Blomstringstur til Drammen

Man trenger ikke kjøre helt til Hardanger for å se blomstring på våren. Takket være AnneBe sin blogg ble jeg tipset om Strømsø torg i Drammen med sine blomstrende Japanske Kirsebær trær. Jeg spurte om Kjersti hadde lyst til å bli med i sentrale strøk med Frida en dag forrige uke, og det hadde hun. Så jeg plukket henne opp på fredag etter jobb. Siden hun jobbet til 19, ble det solnedgang over Drammen denne kvelden.

Jeg hadde forøvrig hatt en ganske aktiv fredag allerede som startet med punktering på vei til jobb, om legging av dekk, levere felgen for å bytte dekk, jobbe, hente dekket, legge om hjul, sjekke lufttrykket og kjøre en runde før det skulle dras til igjen, rekognosering på Aklangen etter orrhaneleik før jeg da plukket opp Kjersti og Frida i Hønefoss.

Vi stoppet på Circle C på Vik og kjøpte oss hamburger og Pepsi, så det ble middag den dagen også. 

Det er vel ikke så mange som kjører en times tid for å titte på ei buske som blomstrer kanskje, men når man plukker med seg et par hunder og kaller det sosialiseringstur... da høres det straks mer fornuftig ut, ikke sant?

Jeg trodde det hadde vært litt flere trær der og et litt større torg, men flott var det i alle fall. Vi rakk det før sola gikk ned, så da var det bare å surfe en runde før vi satte snuta hjemover igjen.

Det er ikke alt som egner seg som bakgrunn på bilder, men dette huset var egentlig ganske flott i seg selv.

Det er ikke bare Bragenes torg som har stor stol i Drammen, det sto en stol på Strømsø torg også. Bare å slå seg ned for en hvil.

Fine medgjørlige Bellan min. Utrolig glad i den hunden altså.

Frida blir bitteliten ved siden av Bella, men det skiller bare en eneste måned mellom dem i alder.

Fine Frida og Bella

Vi bestemte oss for å sette kursen mot elva for å få litt tur ut av dette også.

Vi var litt i seineste laget for å få med oss den optimale blomstringen av Magnoliaen, den hadde begynt å bli litt slapp i bladene, men fremdeles fasinerende da.

Det er litt sånt med alt som er først ute på våren, da er de liksom ekstra fine, før alt annet tar over.

Togstasjonen i Drammen er ikke så stor, men de hadde flere spor som det kom tog i samtidig.

Vi hoppet ikke over gjerdet og løp over skinnegangen mellom togene, men var veldig flinke og brukte broa over så vi kom ned til elvekanten.

Solens siste stråler over Drammen fredag kveld

De hadde ikke satt på vannet på denne ennå, de var nok redde for frost fortsatt.

Elva bærer ennå preg av gamledager og tømmerets betydning i distriktet.

Union scene

Lurer på hva pappa hadde sagt om jeg hadde skaffet meg en slik ved siden av drivhuset mitt.

Så snudde vi og gikk tilbake til bilen igjen. Temperaturen var slett ikke den høyeste når sola forsvant.

På stolpejakt

 Det har blitt litt stolpejakt i det siste. Noe må man da finne på og her kan man få rosa dotter på kartet, samle poeng til merker og bare kose seg på tur om det er det man vil. Jeg trodde ikke det skulle komme stolper på Sokna, men når jeg brått fant ut at jeg ikke hadde mange kilometerne til nærmeste stolpe så ble jeg veldig overrasket. Nå som det har blitt mai har det åpnet fryktelig mange kart, så det er bare å ta på seg turskoene, finne fram fotoapparatet og noen hundebånd så en får lagt i vei. Da er det ikke fare med at man kommer til å gå de samme rundene gang på gang i alle fall.

På torsdag plukket jeg de som var på Hvervenmoen. Jeg visste det gikk en sti i skauen på baksiden av butikkene, man at det gikk så mange flotte breie stier på kryss og tvers der var jeg ikke klar over.

Det er mange forseggjorte kontorbygg på Hvervenmoen, det er lagt litt jobb i at de skal se litt pene ut og ikke bare være en grå kloss. Jeg parkerte ved bygget til Ringerikskraft, det trodde jeg var lurest for å få det til å bli en runde ut av alle stolpene.

