Uka som gikk #31

 Ukens bil

Siden Merethe og Marius er på ferietur nordover, så ble det til at vi skulle byttelåne bil et par uker. Litt uvant å kjøre sånn bil når man er vant til en liten Opel, men Nissan er slett ikke å forakte.

 Tok litt tid å faktisk finne ut hvor jeg hadde bilen, men etter hvert så gikk det ganske greit.

Ukens dyrlege

Siden Bella skal være med på sommerferie og det var på tide med revaksinasjon, så ble det en time hos Dyrlegene i Norderhov etter jobb på tirsdag. Kjekt med en sjekk før det blir mange timer i fjellet. På mandag blir det ikke fult så hyggelig besøk der.

Ukens Wild Life 



Det gikk en ravn og trippet på jordet, de er ganske store så jeg hentet kamera for å ta bilde av den. 

Når jeg skulle zoome inn på ravnen dukket det jammen en brun sak opp i linsa. 

Ukens turer

Jeg og Helle en runde i Krokkleiva med Bella og Georg. En runde eller tre i havna med dem, etter middagen var spist. Det ble en tur med pappa rundt om hengebrua. Det ble tur ut til Veme med en overraskende regnskur. 

Ukens kino

Onsdag kveld dro jeg og Helle på kino for å se I onde dager. At ekteskapet til Lars og Lisa henger i en tynn tråd, er opplagt for dem begge. Ingenting har egentlig gått slik de hadde tenkt seg her i livet. Men en tur til familiehytta i dypet av de norske skogene slår dem begge som en anledning til å ta grep om tilværelsen, og starte på nytt. Alene. Men heller ikke dette går som de hadde tenkt. Ekteparet Lars (Aksel Hennie) og Lisa (Noomi Rapace) har for lengst lagt hvetebrødsdagene bak seg, og strever med å opprettholde ekteskapet, fasaden og ambisjonene. Lars' karriere som regissør har stagnert, og Lisa er skuespilleren som ikke lenger får noen roller. Hjemme føler Lars seg oversett, mistenker utroskap og sliter økonomisk, mens Lisa syns Lars er selvopptatt, feig og bortskjemt. 

Filmen hadde vanvittig tørr humor i ekte Atle Antonsen stil, de hadde fått med seg mange "ordtak" og andre kjente fraser. Filmen var lettere overdrevet med mange "skjulte" småting så en dro ikke på smilebåndet, men lo godt faktisk til tross for i overkant mye gørr. De to timene bare fløy av gårde liksom. 

Ukens generelle tips 

Ukas drivhusoppdatering

Om lavendelen min holder til mer enn en duftpose til vinteren skal vel holde hardt, men det er lov å håpe på at resten av stilkene kommer med blomsterknupper også.

Gulrot og tomater kjemper om plassen.

Hittil er det kun busktomatene jeg har kunnet spise av, de andre drøyer med å bli røde.

Mye jordbær kart og ennå noen blomster. Lang jordbærsesong i år.

Salat er det fortsatt veldig mye av.

Det kan virke som om sukkerertene har startet på runde nummer to.

Jungelagurk er noe jeg endte opp med fordi jeg ikke leste skikkelig på etiketten når jeg handlet planter i vår. 

Ikke veit jeg helt hvor store de skal være før de plukkes heller, men de har ikke vokst på flere dager, så da antok jeg at de var ferdige på en måte.

Det kommer mange squash også til tross for at jeg har høstet inn en del allerede.

Langs bakveggen på drivhuset fikk jeg plutselig se en squash som var mer enn stor nok for å høstes inn til middag. Den har jeg faktisk ikke lagt merke til bak alle bladene til planten.

Jungelagurken smakte faktisk veldig likt slangeagurk, men de var mye skarpere i fargen.

Sonja bærer ennå på to eplekart, så nå er det håp for at jeg snart kan få smake på egenprodusert frukt. Røde epler, veldig søte. Modner ca midten av september. Epletrær må ha pollinering av en annen sort, plant minst 2 ulike sorter i nærheten av hverandre. Så til våren må jeg kanskje kjøpe ett til, i og med at jeg har bare et plommetre ved siden av. 

Ser ut til at ingen andre enn meg har oppdaget den enslige plomma jeg ha på plometreet, så la oss håpe det fortsetter sånn.

Klarte ikke å dy meg med å sjekke hvor stor gulrota var blitt, når jeg hentet litt grasløk til eggehakket jeg skulle ha til middag. Den kan trygt stå litt til, men utrolig god smak hadde den.

