Skautur

Det er ganske mange spennende lukter på andre siden av gjerdet. Men Bella gjør ingen antydning til å hoppe over gjerdet, det hadde hun fint klart om hun ville det. Det er så kjekt med et inngjerdet område når det er båndtvang ellers. Så varmt som det var i sommer, så er det forholdsvis svalt blant alle buskene i havna.

Det er litt trist at man kjenner den litt skarpe høstlufta allerede. Særlig på morgenen og når sol har gått ned på kvelden. Det er sånn at man må kle på seg litt for å sitte på verandaen om kvelden. De lange varme sommerkveldene tok en brå slutt. 

Det er ikke bare temperaturen som indikerer at høsten nærmer seg. Det nærmer seg veldig raskt tresking også. Og når en har tresket kønnet, da er det høst da. Håper ikke det blir for kaldt i fjellet når jeg og Bella skal på ferietur. Jeg har ingen planer om piggdekk liksom.

Blåbærene må sjekkes på disse tider og en må være rask for å få en liten smak før disse her har rensket tua for det meste.

Her er det ikke mange igjen.

Blåbærene er gode i år, forholdsvis store også.

Hyllebæra har blomstret og nå lyser de opp med bær. Rødhyll har irriterende plantesaft. Rødhyll inneholder irriterende plantesaft. Ta kontakt med Giftinformasjonen (22 59 13 00) hvis barnet ditt har spist flere enn 10 bær fra rødhyll.

Noe annet som blomstrer opp om høsten er soppen. Jeg har ikke sett noen kantareller ennå oppe i havna. De burde være rett rundt hjørnet.

Hailey setter stor pris på litt fart nå som det ikke er så varmt om dagen lenger.

Tessy har knapt tid til å stå stille for å bli tatt bilde av. I november er denne frøkna allerede ti år hun også. Om et år eller to er det ikke sikkert hun er her lenger. 

Full fart på hele gjengen når de går et annet sted enn det jeg har tenkt. Jeg roper ikke på dem, de får følge med hvor ferden går.

Humlene jobbet flittig på med å samle nektar.

Det var flere av dem nå enn sist gang jeg gikk denne runden.

Det er ikke så uhorvelig lenge til tyttebæra kan plukkes heller.

Røsslyngen blomstrer ennå.

Lurven liker ikke å bli forstyrret når han ligger å venter på at svalene skal fly inn i uthuset.

Når man titter ut

 

Det er utrolig hva man får øye på når man titter ut når man ikke bor i byen. Hjortedyr er planteetere og drøvtyggere som er tilpasset et vidt spekter av naturtyper og klimatiske forhold.

Historisk har hjortedyra «delt Norge mellom seg», med elgen i Trøndelag og Øst-Norge og hjorten på Vestlandet. Villreinen hadde fjellet over skoggrensa i Sør-Norge som sitt leveområde. Rådyr kom til Norge i siste halvdel av 1800-tallet, først i grenseområdet lengst i sør mot Sverige. De etablerte seg først og fremst i kulturlandskap og skogområder i lavlandet. I løpet av de siste 50 år har dette endret seg, og med unntak av villrein har alle arter utvidet sitt utbredelsesområde betraktelig.

Villrein var det første hjortedyret som kom til landet etter istida, og sammen med ressurser i havet var den trolig grunnlaget for de første bosetninger av mennesker i Norge. Arkeologiske funn viser at både elg og hjort hadde tilhold i Norge i steinalderen, og at de var ettertraktet som matressurs.

Bestandsutviklingen hos norske hjortedyr var beskjeden både i antall og geografisk utbredelse frem til tidlig på 1970-tallet. Ifølge jaktstatistikken ble det i 1971 totalt felt om lag 14 500 hjortedyr i Norge, mot cirka 103 000 i 2017.

Jaktloven av 1951 la grunnlaget for moderne forvaltning av hjortedyr i Norge. Gjennom senere lovendringer og stadig reviderte forskrifter har Norge i dag et regelverk som legger til rette for kunnskapsbasert og bærekraftig forvaltning av denne dyregruppen. Det innebærer blant annet arealkrav, bestandsplaner, jaktkvoter og spesifiserte fellingsløyver.

Den betydelige økningen i hjortedyrenes antall og geografiske utbredelse i Norge har flere årsaker, men målrettet og bedre bestandsforvaltning er klart en viktig del. I tillegg har trolig klimaendringer, økt skogareal og endret bruk av utmark også hatt betydning.

