det er blitt flere og flere steder som arrangerer dette, så i motsetning til første året jeg var med som de nærmeste var på Jevnaker, i fjor kom de til Hønefoss og i år så får jeg ta noen småturer i nærheten også tenkte jeg. Bella trenger fortsatt sosialisering i nye områder. Tror det blir lenge til jeg melder på noe utstilling så da må man være litt alternativ i sosialiseringen. 

Det første du trenger for å være med på stolpejakten er kartet hvor stolpeplasseringene er markert. Kartet eksisterer i to versjoner: fysisk kartmappe eller elektronisk integrert i app. Kartbrosjyren er å finne gratis hos diverse utsalgssteder og institusjoner (dette varierer fra kommune til kommune). I en del kommuner blir kartmappene også distribuert til alle husstander. Stolpejakten-appen kan lastes ned gratis fra Google Play eller AppStore. Når kart er på plass er det bare å komme seg ut å finne stolper. Det er mange stolper å finne fordelt på fire ulike vanskelighetsgrader*, finner du alle?

*Stolpene har følgende vanskelighetsgrader:

GRØNN – veldig enkel, kan nåes med sykkel og rullestol

BLÅ – enkel

RØD – medium

SVART – vanskelig

Det er ikke startet opp med noe turistvann i fossen ennå, så det var bare oppgangs saga som det rant vann på. Jeg hadde tenkt at Bella skulle stå med framlabbene oppe på muren, men hun hoppet like godt opp på selve muren. Den nådde meg over livet, så jammen har hun blitt spretten etterhvert.

Det blås surt og kaldt, så jeg hadde ikke tatt med meg fotoapparatet. Hadde liksom ikke tenkt å ta bilder, men det er tydeligvis en innarbeidet vane, så det ble litt knipsing med telefonen.

Lauet har kommet utrolig langt til tross for at varmen har uteblitt i år. Pollenet er ennå fraværende, så jeg håper det drøyer i små mengder utover, så jeg slipper å merke noe til det.

I fengselshagen var det en BLÅ stolpe, da er det bare å trykke på "registrer stolpe" i appen og wips så har du en til på statistikken din.

Jeg gikk ganske systematisk på kartet så jeg skulle få med meg flest mulig uten å gå for langt, men hele runden ble på vel 12 000 skritt ifølge klokka mi. Ja for det ble slik at jeg tok alle stolpene på det ene kartet i Hønefoss. Må jo ha oversikten og fullføre når det ikke var igjen mer enn en 4-5 stykker. 

Havnet på feil side av kirka på den siste, så vi måtte gå tilbake til søndre park igjen og plukke den med oss før vi fant bilen på Petersøya.

Jeg lager mine stolper rosa når jeg har funnet dem, du kan velge en annen farge eller rett og slett fjerne dem fra kartet om du vil det. Jeg synes det er greit å se hvor mange jeg har funnet iløpet av dagen. Etter dag en er jeg på 448 plass i Ringerike kommune. Så det er ikke bare jeg som driver med dette her. På statistikken kan du velge om du vil se kommuneoversikt eller en nasjonal oversikt. Stygt redd for at det blir litt kjøring i sommer.