Siden squashen min er rimelig produktiv kuttet jeg opp noen biter som jeg stekte litt før jeg hadde i egg og grasløken. Så var det bare å røre rundt til det ble eggehakk. Litt loff, spekeskinke og potetsalat, så ble det knall god middag iløpet av få minutter.

Det er TrädgårdsFägring som holder oversikt over hageplaner, se mange andre sine planer for deres hager 2021 hos TrädgårdsFägring.

Fem en fredag #31Aldrig säga aldrig III

Jeg gleder meg om en uke, da har jeg en og en halv uke ferie igjen og da skal jeg på tur. Tror kanskje jeg skal la Hr Yr få bestemme destinasjonen. Men det er Fem en fredag med Elisa Matilda, i dag. Om du går inn på hennes side så kan du se flere som er med på dette her, kanskje det frister deg også? Det er fem spørsmål om deg og livet ditt som du noen ganger må tenke litt over før du svarer. Da er det bare å slå seg løs på dagens spørsmål...

Vad är något typiskt för sommaren du aldrig har gjort?

Må nok si meg enig med Elisa Matilda, vannaktiviteter er ikke noe for meg. Jeg bader og svømmer ute, jeg kan ro båt også. Men alle slike nye fancy ting det gjør jeg ikke.

Vilken genre läser eller tittar du aldrig på? ?

Krigsfilmer eller bøker, mafia og de sjangrene. De er så forutsiende og da er det ikke noe spenning. Ikke synes jeg det er noe vits i å se en haug med torturering, skyting og bombing i en time eller to heller. 

Vad skulle du bara göra om du fick 1 miljon kronor?

Nei en million er ikke så mye penger at det er verdt å gjøre noe som man ikke ville gjort avlikevel. I dagens samfunn er det ikke så mye du får for en million.

Vad är något du gjort en gång men aldrig igen?

Nå ja, det er nok en del. Man kan vel si at man er blitt litt klokere med alderen, eller i alle fall litt mer bevisst på hva man vil eller ikke vil. En gang var vi på "ut i det blå" tur med jobben. Vi fikk beskjed om å ha med sykkel og niste for en dag og møte opp på jobb. Vi ble plukket opp av en buss med plass til sykler og kjørt inn til Oslo omtrent. Så losset vi av syklene og busssjåføren sa, god tur og dro igjen. Vi måtte sykle tilbake til Hønefoss på grusvei og etterhvert bratte oppoverbakker. "Alle andre" som gjennomfører denne strekningen sykler andre veien. Så jeg har vært på lang sykkeltur og det skal jeg aldri mer. Jeg har vel knapt nok syklet etter denne turen. 

När går du aldrig över gränsen?

Jeg vet ikke helt, men i noen situasjoner så blir nok den grensen ganske flytende. Om du ikke har sett Derren Brown sin "The Puch" på Netflix så er det en dokumentar jeg anbefaler på det temaet der. Eksperimentet går på å se hvor langt en kan få folk til å gå imot sin egen vilje.

* *

Bella på date

 

Noen tar ansvar her i huset. Siden jeg ikke dater, så fant Bella ut at en date med Georg hadde vært knall bra helgeaktivitet. Hr Yr var ganske medgjørlig søndag ettermiddag, så da var det bare å slenge ut en invitasjon. Etter et par vinglass fikk Georg innvilget tillatelse av Helle til å ta seg en date med utsikt søndag ettermiddag. Når de møtes er det stor gjensynsglede og jammen skal ikke Georg passe litt på henne når vi møtte en annen hund. 

Helle måtte bare ta litt hestestell først, så da fikk jeg kose litt med Follow Me. Skikkelig kosegutt som helst så at jeg kun koset med han og ikke med Chef la Adare. 

Når vi gikk nedover veien til stien så var det jammen en stolpe. Jeg gikk ikke med kartet oppe, men scannet de vi så langs stien. Hadde jo ikke tid til å følge med på alt heller, for skravla gikk. Helle har jo tross alt hatt ferie denne uka, så litt oppdatering måtte til.

Første stopp etter oppoverbakkene. Det var forholdsvis oppholdsvær etter en liten stund, så det ble varmt med regnjakke og genser. Bare å kle av seg før en gikk videre.

Denne stien her har jeg faktisk aldri gått. Det var en passelig ettermiddagsrunde om man ikke har tenkt seg på tur opp til Kongens utsikt. Det var litt utsikt her også.