Representanter for hjortedyrfamilien finnes i dag på alle kontinenter unntatt Antarktis. I Australia og på New Zealand er de innført av mennesker. Naturlig finnes bare én hjortedyrart i Afrika (berberhjort, Cervus elaphus barbarus), begrenset til Atlasfjellene i nord. Ellers på det afrikanske kontinent dominerer oksefamilien.

Den vide utbredelsen av hjortedyr gjenspeiler gruppens evne til å ha tilpasset seg ulike klimaforhold og biotoper, fra Arktis og treløs tundra til tropisk regnskog. Dette forklarer også at hjortedyr i dag viser stor variasjon i størrelse, utseende, sosial atferd og fysiologisk tilpasning.

Gems weekly photochallenge #32

Sommeren eller rettere sagt juli måned var ekstremt tørr i 2018. 

Jeg bor ved elva Sogna og jeg kan ikke huske at elva noen gang har vært så lav som den var den sommeren. Vanligvis er alt fjellet på bilde dekket av vann.

Her er det vanligvis en stor brusende foss som man slett ikke skal nærme seg når elva går flomstor om våren.

Jeg gikk hele elva fra brua og opp på toppen av fossen i joggesko den sommeren.

Den muren du ser midt i bildet er ca to meter høy på enden. Dit når vannet når det er mye vann i elva. Vanligvis når elva til kanten av alle steinene.

Det året var det bare såvidt det sildret litt til tider

På det smaleste var elva ikke breiere enn at jeg kunne stå med ett bein på hver sin elvebredde.

Det var knusk tørt alle steder og alle ba vi om at det måtte regne. Og regn kom det i starten av august.

Ukens ord er Torka

Takk til Susanne som har denne fotoutfordringen gjennom året. I år er det verb. Man skal jo oversette de fra svensk før en har en viss ide om hva en skal poste bilde av. Jeg synes jeg klarer meg ganske greit jeg.

En ny stjerne på hundehimmelen

 

Min lille kosebamse, som alltid tok ting i eget tempo. Som aldri sa nei til tur eller trening, bare ting ikke hastet noe særlig. Som elsket å få være med på både biltur og sofakos. Men å ligge i senga, det ville du ikke. Nei når klokka nærmet seg åtte om kvelden sto du ved grinda i trappa og ville ned for å legge deg i buret ditt.

Vi har gjort mye gøy sammen vi og du var med på alt. Du styrte flokken av jenter med blikket til siste slutt. Det var ingen som protesterte på dine avgjørelser. Det var vel kun Ronja som prøvde seg på matskåla di, og da bare brumlet du litt nederst i magen, så var ikke det noe tema lenger.

Noe mer godmodig flat har jeg aldri sett, og jeg kommer aldri til å se det igjen noen gang heller. Med deg så er mine dager med flat coated retriever over. Nå er det bare Merethe sin Tessy som bor igjen her. Enn så lenge, hun er øyeblikkelig ti år og det er liksom det som er med flaten. Alt over er bonus. Du tok deg til rette som unghund og det ble to valper etter deg. Ei svart og ei brun tispe. 

Du var bitte liten da jeg hentet deg i Eskilstuna og vi kom hjem midt på natta. Du valgte å krabbe inn i buret ved siden av de andre flatene allerede andre natta og etter det har du elsket buret ditt. Jeg kan ikke huske at du noen gang har protestert eller ikke gjort noe jeg har bedt om. Så i dag valgte jeg å avslutte livet ditt med verdighet. Du har blitt mer og mer skrall de siste ukene, og når jeg ser at du vegrer deg for å gå trapper, hoppe inn i bil, bli med på tur i havna eller i elva. Da fikk du slippe. Høyt elsket og dypt savnet. Jeg har alle de gode minnene med meg.

Almanzas Eye-Witness

"Mounty"

25. august 2010 - 09. august 2021

Some have a lifetime

Some just a day

Love isn't anything you measure that way

Nothing is ever for ever

Forever is a lie

'Cause all we have is

Between Hello and Goodbye

Uka som gikk #31

 Ukens bil

Siden Merethe og Marius er på ferietur nordover, så ble det til at vi skulle byttelåne bil et par uker. Litt uvant å kjøre sånn bil når man er vant til en liten Opel, men Nissan er slett ikke å forakte.

 Tok litt tid å faktisk finne ut hvor jeg hadde bilen, men etter hvert så gikk det ganske greit.