Jeg gikk på fortauet langs asfaltveien først for å få det unnagjort liksom. Så gikk jeg ned i skauen og fulgte stiene for å sanke en etter en av stolpene. Noen måtte en noen meter vekk fra stien for å finne, men de var synlige på langt hold.

Gjennom et byggefelt før vi kom ned på en grusvei og en sti som forsvant inn i skauen igjen. Her var det nok for Tessy og Hailey å snuse på. Hailey fikk virkelig markert at hun har løpetid på 13. dagen, så det er helt greit å ikke gå tur hjemme noen dager nå.

Hele runden tok en times tid, så det begynte å skumre litt når vi var tilbake ved Ringerikskraft og kunne sette oss i bilen igjen. 

Gems weekly photochallenge #18

Når man er ung er det viktig å oppdatere sosiale medier

 Ukens ord er Posta

Takk til Susanne som har denne fotoutfordringen gjennom året. I år er det verb. Man skal jo oversette de fra svensk før en har en viss ide om hva en skal poste bilde av. Jeg synes jeg klarer meg ganske greit jeg.

Orrhaneleik

Det suser, svisjer og tuter, den trolske lyden av orrfugl vekker deg mens det ennå er mørkt. Er du en av dem som drømmer om å dra på orreleik.

"Vi gir deg åtte tips til en god orrhaneleik" sto det i en artikkel i Østlendingen for et par år siden. Siste uka i april kalles for høneuka, og ja, det handler faktisk om høner og paring, sex og vold. Når orrhanene sprader på myra og orrhønene samler seg for årets treff, da bør du være på plass for å få med deg en sterk visuell opplevelse. Hver vår samles skogens skyeste fugler til leik og paring. Det skjer på faste spillplasser i skogen, ofte på en myr. Det er samlet til fest og konkurranse på en gang. Våryre orrhaner buldrer og sjoer fra furutrærne rundt leiken. Orrhønene sitter varsomt i kanten av leikplassen og venter. Husk at fugleleiken er en sårbar tid for fuglene. Målet må være er at fuglene ikke merker at du er der, slik at de kan gjennomføre leiken uforstyrre.

I april kan du oppleve mange sikre vårtegn i norsk natur. Et av de mest spektakulære må du imidlertid oppsøke litt mer spesifikt. Våre to største skogsfuglarter, storfugl og orrfugl, er eksempler på polygyne arter. Det betyr betyr at én hann parer mange hunner. Hannene sloss om hunnene og jager andre hanner bort fra sine områder. For hunnene gjelder det å finne best mulig hann, for det er disse som har de beste genene.

Det har blitt gjort forsøk på påfugl som viser at hunner som velger hannene med den flotteste pryden får mer levedyktige unger. Bakgrunnen for mekanismen er at kyllingene er såkalte reirflyktere, og i stor grad klarer seg selv i stedet for å gape i reiret mens foreldrene henter mat. De spiser insekter de to første ukene, og røya trenger først og fremst å ta med seg kyllingene til en myrkant og passe på mens de finner sin egen mat. I tillegg koster det lite energi å produsere sædceller, mens eggproduksjonen er veldig ressurskrevende. Det er grenser for hvor mange egg hunnen klarer å produsere. For å befrukte flest mulig egg, er det for hannen dermed lurt å være innom flere hunner.

Det gjelder å ha best mulig av det man i økologien kaller fitness, som enkelt forklart sier noe om hvor mange barnebarn et individ får. Hvert individ er i bunn og grunn evolvert til å skaffe seg selv flest mulig barnebarn. For tiur og orrhane er det lønnsomt å pare flest mulig hunner.

Mens hunnene bruker mye av sin energi på å fostre opp ungene, bruker altså hannene sin energi på å sloss og parre flest mulig på leiken og på å tilegne seg de egenskapene som damene liker i forkant av leiken. Det er det som gjør det så spesielt å være på leik all den energien disse hannene legger i å se flotte ut, oppføre seg aggressivt mot andre hanner og lage merkelige lyder for å kalle på hunnene all denne energien får utløp på leiken. I lang tid har de beitet for å få krefter til akkurat denne intense spillperioden. Tilskuerplassene på første rad er helt gratis.