Det fantes til og med overnattingsmuligheter langs ruta.

Jeg har jo skjønt at kjærlighetslivets lange tale er noe som folk hopper på og kikker etter beste evne. Når jeg skreiv om singellivets glade dager, så føk innlegget rett til topps over mest leste innlegg siste uka. Om overskriften svarte til forventningene deres er jeg letter usikker på, men et utdypende datingprosjekt er jeg ikke så sikker på om jeg skal begi meg ut på. Så i mellomtiden får Bellas dating prege dagen. Så når jeg drar på ferie neste helg med en slik datingqueen som Bella, da er det lov å håpe på framgang på den fronten. For med en slik sjarmerende liten veskehund er sikker saken i boks innen august er over. Langtidsprosjekter har jeg liksom liten tålmodighet for. De tar jo egentlig bare tid også er resultatet akkurat likt starten.

Det har vært labert med stolpejakt i det siste, men når det er så varmt eller det regner så er ikke det førsteprioritet hos meg. Planen er å klare alle i Hole i det minste før de lukker for sesongen, så får vi se hvor mange det blir totalt. Men det er nå mange flere enn i fjor i det minste.

Avløserhverdagen

 

Jeg hadde ærlig talt et håp om at det hadde blitt noen solskinnsdager når jeg skulle være "latesombondekone" hos naboen, men det var tiltider kun oppholdsvær. Stort sett så regnet det i større eller mindre mengder. Mating måtte jo skje uansett vær.

Jeg laget meg etter hvert en rutine, for halve uka jobbet jeg i tillegg til å se etter dyrene. Jeg dro innom rett etter jobb for å fore og sjekke. Ask måtte få en tur både for å få selskap og ikke minst strekke litt på beina isteden for hundegården. Så dro jeg hjem for å spise middag og ta meg av egne hunder.

På fredag var det en dag med sol, men da hadde jeg egentlig ikke så god tid på ettermiddagen. Da skulle nemlig Merethe dra hjem igjen og Patran komme på middag etter sin jobb. Men med brått 27 varmegrader igjen er det begrenset hvor mye en gidder. Så det ble med litt gråværsbilder på torsdagen.

Høner liker å ha litt gress å sparke i, så jeg nappet et lite fanga til dem så de hadde litt å rote med om dagene.

Jeg hadde kamera i bilen hele uka, men det er liksom ikke det store med våte dyr. Denne her var vel den eneste som var tørr hele tiden. Den var bitte litt opptatt med å ruge på eggene sine. Så kanskje det kommer noen kyllinger iløpet av denne uka.

Sauene som gikk ved gårdsplassen var evig optimister på å få kraftfor. På onsdagen var det nemlig en som hadde kommet seg ut fra gjerdet som jeg prøvde å lokke med meg med kraftforbøtte. Det gikk en god stund, men når den kom bort til de andre ville den ikke være med lenger så jeg kunne få den innenfor gjerdet igjen. Og når en rister på kraftforbøtta, ja da blir det reaksjon på de firbeinte.

Da er det ikke noe subbende ganglag og somling nei, nei da går det for full speed. Kjempeskuffet da de fant ut at det ikke var de som ble lokket på for å få mat.

Da ble det både risting på hodet og breking for å klage sin nød.

De som har levd noen år lenger skjønte at det ikke var mat til dem, så der var det ingen reaksjon i det heletatt.

Hesten ble nysgjerrig av alt bråket, så da var det ikke så interessant nederst på beite lenger. Kanskje han trodde det var matutdeling også.

Men han ble like skuffet som resten av gjengen, ingen matutdeling til han heller.

Fin god kosegutt som kom for å få klødd seg litt.

Før Ask fikk mat og tur ble det en runde opp til de andre sauene som gikk på beite i skaukanten. De måtte jo sjekkes daglig de også.

Vi var observert lenge før vi nådde fram til gjerdet.

De skjønte nok ikke hvorfor vi kom, men de forventet i det minste ikke noe kraftfor så det ut til.

Når alt så bra ut gikk vi ned til gården og la i vei langs veien så Ask skulle få sjekket ut noen grøftekanter. Tok stoppen i noen bekker for drikke og avkjøling. Det ble en snau times tur på han om dagen, så jeg tror han hadde ei ganske grei ferieuka han også. Han ble kjempeglad da jeg kom i alle fall.

Takk for tilliten denne uka, så håper jeg bonden og bondekona fikk senket skuldrene og slappet av litt på ferie før sankingen starter igjen.