Ukens dyrlege

Siden Bella skal være med på sommerferie og det var på tide med revaksinasjon, så ble det en time hos Dyrlegene i Norderhov etter jobb på tirsdag. Kjekt med en sjekk før det blir mange timer i fjellet. På mandag blir det ikke fult så hyggelig besøk der.

Ukens Wild Life 



Det gikk en ravn og trippet på jordet, de er ganske store så jeg hentet kamera for å ta bilde av den. 

Når jeg skulle zoome inn på ravnen dukket det jammen en brun sak opp i linsa. 

Ukens turer

Jeg og Helle en runde i Krokkleiva med Bella og Georg. En runde eller tre i havna med dem, etter middagen var spist. Det ble en tur med pappa rundt om hengebrua. Det ble tur ut til Veme med en overraskende regnskur. 

Ukens kino

Onsdag kveld dro jeg og Helle på kino for å se I onde dager. At ekteskapet til Lars og Lisa henger i en tynn tråd, er opplagt for dem begge. Ingenting har egentlig gått slik de hadde tenkt seg her i livet. Men en tur til familiehytta i dypet av de norske skogene slår dem begge som en anledning til å ta grep om tilværelsen, og starte på nytt. Alene. Men heller ikke dette går som de hadde tenkt. Ekteparet Lars (Aksel Hennie) og Lisa (Noomi Rapace) har for lengst lagt hvetebrødsdagene bak seg, og strever med å opprettholde ekteskapet, fasaden og ambisjonene. Lars' karriere som regissør har stagnert, og Lisa er skuespilleren som ikke lenger får noen roller. Hjemme føler Lars seg oversett, mistenker utroskap og sliter økonomisk, mens Lisa syns Lars er selvopptatt, feig og bortskjemt. 

Filmen hadde vanvittig tørr humor i ekte Atle Antonsen stil, de hadde fått med seg mange "ordtak" og andre kjente fraser. Filmen var lettere overdrevet med mange "skjulte" småting så en dro ikke på smilebåndet, men lo godt faktisk til tross for i overkant mye gørr. De to timene bare fløy av gårde liksom. 

Ukens generelle tips 

Ukas drivhusoppdatering

Om lavendelen min holder til mer enn en duftpose til vinteren skal vel holde hardt, men det er lov å håpe på at resten av stilkene kommer med blomsterknupper også.

Gulrot og tomater kjemper om plassen.

Hittil er det kun busktomatene jeg har kunnet spise av, de andre drøyer med å bli røde.

Mye jordbær kart og ennå noen blomster. Lang jordbærsesong i år.

Salat er det fortsatt veldig mye av.

Det kan virke som om sukkerertene har startet på runde nummer to.

Jungelagurk er noe jeg endte opp med fordi jeg ikke leste skikkelig på etiketten når jeg handlet planter i vår. 

Ikke veit jeg helt hvor store de skal være før de plukkes heller, men de har ikke vokst på flere dager, så da antok jeg at de var ferdige på en måte.

Det kommer mange squash også til tross for at jeg har høstet inn en del allerede.

Langs bakveggen på drivhuset fikk jeg plutselig se en squash som var mer enn stor nok for å høstes inn til middag. Den har jeg faktisk ikke lagt merke til bak alle bladene til planten.

Jungelagurken smakte faktisk veldig likt slangeagurk, men de var mye skarpere i fargen.

Sonja bærer ennå på to eplekart, så nå er det håp for at jeg snart kan få smake på egenprodusert frukt. Røde epler, veldig søte. Modner ca midten av september. Epletrær må ha pollinering av en annen sort, plant minst 2 ulike sorter i nærheten av hverandre. Så til våren må jeg kanskje kjøpe ett til, i og med at jeg har bare et plommetre ved siden av. 

Ser ut til at ingen andre enn meg har oppdaget den enslige plomma jeg ha på plometreet, så la oss håpe det fortsetter sånn.

Klarte ikke å dy meg med å sjekke hvor stor gulrota var blitt, når jeg hentet litt grasløk til eggehakket jeg skulle ha til middag. Den kan trygt stå litt til, men utrolig god smak hadde den.

Siden squashen min er rimelig produktiv kuttet jeg opp noen biter som jeg stekte litt før jeg hadde i egg og grasløken. Så var det bare å røre rundt til det ble eggehakk. Litt loff, spekeskinke og potetsalat, så ble det knall god middag iløpet av få minutter.

Det er TrädgårdsFägring som holder oversikt over hageplaner, se mange andre sine planer for deres hager 2021 hos TrädgårdsFägring.