1. Finn det rette området

Det er viktig at du vet hvor i skogen leiken ligger. Spør grunneieren, en lokalkjent friluftsmann eller ta kontakt med en av de mange jeger- og fiskerforeningene der det er fullt av entusiaster som kan guide deg rett til den gode opplevelsen. For å finne en leik, må du først og fremst finne fuglene. Både orrfugl og storfugl er veldig vanlige i barskogsområder. Storfuglen fins helst i områder med høye og gamle trær, mens orrfuglen stort sett er å finne der trærne er lavere og yngre, gjerne litt åpnere og mer myrrike områder lenger oppe i terrenget.

Hvis du har trasket litt rundt i barskoger og barblandingsskoger, har du kanskje opplevd å skremme opp noen skogsfugl. Det er de som bråker voldsomt, og lyden kan bare forveksles med ringdue, som smeller vingene over ryggen og på den måten lager mye støy.I de områdene det foregår jakt på skogsfugl, finnes det nødvendigvis skogsfugl. Dette kan du sjekke på Inatur.no. Det er ingen jakt på skogsfugl på denne tiden av året. Du kan også bruke en karttjeneste, som for eksempel norgeskart.no. Hvis du søker etter “fuglleik” får du opp en rekke navn som Fuglleikåsen og Fjellfugleleiken. Det er ikke uten grunn at områdene har fått disse navnene.

2. Vær der på rett tid

Høneuka hos orrfugl starter mot slutten av april i sør eller tidlig i mai lenger nord, og det er denne du bør prøve å treffe for å få oppleve mest mulig aktivitet på leiken. Det er da orrhønene ankommer leiken, og det er da det er mest aktivitet. Selv om det heter høneuke, kan den vare i inntil to uker.

Hver orrhane har sitt eget lille område der han gjerne står på en tue og spiller, eller går omkring. Vingene går mot bakken, mens stjerten slås opp i vifteform slik at de hvite detaljene vises best mulig. Hodet stikkes framover, den litt blå fargen på halsen er lett synlig. Den høyfrekvente boblende korringen avbrytes av kraftig tsjoing, og hele spillområdet er fullt av aktivitet med vanligvis fem til ti haner, men helt inntil 60 haner på de store leikene.

Det er orrfuglens leik som er enklest å få oppleve. Storfuglens leiker foregår nemlig anonymt inne i en barblandingsskog med relativt gamle trær og med sikt på mellom 30 og 100 meter. Orrfuglenes leik foregår derimot helst på store myrer rundt passende orrfuglhabitater. I tillegg avslører orrhanene leikplassene sine ved en buldrende tone som kan høres på flere kilometers avstand. Orrhanene er også lydhøre i sine kortere samlinger gjennom hele vinteren, lenge før orrhønene viser noen interesse, noe som også avslører leikplassene. Hvis du lokaliserer et jaktterreng med orrfugl og overnatter i et litt myrrikt område i terrenget, er det stor sannsynlighet for at du vil klare å høre de boblende orrhanelydene. Når du har lokalisert en leik, bør du overnatte på samme plass som du har tenkt å observere fuglene fra. Orrfuglene starter nemlig lenge før det har blitt ordentlig lyst, og det er umulig å snike seg inn på tilskuerplassen mens dagen gryr, uten å bli oppdaget. Undertegnede har vært på leik med en fotograf som slo opp et kamuflasjetelt midt på myra, og det fungerte helt fint. En vanligere fremgangsmåte er å bruke en presenning med hull i plassert i skråningen ned mot myra.

3. Plassere deg riktig

Nøyaktig lokalisering av selve spillplassen sjekker du ut kvelden før. Spor etter fuglenes leik finner du i snøen eller i nedtråkket myrgress. Du kan finne småfjær etter orrhanekamp, og spillmøkk på myra. Legg deg på østsiden av spillplassen, da får du sola i ryggen og blendes ikke om morgenen. Et søkk i terrenget er bra, da er du litt i skjul, men sørg likevel for god oversikt over selve leikplassen.

4. Legg deg tidlig

Sørg for å være på plass tidlig på kvelden. Rigg deg til for overnatting, og ikke tenn bål. Det beste er om du legger deg i det det mørkner, da forstyrrer du ikke de fuglene som kommer inn for å slå seg ned på nattekvist rundt leiken. Du kommer til å våkne tidlig, de første hanene pleier å starte spillet rundt klokken fire om morgenen, så å legge seg tidlig er uansett ikke dumt.

5. Ligg i skjul

Ikke bryt av kvist i skogen for å lage gapahuk. På leiker som er mye besøkt kan dette faktisk ødelegge litt av leikplassen, og de mulighetene fuglene har til skjul rundt om. Lag heller en gapahuk av en enkel duk/tarp, og gjerne med et kamuflasjenett foran mot spillplassen. Eventuelt bruk et telt.

6. Hysj!

Orrfuglene hører godt, og en uventet lyd kan få dem til å forlate leiken på et blunk. Du bør ligge stille, og ikke prate. Sørg for at kameraet er klart kvelden før, og legg vekk alle knitrende godteposer og annet som kan lage unaturlige lyder i skogen.

7. Vent med å bryte leir

Ikke bryt leiren før fuglene har avsluttet leikspillet. Målet må være at fuglene aldri oppdaget at du var der. Vi tar det for gitt at du tar med deg hjem alt som viser at du har vært på leiken.

Tiurleikene er vanskeligere å finne enn orrhaneleikene. Men om du likevel vil prøve deg, bør du først og fremst forhøre deg med lokalkjente. Så lenge ikke skogen rundt blir hogd eller på andre måter ødelagt, er spillplassen den samme fra år til år. Skal du finne en spillplass på egen hånd må du lete litt høyt i terrenget, og du må først og fremst se etter gammelskog. Trærne bør være 70 år gamle eller eldre. Se for eksempel etter høye trær, skjegglav og myk skogbunn. Boniteten på skogen skal være lav eller middels – det vil si at det ikke skal være i en frodig dal, men på et sted der trærne vokser saktere på grunn av lite fukt og næring. Skogen skal være ujevn og ikke for tett. Rundt leiken er det territorier i bløtkakeform, hvor hver tiur oppholder seg på dagen. Når du har funnet et sted som egner seg, kan du for eksempel prøve å overnatte der og høre etter klukking når sola står opp. Hver spillplass er vanligvis mellom to og tre kilometer unna hverandre i egnet habitat.

Når sola ennå står litt under horisonten kommer tiurene ned fra trærne, og går rundt omkring med vingene slepende mot bakken. Under høneuka, når røyene ankommer, klukker tiurene spillstrofene sine nesten konstant, og viser tydelig aggresjon mot andre hanner. Denne uka inntreffer i månedsskiftet april/mai på Østlandet og senere lenger nord, og høneuka kan vare i inntil et par uker. Tiurene spiller på leiken helt til rogneløvet er like stort som en tiurfot, sies det, men intensiteten avtar etter høneuka.

Tiuren begynner med en lyd som låter omtrent som belepp belepp. Lyden øker i hastighet og avslutter med en filende lyd. Under denne filingen kan du stikke hodet og kameraet frem, for da er tiuren i en slags transe og legger ikke merke til det som skjer rundt seg.

Av og til kan det se ut som tiuren tror at mennesker er konkurrenter om røyene, og de kan da være ganske pågående. Et lite partytriks er å bruke en pinne for å holde tiurens hode ned mot bakken mens du går rundt tiuren. Du kan deretter ta tak innerst på den ene vingen og kjapt flytte den andre hånda fra pinna og til den andre vingen. Nå kan du løfte hele tiuren opp og bære den forsiktig til skogs. Tiuren kommer til å være helt rolig, fordi den på ingen måte er evolvert til å håndtere en slik situasjon.

Når det gjelder tiurleiker, er disse sårbare for forstyrrelser. Du bør unngå å forstyrre leiken, og spesielt ikke flere dager etter hverandre.

Uka som gikk #17

Traner på flytur over Aklangen

Ukens stolpejakt

På torsdag fikk jeg se at noen hadde vært på stolpejakt på Sokna. Jeg visste ikke at det skulle komme stolper der, og ikke hadde jeg fått med meg i appen at det var noe kart som var sluppet nærmere enn Jevnaker heller. Men torsdag kveld så skulle jeg kjøre Patran nedover og da tok jeg med meg Hailey og Tessy på stolpejakt. Det var nemlig kommet stolper på Hvervenmoen også. 

Første mai er det mange steder som er i gang, så en kan få nok å gjøre i sommer om man vil det. Men siden jeg monterte drivhus hele dagen ble det bare en runde på Sokna på meg om kvelden. Jeg har nå funnet 36/6583 stolper. Sjekket listen for Ringerike og jeg ligger som nummer 5. Hadde vært gøy å ligget på topp i Ringerike innen jakten er over. Men jeg behøver ikke være så ambisiøs annet enn at jeg skal holde meg innen topp 5 i første omgang.

Ukens favoritt dag 

Blomstringstur til Strømsø torg i Drammen med Kjersti tror jeg det må bli. Ja om jeg må velge, det har vært veldig mange flotte dager denne uka. 

Ukens irritasjon 

Fredag morgen på vei til jobb så punkterte jeg på ene bakhjulet. Godt jeg ikke hadde kommet så langt så pappa kom med jekk så jeg fikk tatt med dekket til Hønefoss for å kjøpe nytt å legge om mens jeg var på jobb. Jeg må jo ha nytt, kan ikke kjøre rundt med ett piggdekk med alle de planene jeg hadde i helga. Hvorfor er det bare jeg som tar initiativ til ting? Andre blir villig med, men det går jo ann for dem å spørre også. Det er da ikke bare jeg som har fantasi eller tiltak til at det skal skje noe disse dager. Egentlig er det ikke bare disse dager heller, akkurat det er en rød tråd har jeg inntrykket av.

Ukens arbeid 

Jeg ble ikke ferdig i går. Det manglet nemlig mange muttere. Det er for dårlig synes jeg. Så jeg må kjøpe med meg noen på mandag.

Ukens oppturer

Mandag ble det skautur med Simba og Christine, med litt innebygd drama som Bella løste helt fint selv. Tirsdag var det bursdagsfeiring for pappa. Ikke rare greiene i og med at han har startet med pløying. Så nå er det bare å glede seg til han er ferdig med våronna så kanskje ikke Bella er fult så fæl på beina når hun kommer inn til kvelds.

Onsdag ble det en liten ettermiddagstur til Aklangen med Patran og noen hunder. Litt rekognosering etter orrhaneleik, men jeg ble egentlig ikke noe klokere denne ettermiddagen.

Ukens anbefaling 

Er det noe du har tenkt på lenge, så ikke utsett det lenger. Ta initiativet og få planene ut i livet før neste helg!

Ukens generelle tips

Kommende ornitolog

For noen dager siden stakk jeg innom i sauefjøset igjen. Nå var de blitt så store at de har fått lov å komme ut i fri utfoldelse. At det blås litt surt så ikke ut til å plage dem det minste. De formelig nyter sola og bare nyter livet.

Gårdsliv på sitt beste. Når du er så fasinert av linerla at du glemmer å reise deg opp...

Men når du begynner å følge etter linerla så finner den ut at det kanskje er best å fly sin vei.

De storkoser seg når de har kommet ut av fjøset, kan løpe løse sammen med en haug av andre lamunger og bare kose seg.

Søyene koste seg i sola dem også, spiste seg gode og mette etter hvert.

Noen av dem kom for å få seg litt kos før de sjekket opp hvor lamungen sin var.

Hallo mutter'n!

Den som sover synder ikke.

Disse hadde godt sovehjerte

Søya ga opp å vekke dem, så hun la seg ned i sola hun også.

Må klø seg litt

Barnehagen er samlet

Er ikke noe stress her i gården nei

Kongen på haugen

Så kom a'mor å måtte vekke halvparten av dem

Det sorte fåret i flokken

Så blir hun jammen stående etter at hun har vekket en del av dem

Ser neste ut som den cooler'n med strå i munnvika

Lag deg en god dag i fjøset

Så ble det en liten pause med melkelunsj

Halen går som en propell

Tusen takk for titten Anne og Lars.